Føler alle andre har så flinke barn…

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er mamma til en 5 åring. Hvor skal jeg begynne… Hun er veldig sta, bestemt og sjefete rundt andre barn i bhg. Hjemme også da, men det slår vi fort ned på. Hun tåler tilsnakk, men av og til blir hun veldig sint. Dette er hjemme. I bhg går det greit. Nå nylig har det vært en episode i bhg hvor hun var med noen andre barn og de oppførte seg ikke så veldig greit mot to andre barn som ville også være med på leken. Da de fikk tilsnakk og skilte de litt i andre grupper, lekte hun fint resten av dagen. Men da jeg spurte henne om hva som skjedde sa hun at andre barn fikk kjeft, ikke henne. Hun har ikke gjort noe galt liksom. Og det gjentar seg neste dag. De tegner på noe som de ikke skulle tegne på og fikk tilsnakk. Igjen mente hun at det var andre sin skyld. Ikke hennes. 
Og så er det slik at når hun får en beskjed hjemme, så må vi si ting til henne flere ganger. Hun hører ikke etter, lukker ørene eller begynner å tulle med alt mulig annet. Det resulterer i at en av oss foreldre blir oppgitt og på grensen til sint. Noen ganger eksploderer jeg. Grensene testes enormt, gjør ikke som jeg sier med det første. Prøver seg og til og med svarer frekt noen ganger. Har prøvd å snakke med henne. At sånn som dette kan vi ikke ha det… Hun sier hun skal være flink, men det skjer akkurat det samme neste gang hun får beskjed/tilsnakk. Igjen krangler vi og det er tårer og mye sinne. Jeg vet jo at barn tester grenser og sinneutbrudd er normalt. Men jeg hører hvor flinke de andre barna på hennes alder er. Da begynner jeg å lure. Hva har vi gjort galt liksom? Kan også nevne at hun den siste tiden vært veldig mammadalt. Gråter når jeg leverer i bhg, sier hun vil være hos meg osv, blir fort sint på meg, men henger på meg dagen lang. Kan ikke engang kjøre til butikken uten at hun springer med tårer i øynene og ber meg bli. Jeg vet ikke hvordan løse dette. Hun er egentlig veldig snill jente. Men den siste tiden har hun hatt veldig mange følelser på én gang og jeg kjenner det er vanskelig for meg å hjelpe henne gjennom det på en ordentlig måte. Kan noen gi noen råd, tips? Flere som har/har hatt det slik? Noe vi bør være obs på eller endre? Bli enda strengere? Bli mildere? Hva hjelper?

på forhånd takk.

hilsen slitne foreldre 

Anonymkode: 6167e...a8b

[AnonymBruker]

Kan hende du får gode råd i tråden, jeg har dessverre ikke så mange forslag til hva du kan gjøre, men ut fra hva du skriver vil jeg si du har en helt normal jentunge, om enn viljesterk, noe jeg vil si er en bra kvalitet.  Jeg ville bare fortsatt som du gjør, hun er åpenbart i en litt utrygg periode og det må få være greit, det eneste du kan gjøre er å være trygg selv og gjenta hvordan dere ønsker å ha det hjemme og i barnehagen. ‘Alle andre’ har slett ikke perfekte barn de heller. I hvert fall ikke jeg, men så har ikke mine barn en perfekt mor heller:)

Anonymkode: 6758f...3f4

[AnonymBruker]

Ungen min var også ganske vill i barnehage-tiden. Jeg tror det handler om mangel på grenser. Jeg tok ikke alle kampene, jeg ga for ofte etter for å slippe oppstyr. Man må sette seg ned med de å prøve å forklare ting, på en enkel måte. Og slå hardt ned på ting som ikke er greit.

Anonymkode: 6a897...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hei. Jeg er mamma til en 5 åring. Hvor skal jeg begynne… Hun er veldig sta, bestemt og sjefete rundt andre barn i bhg. Hjemme også da, men det slår vi fort ned på. Hun tåler tilsnakk, men av og til blir hun veldig sint. Dette er hjemme. I bhg går det greit. Nå nylig har det vært en episode i bhg hvor hun var med noen andre barn og de oppførte seg ikke så veldig greit mot to andre barn som ville også være med på leken. Da de fikk tilsnakk og skilte de litt i andre grupper, lekte hun fint resten av dagen. Men da jeg spurte henne om hva som skjedde sa hun at andre barn fikk kjeft, ikke henne. Hun har ikke gjort noe galt liksom. Og det gjentar seg neste dag. De tegner på noe som de ikke skulle tegne på og fikk tilsnakk. Igjen mente hun at det var andre sin skyld. Ikke hennes. 
Og så er det slik at når hun får en beskjed hjemme, så må vi si ting til henne flere ganger. Hun hører ikke etter, lukker ørene eller begynner å tulle med alt mulig annet. Det resulterer i at en av oss foreldre blir oppgitt og på grensen til sint. Noen ganger eksploderer jeg. Grensene testes enormt, gjør ikke som jeg sier med det første. Prøver seg og til og med svarer frekt noen ganger. Har prøvd å snakke med henne. At sånn som dette kan vi ikke ha det… Hun sier hun skal være flink, men det skjer akkurat det samme neste gang hun får beskjed/tilsnakk. Igjen krangler vi og det er tårer og mye sinne. Jeg vet jo at barn tester grenser og sinneutbrudd er normalt. Men jeg hører hvor flinke de andre barna på hennes alder er. Da begynner jeg å lure. Hva har vi gjort galt liksom? Kan også nevne at hun den siste tiden vært veldig mammadalt. Gråter når jeg leverer i bhg, sier hun vil være hos meg osv, blir fort sint på meg, men henger på meg dagen lang. Kan ikke engang kjøre til butikken uten at hun springer med tårer i øynene og ber meg bli. Jeg vet ikke hvordan løse dette. Hun er egentlig veldig snill jente. Men den siste tiden har hun hatt veldig mange følelser på én gang og jeg kjenner det er vanskelig for meg å hjelpe henne gjennom det på en ordentlig måte. Kan noen gi noen råd, tips? Flere som har/har hatt det slik? Noe vi bør være obs på eller endre? Bli enda strengere? Bli mildere? Hva hjelper?

på forhånd takk.

hilsen slitne foreldre 

Anonymkode: 6167e...a8b

Ser ut som at problemet ligger hos dere, ikke henne. Se på det jeg har uthevet i fet. 

Snakker dere bare om at hun ikke er «flink» (for et GRUSOMT! begrep å bruke om et barns følelser) eller «snill»? Eller snakker dere faktisk om følelser? For det virker virkelig ikke slik i HI. Du stiller deg jo helt utenforstående til å prøve å finne ut av følelsene hennes? Hun bare oppfører seg ikke etter malen dere har skapt for henne? 
Slik jeg leser HI oppfører hun seg jo bare slik hun ser dere oppføre dere?

Å krangle og gråte med 5-åring er helt drøyt.

Les boka Hjerteforeldre av Gottman.

Anonymkode: 41f3f...2dc

[AnonymBruker]

Kanskje forsøke cos kurs el. Gjennom kommunen?

Når du sier hun er mammadalt får jeg litt følelse at det det kan bunne i usikkerhet hos henne. Prøv å være i forkant og stabilisere andre ting rundt, så bedrer sinnet seg av seg selv?

Feks være tydelig på at du er glad i henne, prioritere henne tydelig og finne på kjekke ting hvor du er veldig tilstede. Snakke om følelser, hjelpe henne å sette ord på ting.

Finnes en del gratis webinarer om du googler litt. Lykke til:)

Anonymkode: 5df3d...b39

[AnonymBruker]

Kanskje dere har litt høye forventninger til henne? At en femåring tester grenser, ikke klarer huske beskjeder, har dårlig utviklet konsentrasjon osv er helt normalt - selv om det er slitsomt for oss foreldre 🙈😅 Jeg tror ikke dere nødvendigvis behøver å gjøre så mye, alt sånt går i faser hos barn. Snart vil dere kanskje merke bedring på mange områder og få en god periode, før det snur igjen - det er iallfall vår erfaring med vår sjuåring. 

Kan forresten varmt anbefale Hedvig Montgomery sine bøker, de har både trøstet meg og gitt meg hjelp i disse periodene hvor jeg har syntes foreldrerollen har vært i overkant vanskelig ❤️

Anonymkode: 95c60...7d6

[AnonymBruker]

Belønningsordning med klistremerker! Det er magi. Spesielt i den alderen hun er i nå. 

Anonymkode: 82bbf...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ser ut som at problemet ligger hos dere, ikke henne. Se på det jeg har uthevet i fet. 

Snakker dere bare om at hun ikke er «flink» (for et GRUSOMT! begrep å bruke om et barns følelser) eller «snill»? Eller snakker dere faktisk om følelser? For det virker virkelig ikke slik i HI. Du stiller deg jo helt utenforstående til å prøve å finne ut av følelsene hennes? Hun bare oppfører seg ikke etter malen dere har skapt for henne? 
Slik jeg leser HI oppfører hun seg jo bare slik hun ser dere oppføre dere?

Å krangle og gråte med 5-åring er helt drøyt.

Les boka Hjerteforeldre av Gottman.

Anonymkode: 41f3f...2dc

Hva mener du? Nei, klart vi sier ikke at hun ikke er flink eller snill og ikke snill dersom det hun sliter med følelsene. Og krangle og gråte med en 5 åring? Jeg gråter ikke med henne, men klart jeg blir lei av at hun aldri hører etter? 

Anonymkode: 6167e...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du? Nei, klart vi sier ikke at hun ikke er flink eller snill og ikke snill dersom det hun sliter med følelsene. Og krangle og gråte med en 5 åring? Jeg gråter ikke med henne, men klart jeg blir lei av at hun aldri hører etter? 

Anonymkode: 6167e...a8b

Hva jeg mener? Se det jeg uthevet. At dere eksploderer, kjefter og er sinte er bare følelser som kommer og biter dere i ræva. Og samtidig spør du om dere skal være strengere?

nei  dere skal finne en mer responsiv tilnærming!

Men snakker du om følelser da? Du ignorerte jo det helt i innlegget mitt.

Tuner du deg inn på henne når du skal gi en beskjed eller står du bare og roper i gangen og forventer at hun skal slippe alt for deg? 

Anonymkode: 41f3f...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kanskje forsøke cos kurs el. Gjennom kommunen?

Når du sier hun er mammadalt får jeg litt følelse at det det kan bunne i usikkerhet hos henne. Prøv å være i forkant og stabilisere andre ting rundt, så bedrer sinnet seg av seg selv?

Feks være tydelig på at du er glad i henne, prioritere henne tydelig og finne på kjekke ting hvor du er veldig tilstede. Snakke om følelser, hjelpe henne å sette ord på ting.

Finnes en del gratis webinarer om du googler litt. Lykke til:)

Anonymkode: 5df3d...b39

Hva mente du? At hun er usikker på meg mener du? Jeg vil jo ikke at hun skal føle seg usikker, jeg vil hun skal være flink å gjøre som jeg sier, som «nå må du legge fra iPaden og så skal vi på badet», «nå må du snart avslutte leken og komme til bords, det er middag» osv. sånne ting! Det blir så mye sinne og frustrasjon fordi hun må avslutte det hun holder på med og være med meg på noe. Stelle oss før barnehagen, spise eller andre ting. Hun får beskjed i god tid før hun skal slå av tv eller iPad og svarer at «ok mamma». Men når jeg sier at tiden er ute er det plutselig verdens undergang.

Anonymkode: 6167e...a8b

[AnonymBruker]

Og hvis dere foreldre sliter med å kontrollere deres egne følelser (du skriver at det noen ganger ender med at du eksploderer og at det er mye tårer og sinne) så kan jeg anbefale appen «litt sint». 

Jeg er av den typen som egentlig er veldig tålmodig, men så er det noe oppførsel hos barna som får meg til å føle at jeg har null kontroll og er en udugelig mor. Det trigger masse angst og vanskelige følelser hos meg og da har jeg flere ganger eksplodert. Jeg tenker barn vanligvis har godt av å se at foreldre også kan bli sinte, men ikke på den måten.  Jeg innså at jeg måtte ha hjelp med å takle dette, og foreløpig har denne appen gjort susen ❤️

Anonymkode: 95c60...7d6

[AnonymBruker]

Alt du beskriver kunne passet til min 5-åring, men jeg kunne skrevet et like langt innlegg om hennes gode egenskaper. 
for meg høres det ut som dere bruker mye energi på det negative, snakker og roser dere barnet for det som er bra?

F eks er det en strålende kvalitet for et barn å vite hva hun vil og være bestemt på det, fremfor å tilpasse seg alt og alle. 
Og du sier hun lekte fint resten av dagen, bruk heller tid på å snakke om hvorfor det ble bedre senere enn å kjefte over den ene gangen som gikk skeis😉

Anonymkode: fe04f...5e4

[AnonymBruker]

Jeg synes trådtittleen din er urovekkende nok i seg selv. At du bare fokuserer på at hun ikke er «flink». Dette handler om dere som foreldre, så burde heller stått «føler alle andre gjør en så god jobb med barna sine» - om dere skal komme dere ut av situasjonen og mønsteret dere har havnet i.

Håper dere gjør som AB over skrev og tar et cos-kurs, før dere ødelegger selvtilliten til jenta helt 

Anonymkode: 41f3f...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mente du? At hun er usikker på meg mener du? Jeg vil jo ikke at hun skal føle seg usikker, jeg vil hun skal være flink å gjøre som jeg sier, som «nå må du legge fra iPaden og så skal vi på badet», «nå må du snart avslutte leken og komme til bords, det er middag» osv. sånne ting! Det blir så mye sinne og frustrasjon fordi hun må avslutte det hun holder på med og være med meg på noe. Stelle oss før barnehagen, spise eller andre ting. Hun får beskjed i god tid før hun skal slå av tv eller iPad og svarer at «ok mamma». Men når jeg sier at tiden er ute er det plutselig verdens undergang.

Anonymkode: 6167e...a8b

Dette er helt normalt. Hun ønsker å gjøre som hun får beskjed om, men hun klarer det ikke. Hun er bare fem år og har ikke utviklet den viljestyrken som skal til for å legge fra seg det hun synes er gøy. Før det kan skje uproblematisk må hjernen modnes og hun må lære det.

Anonymkode: 95c60...7d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva jeg mener? Se det jeg uthevet. At dere eksploderer, kjefter og er sinte er bare følelser som kommer og biter dere i ræva. Og samtidig spør du om dere skal være strengere?

nei  dere skal finne en mer responsiv tilnærming!

Men snakker du om følelser da? Du ignorerte jo det helt i innlegget mitt.

Tuner du deg inn på henne når du skal gi en beskjed eller står du bare og roper i gangen og forventer at hun skal slippe alt for deg? 

Anonymkode: 41f3f...2dc

For å være helt ærlig med deg, så sliter jeg litt med å takle frustrasjonen hennes innimellom. Vi snakker om følelser hele tiden. «Nå ser jeg at du ble litt sint fordi… « jeg godtar at hun får en følelse, men jeg klarer ikke å lede henne gjennom den følelsen. Hva gjør man? Ja, jeg eksploderer av og til. Fordi ingenting virker. Står ikke i gangen og roper nei, går helt bort til henne, gir henne en klem eller et kyss på kinnet og spør hva hun ser på (hvis hun ser på iPad) eller hva hun tegner hvis hun tegner osv. Deretter forteller jeg henne hva vi skal gjøre osv. hun får 5 minutter på å forberede seg på en overgang. Men når tiden er ute, da koker det. Og jeg sliter med å hjelpe henne. Hva skal jeg gjøre liksom? Når hun begynner å sparke rundt seg i sofaen fordi hun frustrert?

Anonymkode: 6167e...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes trådtittleen din er urovekkende nok i seg selv. At du bare fokuserer på at hun ikke er «flink». Dette handler om dere som foreldre, så burde heller stått «føler alle andre gjør en så god jobb med barna sine» - om dere skal komme dere ut av situasjonen og mønsteret dere har havnet i.

Håper dere gjør som AB over skrev og tar et cos-kurs, før dere ødelegger selvtilliten til jenta helt 

Anonymkode: 41f3f...2dc

Jeg tror det ble en misforståelse. Var kanskje dårlig formulert. Men ja. Føler andre sine barn «oppfører» seg bedre da. At de gjør som foreldrene sier. Og er snille med andre barn i barnehage/skole. Jeg føler hun er en villbass av og til. Helt ustyrlig. Kan finne på å knuse ting, sparke i leker osv. Og gjøre det med vilje! 

Anonymkode: 6167e...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Alt du beskriver kunne passet til min 5-åring, men jeg kunne skrevet et like langt innlegg om hennes gode egenskaper. 
for meg høres det ut som dere bruker mye energi på det negative, snakker og roser dere barnet for det som er bra?

F eks er det en strålende kvalitet for et barn å vite hva hun vil og være bestemt på det, fremfor å tilpasse seg alt og alle. 
Og du sier hun lekte fint resten av dagen, bruk heller tid på å snakke om hvorfor det ble bedre senere enn å kjefte over den ene gangen som gikk skeis😉

Anonymkode: fe04f...5e4

Jeg kjeftet ikke på henne for noe av det hun gjorde i bhg. Dette har de tatt opp med de i bhg. Jeg ville bare at hun skulle fortelle meg hva som skjedde. 

Anonymkode: 6167e...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For å være helt ærlig med deg, så sliter jeg litt med å takle frustrasjonen hennes innimellom. Vi snakker om følelser hele tiden. «Nå ser jeg at du ble litt sint fordi… « jeg godtar at hun får en følelse, men jeg klarer ikke å lede henne gjennom den følelsen. Hva gjør man? Ja, jeg eksploderer av og til. Fordi ingenting virker. Står ikke i gangen og roper nei, går helt bort til henne, gir henne en klem eller et kyss på kinnet og spør hva hun ser på (hvis hun ser på iPad) eller hva hun tegner hvis hun tegner osv. Deretter forteller jeg henne hva vi skal gjøre osv. hun får 5 minutter på å forberede seg på en overgang. Men når tiden er ute, da koker det. Og jeg sliter med å hjelpe henne. Hva skal jeg gjøre liksom? Når hun begynner å sparke rundt seg i sofaen fordi hun frustrert?

Anonymkode: 6167e...a8b

Jeg klarer ikke alltid lede mine unger igjennom den vanskelige følelsen heller, noen ganger har man bare ikke overskudd. Da må du puste med magen, godta at hun gir uttrykk for at hun er frustrert og jobbe med å komme deg igjennom dine vanskelige følelser uten å eksplodere. Og se om det er noe læringspotensiale til senere: er det dumt at hun får iPad etter frokosten fordi hun har vanskelig for å avslutte når dere skal ut døra? For eksempel.

 

Anonymkode: 95c60...7d6

[AnonymBruker]

Det høres ut som vår 9-åring. Om det er en diagnose eller personlighet vet jeg jammen ikke. Det jeg vet er at han er uhyre sensitiv, men samtidig uredd og ekspressiv. Det som hjelper er å ikke kjefte, stryke medhårs, skryte masse. Noen synes nok vi er for veike, men vi har prøvd den andre tilnærmingen og det blir krig. Vi sier ofte "nok er nok" også altså, men det må være helt tydelig og ikke anklagende. Å miste ansikt er det verste han vet. Det virker til at det blir bedre. 

Anonymkode: 62aa2...0a5

[AnonymBruker]

Men hva gjør dere når deres barn får sinneutbrudd? Eller at de blir lei seg for noe? Kan dere gi meg noen eksempler her som jeg kan prøve med datteren min? Jeg vil at hun skal ha det bra. Men også at hun skal respektere den grensen som ble satt. Uten å måtte bruke en time på å komme oss ut døren eller gjøre noe

Anonymkode: 6167e...a8b