AnonymBruker Skrevet 31. august 2021 #1 Skrevet 31. august 2021 Min datter er blitt tenåring og forfengelig. Hun har alltid vært slank og aktiv, er atletisk bygd. Flott jente. Men i det siste har hun begynt å spise svært lite. Sier hun er mett osv. Før hadde hun god apetitt, spiste normalt/godt hver dag. Hun har noen venninner som er veldig spedbygd og tynne, naturlig for dem, mødrene er også slik, men min datter har en annen fasong, ikke veldig smal, men helt normal og slank. Jeg bekymrer meg veldig over dette. Har selv hatt spiseforstyrrelser i ungdommen og vet hvor ødeleggende det kan være. Men jeg vet også at det hjelper lite hva foreldre sier, og at masing er det verste. Men hva skal jeg gjøre da? For å unngå at dett utvikler seg? Anonymkode: a3601...d7d
AnonymBruker Skrevet 31. august 2021 #2 Skrevet 31. august 2021 Kontakt helsesøster på skolen 🌞 Dette er dessverre ikke helt uvanlig, så de har ofte god kompetanse. Anonymkode: 267c6...a30 3
AnonymBruker Skrevet 31. august 2021 #3 Skrevet 31. august 2021 Støtter forslaget over, eventuelt gå til fastlegen og få henvisning til BUP og det ikke gir seg. Jeg er selv vokst opp med en mor med spiseforstyrrelser og det er en forferdelig sykdom. Anonymkode: 7e0b4...0f0 2
AnonymBruker Skrevet 31. august 2021 #4 Skrevet 31. august 2021 Har det startet nylig, eller har dette pågått over lengere tid? Hvis dette er helt nytt, ville jeg snakket med henne om viktigheten av å få i seg nok næring, og hva næringsstoffer gjør for kroppen hennes. Om du er bekymret for at hun har et problematisk forhold til mat og kropp, ta gjerne kontakt med helsesøster eller fastlege. Anonymkode: e9583...ac7 2
AnonymBruker Skrevet 1. september 2021 #5 Skrevet 1. september 2021 Jeg støtter å ta det opp med noen raskt for hjelp. Jeg husker at mamma prøvde å gi beskjed til psykologen min (fikk hjelp for noe helt annet), noe han ikke tok alvorlig. Jeg tror virkelig at dersom noen andre enn mamma tok det alvorlig før jeg var 25 kg undervektig, så hadde jeg ikke trengt å kjempe mot sykdommen så lenge som jeg hadde gjort. Mitt tips er: forsøk å finne helsepersonell som tar det alvorlig helt i begynnelsen, og prøv å gå uten datteren din i starten, hun skal aldri få høre at hun ikke er "tynn nok" til å fortjene mat. Jeg tenker med grøss på legene som feide meg bort fordi jeg ikke var sykelig tynn (null å si at jeg hadde rast ned i vekt og at jeg nesten ikke spiste. Jeg var i midten av normalområdet da jeg startet, så ble ikke alvorlig undervektig med en gang liksom) Anonymkode: e6bd8...a42 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå