Barna vil bo mest hos meg

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd fra andre som har vært i samme situasjon. Gjelder to tenåringer som i mange år har bodd 50/50 hos meg og barnefaren. Nå vil de bo mest hos meg og det er blant annet på grunn av ny kjæreste som bor hos faren. Vi bor begge i samme område så det er uansett lik vei til skolen og venner osv. Men er litt usikker på reaksjonen fra far når jeg legger frem dette ønsket, da han også ønsker å se barna så ofte som mulig. Barna er også bekymret for at han skal bli lei seg. Noen som har vært gjennom dette og kan dele noen erfaringer og råd?

Anonymkode: 40ecb...e10

[AnonymBruker]

Synest ungdommen må si det til sin far selv. Om far er i mot, kan dei bare utsette å reise til far med 1 dag ekstra for  hvert samvær og se hva som skjer da.

Anonymkode: 37525...d80

[AnonymBruker]

De er tenåringer og deres stemme skal ha vesentlig vektlegging (les: de bestemmer omtrent)

 

Hvordan har far vært tidligere når det kommer til samvær og fleksibilitet? 

Anonymkode: 3da81...52b

[AnonymBruker]

Spør far om det er greit at de, i en periode, er mest hos deg. Fortell hva de har sagt, og spør hva han tenker. Kanskje det er noe han kan forandre på slik at de trives bedre? Syns de skal slippe å si det selv. De kan heller snakke med ham etter dere har snakket sammen. Da får han tid til å tenke på det, og forhåpentligvis ta hensyn til deres ønsker. Si at de er redd for at han blir lei seg..

Anonymkode: 553dc...11b

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, to tenåringer og en 12-åring. Vi skilte lag da yngste var 2. De har aldri hatt 50/50, men vi har samarbeidet godt, og vært fleksible. Erfaringen her er at de gradvis har vært mer og mer hos meg. Dette har mye å gjøre med at det er jeg som har fulgt opp i ukedagene, og dermed føles det mer "hjemme" her. Far har også ofte prioritert bort tid med barna til fordel for jobb og egne interesser, så da har det bare dabbet av på en måte.. Jeg har ikke tatt det opp som tema, og presser heller aldri på for at de skal dra til far. De skal slippe dårlig samvittighet, og de skal heller ikke føle seg uønsket hos meg! Her må far steppe opp hvis han ønsker å se ungdommene sine mer, og det synes jeg kanskje din eks også burde gjøre. Men det er selvsagt opp til han. Ikke ta på deg noe ansvar for det, men oppfordre ungdommene til å si det selv. 

Anonymkode: 2a78d...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synest ungdommen må si det til sin far selv. Om far er i mot, kan dei bare utsette å reise til far med 1 dag ekstra for  hvert samvær og se hva som skjer da.

Anonymkode: 37525...d80

De kan ta det opp selv selvsagt, men de synes det er vanskelig. Vi har en god dialog og synes det blir feil å evt trosse fars ønsker, hvis det viser seg at han synes det er veldig leit at de vil tilbringe mindre tid hos han.

Anonymkode: 40ecb...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De er tenåringer og deres stemme skal ha vesentlig vektlegging (les: de bestemmer omtrent)

 

Hvordan har far vært tidligere når det kommer til samvær og fleksibilitet? 

Anonymkode: 3da81...52b

Har sjelden vært noe problem tidligere i forhold til det å være fleksibel. De er også veldig klar over det selv at deres mening skal vektlegges, og det er jeg jo enig i. Når det kommer til stykket kan det godt være at faren egentlig synes en løsning der de er mer hos meg er greit, men jeg tror allikevel han kommer til å ta beskjeden nokså tungt. Kan jo forestille meg selv hvordan det ville vært hvis de kom til meg og sa at de ville være mindre hos meg (= mindre sammen med meg).

Anonymkode: 40ecb...e10

[AnonymBruker]

Dere som er «fleksible», hvordan gjør dere det med barnebidrag?

Anonymkode: df47d...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spør far om det er greit at de, i en periode, er mest hos deg. Fortell hva de har sagt, og spør hva han tenker. Kanskje det er noe han kan forandre på slik at de trives bedre? Syns de skal slippe å si det selv. De kan heller snakke med ham etter dere har snakket sammen. Da får han tid til å tenke på det, og forhåpentligvis ta hensyn til deres ønsker. Si at de er redd for at han blir lei seg..

Anonymkode: 553dc...11b

Det er forsøkt noen ganger å ta opp hva som skal til for at de trives bedre hos far, men det har ikke gitt noen resultater. I tillegg er det nok også situasjonen med hans nye samboer som de opplever som krevende, spesielt i den alderen de er i nå..

Anonymkode: 40ecb...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre barn, to tenåringer og en 12-åring. Vi skilte lag da yngste var 2. De har aldri hatt 50/50, men vi har samarbeidet godt, og vært fleksible. Erfaringen her er at de gradvis har vært mer og mer hos meg. Dette har mye å gjøre med at det er jeg som har fulgt opp i ukedagene, og dermed føles det mer "hjemme" her. Far har også ofte prioritert bort tid med barna til fordel for jobb og egne interesser, så da har det bare dabbet av på en måte.. Jeg har ikke tatt det opp som tema, og presser heller aldri på for at de skal dra til far. De skal slippe dårlig samvittighet, og de skal heller ikke føle seg uønsket hos meg! Her må far steppe opp hvis han ønsker å se ungdommene sine mer, og det synes jeg kanskje din eks også burde gjøre. Men det er selvsagt opp til han. Ikke ta på deg noe ansvar for det, men oppfordre ungdommene til å si det selv. 

Anonymkode: 2a78d...1b1

Det er jo en avtale at de skal være 50/50 hos hver og dette har vi overholdt i alle år. Så det har aldri vært slik at de ikke kan komme til han fordi han prioriterer andre ting. Men de opplever likevel å bli prioritert vekk når de først er der, da både til fordel for jobb, egne turer og spesielt til fordel for hans samboer. Siden vi har hatt en slik fast rytme på det så blir det veldig unaturlig om de plutselig ikke skulle dra til han som avtalt, uten at vi hadde snakket om det på forhånd.

Anonymkode: 40ecb...e10

[AnonymBruker]

Så vidt jeg har forstått ut fra samtaler på familievernkontoret er det ganske vanlig at tenåringer i større grad ønsker seg et fast bosted. Hvis det i tillegg ikke fungerer så bra hos far, er det jo ikke så rart at de vil være mest hos deg. Ungdommenes synspunkter skal tillegges stor vekt. Du kan jo evt be om en time på familievernkontoret hvis det er lettere å ta det opp med en nøytral tredjepart til stede.

Anonymkode: 3d9f5...8bb

[Mooza]

Du kan jo be han ta en prat med dem, og fortelle i korte trekk hva ungdommen har gitt uttrykk for ( uten å nevne kjæreste) 

Jeg kjenner meg veldig igjen i at ungene i barndommen villig dro til far, og når de så blir ungdommer, så vil de i større grad "ha fred". De ønsker ikke i like stor grad å rette seg etter de voksne sine ønsker. De har sitt eget som blir mer viktig. 

Jeg synes forslaget over om familievernkontor er bra, men siden dere sikkert har en kommunikasjon allerede, så kan det være greit å gi et varsel. Jeg ville nok utfra min situasjon med far snakket med han først. Men det må du jo vurdere selv, hvor eventuelt lydhør far er. Ungene vil vel gjerne helst at du skal rydde opp uten innblanding.... 

 

[AnonymBruker]

Dette har jo mye med hvor gamle barna er. 
Ungdommen her i huset får lov å bestemme sjøl hvor lenge han vil være hos far og mor pr samvær. 
Det handler litt om at han har flere kompiser her hos mor, og han ble lei av å pendle annenhver uke. 
Ungdommer trenger å knytte vennskap og ha kontakt med vennene sine 

Anonymkode: 56735...34e

[Mooza]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det er forsøkt noen ganger å ta opp hva som skal til for at de trives bedre hos far, men det har ikke gitt noen resultater. I tillegg er det nok også situasjonen med hans nye samboer som de opplever som krevende, spesielt i den alderen de er i nå..

Anonymkode: 40ecb...e10

Da må du fortelle dem sannheten. Dette er noe de er nødt til å uttrykke selv. Du kan informere far, og du kan få til et møte med familievernkontoret hvis far setter seg på bakbena, men de må selv fortelle sine ønsker. Du kan informere dem om de har mer rettigheter angående selvbestemmelse mht ønske om bosted nå som de blir eldre. Det gjelder jo andre veien også, hvis de ombestemmer seg.

Hvis det gjentatte ganger har blitt tatt opp som et tema at de ikke trives så godt hos far uten at det har gitt resultater, så er vel det en naturlig utvikling, sånn rent bortsett fra at de også har blitt eldre og dermed føyer seg inn i statistikken av ungdommer som i større grad vil ha et hoved- hjem å forholde seg til.