Er det feil å presse partner litt på barneønske?

[AnonymBruker]

Vi er over 35 begge og det begynner å haste mener jeg. Vært sammen snart et år men ikke bodd sammen. Han vil vente til vi har bodd sammen men stund mens jeg vil prøve snart da jeg mener det kan ta tid å bli gravid grunnet alder. Han tenker det kommer til å gå meget fort. Vi var enige om at barn var ønskelig fra før vi begynte å date. 
 

Vi har nettopp begynt å snakke om tidsperspektiv. Vi snakker om å flytte sammen i løpet av neste år. Jeg må flytte til han og må da få meg jobb osv. det vil si at prosessen før prøving kommer til å ta tid og er rett og slett redd for at det blir for sent. Ønsker ikke gjøre det slutt heller, er så glad i han og vi har det bra sammen. 
 

Men lurer på hva jeg kan gjøre for at han skal forstå at det faktisk kan bli for sent for min del. Barn er mitt største ønske i livet 😔

Anonymkode: ea337...b71

[AnonymBruker]

Skjønner det er en vanskelig situasjon, men det er neppe lurt å presse han dersom dere ikke har bodd sammen en gang. Er kanskje greit uansett å finne ut om dere er kompatible sammen i hverdagen også før dere tar et så stort skritt som å få barn? Er det noen mulighet for deg å flytte tidligere? Du skriver over 35, men det er litt forskjell på om du nylig har fylt 35 eller om du er 39 -40 år. Du kan dra på fertilitetsutredning for å sjekke hvordan det står til også, ikke at det er noen garanti men da har du i alle fall en pekepinn. 

Anonymkode: 481df...aeb

[Hippogriff]

Faktisk litt uenig med den over, siden man faktisk løper en risiko for at det kan bli for seint. Og dersom han ikke vil før det blir for seint for deg, er realiteten at ventingen koster deg muligheten du hadde for å bli mamma. Derfor mener jeg du kan være tydelig på at du trenger en avklaring, og at den avklaringen ikke bare gjelder OM han vil ha barn med deg, men også når det skal skje. Er svaret svevende eller alt for langt ut i tid, kan du ta et valg ut fra det. 

[Voksenmann]

Forstår jo at han vil vente til dere har bodd litt sammen. Ikke et urealistisk krav fra hans side.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke imot at man kan presse en partner på dette sånn prinsipielt, for det er faktisk et svært viktig behov - for de fleste ett av de aller viktigste, om ikke DET viktigste, i livet - og vi kvinner har faktisk en annen tidshorisont enn menn. Og om en mann vil være sammen med oss, og få barn med oss, så MÅ han faktisk forholde seg til denne tidshorisonten. Vi som kvinner løper også en mye større risiko om det skulle bli vanskelig - tiden kan ha løpt ut for oss - mens han kan finne seg en ny, om savnet etter barn blir for stort. Derfor er jeg veldig uenig med de som mener at man aldri skal presse, for det er ikke alltid at det finnes noe reelt alternativ. 

MEN når det er sagt, så synes jeg mannen her har et godt poeng. Dere burde prøve å bo sammen først. Og dere har ikke vært sammen lenge. Men han kan ikke bare si at det kommer til å gå fort, han må være klar over at han med dette øker sjansene for at dere kommer til å trenge hjelp, komplikasjoner, det tar tid osv. Han bør vite risikoen, og ta inn over seg at denne risikoen er mye større for seg å ta. Samtidig har dere vært sammen så kort tid, at du liksom ikke kan kreve noe ennå, og du kan ende opp med å skremme ham bort.

Og så skal det siers, at når du først er såpass sent ute som du er, så er jo ikke dette bare partneren sin feil. Jeg hadde også et stort ønske om barn, men jeg begynte "å stresse" med det da jeg var 26, for jeg ville tross alt rekke 2-3 barn før 35-årsgrensa og mulighetene kunne reduseres. Nå ligger jo noe av skylda hos "samfunnet" som forteller kvinner at de har så utrolig god tid, og at barn i 20-åra, da kroppen vår er på topp, nærmest er uansvarlig.

Men så vil jeg også berolige deg, og si at de fleste kvinner over 35 blir gravide rimelig fort, men hører bare mye om de som ikke får det til. Det er store sjanser for at du får oppfylt ønsket ditt!

Kanskje du kan, som noen foreslår, fremskynde flytteprosessen? Er du på hormonell prevensjon, kunne du sluttet på den, og fått han til å gå med på kondom en stund så kroppen din får stabilisert seg først? Da blir han kanskje fortere klar for å prøve også  

Du kan jo også tenke på om det er noen andre forberedelser du kan gjøre: gå ned i vekt, spise sunnere, trene mer, stresse ned, alt som kan forberede deg best mulig å øke dine sjanser for høy fertilitet?

Lykke til

 

Anonymkode: 6ea7e...6f8

[AnonymBruker]

Synes det er helt feil 

Anonymkode: ea095...51f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner så utrolig godt hvilke følelser du sitter med TS, men samtidig - i din situasjon ville jeg nok bodd sammen med kjæresten i alle fall i 3-4 måneder før jeg startet prøving. Bare for å se hvordan dere funker i hverdagen, som par. Som en annen over her skriver, det er også forskjell på om du nettopp har blitt 35 eller er ca. 40.

Når det gjelder press, så tenker jeg litt "press" i form av å være ærlig og tydelig med sine ønsker er innafor. Men samtidig balansere det og ikke mase og tjase. Her i huset er vi i en lignende situasjon. Jeg og samboer er i midten av 30åra. Vi har vært sammen lenge, men av ulike årsaker har vi ikke begynt prøvingen. Jeg måtte til slutt legge litt press på mannen. Si at "hvis vi skal ha barn, kan vi ikke vente lenger". Jeg måtte være 100% åpen og ærlig. Jeg la fram alt av tanker og ønsker på bordet. Og jeg ga samtidig han anledning til å komme med sine tanker - og han fikk noen uker på seg til å fordøye det hele og gjøre seg opp en mening. Long story short, vi kom fram til at vi skal prøve fra x dato.

Så jeg tenker at en god samtale eller to er viktig uansett, der dere begge tør å være ærlige med hverandre. Kanskje du kan flytte inn til ham litt tidligere? Kan dere møtes på halvveien, på et eller annet vis? 

Anonymkode: 4a9e1...54a

[AnonymBruker]

Når det er så viktig med barn så

er det jo et alternativ å dra til Danmark og ordne det der, og så kan han se om han vil være i deres familie etterhvert. Nå blir du jo sittende og vente og kaste bort tid. 

Anonymkode: 16b0a...23d

[Kristin70]

Jeg ville forsøkt å fremskynde flytteprosessen. Jeg forstår at du må flytte inn til han og få deg ny jobb, men hvorfor kan du ikke begynne denne prosessen nå? 

[AnonymBruker]

Bo sammen først! Det er ganske viktig at dere vet at dere fungerer sammen i hverdagen før dere får barn sammen! Selv om jeg forstår at du stresser litt. Vi bodde sammen i 8 måneder før vi bestemte oss for å slutte med prevensjon, jeg ble gravid den første måneden og var 37😊 

Anonymkode: dabcc...f50

[AnonymBruker]

Du er 35. Tiden er ikke på din side. Hvis du ikke gjør grep og kanskje presser litt på, så risikerer du å gå glipp av sjansen til å bli mamma. Da må du nesten avveie hva som er viktigst for deg.

Anonymkode: 62843...c01

[Daria]

Jeg skjønner at du føler at klokka tikker, men jeg ville aldri gått inn for å bli gravid uten å ha bodd sammen en stund først og sett at dere faktisk funker sammen. Målet er vel å etablere et stabilt familieliv, ikke bare bli gravid koste hva det koste vil?

[AnonymBruker]

Nei, tiden går, jeg ble gravid på flekken når jeg var 27, etter 2 mnd med barn to da var jeg 29, nå har vi lyst på ett barn til jeg er 33 Mnd med prøving, mens i dag, bedre lykke neste mnd da

så det er allerede vanskeligere

Anonymkode: d0c2e...1f5