Er jeg hjernevasket/manipulert/avhengig?

[AnonymBruker]

Ja. Skal prøve å fatte meg i korthet selvom det er så ekstremt mye som foregår.

Jeg har et stormfullt forhold til kjæresten min over 3 år. Det er masse lidenskap, store høyder og dype daler. Han er ikke norsk, men bodd lenge i Europa, men fra en annen kultur (ikke muslim - regner med det spørsmålet kommer) 

Han er fantastisk når han er fantastisk, en stor idiot når han er idiot. Uansett hva som skjer så er han alltid offer. Aldri er noensinne noe hans feil. Og det har vært grunnen til veldig mange av våres krangler. 

Jeg elsker han høyt. 

Jeg har også visst i kanskje ett års tid nå at han har ei dame på vent i hjemlandet sitt som er meningen han skal gifte seg med og også få barn med, dette er som han sier "hans kultur". Denne damen vet visstnok også om meg. Iflg han er det meg han elsker og meg han vil ha en fremtid med, denne andre dama er bare noe han "må gjøre" og synes derfor veldig "synd" på seg selv som er "tvungen" til å gjennomføre dette.. 

Nå som alt dette nærmer seg, han skal reise og gjennomføre dette, har det bare sagt stopp i meg. Vi hadde en kjempe krangel og jeg ba han velge - meg eller henne. 

Og istedenfor å forstå hvorfor jeg føler som jeg føler (hele situasjonen er jo helt syk!) så er han sint på meg fordi jeg ble veldig ufin i krangelen (jeg sa mye stygt.. men dette har bygd seg opp over tid..) 

Jeg har ingen å prate med dette om, ingen av mine vet dette, er tydeligvis flere av kameratene hans som har kone i hjemlandet mens norske dama ikke har noen anelse så "jeg burde være glad han er ærlig mot meg".. 

Hvorfor i helsike finner jeg meg i dette? Hadde jo aldri i verden akseptert noe slikt før, men føler meg så sugd inn i forholdet, all kjærligheten og lidenskapen, men også usikkerhet og redsel for fremtiden. Barna våres er inkludert (han har barn fra før her og samme har jeg) og alle går så bra sammen og mine barn elsker han, foreldrene mine elsker han, vennene mine elsker han og det er så utrolig vanskelig å gi slipp! 

Herregud, det er jo helt på trynet.. 

Anonymkode: 28eba...600

[PM75]

Fortelle familien og vennene dine sannheten om at han skal gifte seg med en annen, så tipper jeg de ikke synes han er like fantastisk lenger. 

[AnonymBruker]

Han er nok presset av sin familie til å gifte seg ellers støtes han ut. Det er mest sannsynlig dette presset fra familien som har gjort at han inntar offerrollen.

Tror kanskje han håper at du skal si eller gjøre noe som gjør han trygg på at du er der hvis han mister sin familie? Hva med å snakke om dette? Spør og grav. 

Er familien indisk?

 

PM75 skrev (7 minutter siden):

Fortelle familien og vennene dine sannheten om at han skal gifte seg med en annen, så tipper jeg de ikke synes han er like fantastisk lenger. 

Så ufølsomt. Da mister hun han i alle fall. 

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Han kjenner meg bedre en noen annen. Alt mellom oss kommer veldig naturlig. Jeg har snakket med familien hans så jeg vet at jeg ikke er noen hemlighet.

Jeg skulle ønske jeg var storsinnet nok til å bare akseptere dette. Jeg har barn, jeg er ikke ute etter ekteskap. 

Han er livredd jeg skal gå fra han når han reiser til hjemlandet sitt, og jeg har sagt at jeg føler det er en "tidsfrist" på forholdet vårt. 

Det jeg egentlig er aller mest redd for er at han skal velge meg bort, jeg vet det høres sykt ut. Men at jeg er plan B. Men nå vet jeg at i ca 1-2 mnd per år er han en annen dames mann. 

Føler meg helt sinnsyk, og skammer meg over situasjonen, samtidig som jeg ikke klarer å bare gå.. 

Anonymkode: 28eba...600

[PM75]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Så ufølsomt. Da mister hun han i alle fall. 

Anonymkode: f56c0...f66

Ufølsomt??? Hensikten er at hun skal kunne leve livet sitt til det fulle, uten å være med en mann hun må dele med en annen kvinne. Og hvis familie og venner kjenner sannheten, så vil hun få nødvendig støtte og backup av dem. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det jeg egentlig er aller mest redd for er at han skal velge meg bort, jeg vet det høres sykt ut. Men at jeg er plan B. Men nå vet jeg at i ca 1-2 mnd per år er han en annen dames mann. 

Men hvorfor svarer du ikke på dette med å snakke med han om dette?

Høre om det er et alternativ å bryte mes familien dersom du er der for han?

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor svarer du ikke på dette med å snakke med han om dette?

Høre om det er et alternativ å bryte mes familien dersom du er der for han?

Anonymkode: f56c0...f66

Det er ingen alternativ for han å bryte med familien uansett hva. Jeg har snakket opp og i mente med han om dette.. 

Anonymkode: 28eba...600

[AnonymBruker]

PM75 skrev (2 minutter siden):

Ufølsomt??? Hensikten er at hun skal kunne leve livet sitt til det fulle, uten å være med en mann hun må dele med en annen kvinne. Og hvis familie og venner kjenner sannheten, så vil hun få nødvendig støtte og backup av dem. 

Ja, men hvorfor ikke heller satse på at hun ikke må dele han, enn at hun skal gå vekk fra han?

Jeg hadde en venninne som ble presset til å gifte seg med en fra sin kultur. Stakkaren kom til et fremmed land, hun var kun opptatt av sin egen kjæreste. Til slutt ga familien hennes etter og lot henne skille seg.

Er det virkelig mer riktig å føye foreldre som vil presse mennesker til å gifte seg, enn det er å gjøre opprør mot det?

Jeg sier nei.

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ingen alternativ for han å bryte med familien uansett hva. Jeg har snakket opp og i mente med han om dette.. 

Anonymkode: 28eba...600

OK, da misforstod jeg. 

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

Å ikke kunne ta kritikk og skylde på deg er en manipulasjonsteknikk. Egoet hans er viktigere enn dine følelser.

Hadde jeg vært deg ville jeg gått i terapi og funnet ut hvorfor jeg holdt ut med dette. Uten trygghet og tillit har man ingenting. 

Anonymkode: 1b4c5...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å ikke kunne ta kritikk og skylde på deg er en manipulasjonsteknikk. Egoet hans er viktigere enn dine følelser.

Hadde jeg vært deg ville jeg gått i terapi og funnet ut hvorfor jeg holdt ut med dette. Uten trygghet og tillit har man ingenting. 

Anonymkode: 1b4c5...e7d

Det kalles medavhengighet.

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

Dette har nok blitt avtalt lenge før "min tid" 

Pga. covid har han heller ikke vært i hjemlandet på veldig lenge.

Han har vært gift her tidligere og har barn med ei norsk dame, de har vært sammen i mange år, og hun har visstnok godtatt dette.

I et sekund tenker jeg at "jaja, dette klarer jeg" og i neste tenker jeg at "hva fadern holder jeg på med??" Tenker at snart blir jeg sprø. Skal jeg vite at nå han mannen jeg elsker sex med nykona mens jeg venter på han hjemme? Mens nykona vet at når han er hjemme er han sammen med meg? Det er bare helt surrealistisk.. 

Jeg vet med sikkerhet at han er redd for å miste meg - oss, men jeg er heller ikke viktig nok. 

Anonymkode: 28eba...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kalles medavhengighet.

Anonymkode: f56c0...f66

Det løser jo ikke noe å ha navnet. Du må grave i mekanismene i deg som gjør at du faller inn i slike mønstre. 

Anonymkode: 1b4c5...e7d

[Tuba]

TS det virker jo som dere har flere problemer enn at han skal gifte seg med en annen? Vil du virkelig utsette deg for dette? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det løser jo ikke noe å ha navnet. Du må grave i mekanismene i deg som gjør at du faller inn i slike mønstre. 

Anonymkode: 1b4c5...e7d

Nei, jeg må ikke det. TS må det.

Men begynner hun å lese om medavhengighet er det nok en del som faller på plass.

«Medavhengighet er en sykdom, eller en sykdomsliknende tilstand, som blir skapt når et menneske lever nært et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det.»

https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/medavhengighet-overdrevet-omsorg-kan-bli-skadelig/

Ofte har dette sine røtter i oppveksten hvor man var vant med å sette egne behov etter noen andre sine. Man klarer derfor ikke se at de er minst like viktig som andres behov, og «feilvurderer» disse. Dermed klarer man ofte ikke komme seg bort.

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

Tuba skrev (1 minutt siden):

TS det virker jo som dere har flere problemer enn at han skal gifte seg med en annen? Vil du virkelig utsette deg for dette? 

Jeg har skrevet dagbok over det siste året. Over kranglene våres, over usikkerheten og alt det gode. Jeg leste gjennom den i dag, og tenkte at om jeg var en objektiv leser hadde jeg syntes at jeg var utrolig naiv og dumsnill, og hadde dette vært ei venninne hadde jeg rådet henne til å gjøre det slutt. 

Jeg vet ikke om jeg er svak. Jeg tenker at nå er det nok. Så sier han noe, eller jeg husker noe fint han har gjort (fordi han gjør mye fint også) så er jeg rett tilbake, og tenker at "puh, godt jeg ikke ga opp helt enda, kan jo være det blir bra til slutt". Og jeg vet det er utrolig dumt av meg. 

Anonymkode: 28eba...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg må ikke det. TS må det.

Men begynner hun å lese om medavhengighet er det nok en del som faller på plass.

«Medavhengighet er en sykdom, eller en sykdomsliknende tilstand, som blir skapt når et menneske lever nært et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det.»

https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/medavhengighet-overdrevet-omsorg-kan-bli-skadelig/

Ofte har dette sine røtter i oppveksten hvor man var vant med å sette egne behov etter noen andre sine. Man klarer derfor ikke se at de er minst like viktig som andres behov, og «feilvurderer» disse. Dermed klarer man ofte ikke komme seg bort.

Anonymkode: f56c0...f66

Takk ❤️

Jeg skal sjekke opp i dette. 

Anonymkode: 28eba...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vet med sikkerhet at han er redd for å miste meg - oss, men jeg er heller ikke viktig nok. 

Anonymkode: 28eba...600

Tror nok at du kunne ha vært viktig nok dersom du faktisk hadde gått. Man må ofte vise at man er villig til å gå, at man faktisk drar, før andre virkelig kjenner frykten. 

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk ❤️

Jeg skal sjekke opp i dette. 

Anonymkode: 28eba...600

Godt.

Foreslår du tar kontakt med fastlegen og forteller om situasjonen der. Du har barn så det er et argument for at du bør få hjelp raskt. Mulig hun kan få deg inn hos en terapeut eller ta noen samtaler inntil du får en time. Eventuelt om du benytter en privat psykolog. Men det å lese om dette og tenke gjennom oppvekst og senere opplevelser/relasjoner og «hvorfor du er blitt som du er blitt» kan uansett være nyttig i forkant av en hver slik terapi. 

Anonymkode: f56c0...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror nok at du kunne ha vært viktig nok dersom du faktisk hadde gått. Man må ofte vise at man er villig til å gå, at man faktisk drar, før andre virkelig kjenner frykten. 

Anonymkode: f56c0...f66

Dette gjorde jeg faktisk i et tidligere forhold. Han var ikke klar et ordentlig forhold. Festet hele tiden, var borte flere dager i strekk, løy og var utro (vi var veldig unge) Moren hans rådet meg til å "skremme" han ved å slå opp. Men da var jeg så lei av hele sulamitten så jeg gikk fra han på ordentlig. Dette er nå 15 år siden. Enda prøver han å få meg tilbake, og har ikke hatt et eneste seriøst forhold siden..

Anonymkode: 28eba...600