"Tatt på senga" av datter.

[AnonymBruker]

Vært i et forhold som har nå vart i 20 år. Vi er begge i 40 årene.  Jeg har ikke hatt annet enn vennskapsfølelser overfor min mann de siste årene og det har nok også ført til at jeg har fått følelser for en annen. Jeg traff han tilfeldig på en sosial sammenkomst og jeg har aldri før blitt så fort betatt av en annen før. Vi har truffet hverandre flere ganger gjennom felles venner. Vi vet begge to at det er noe spesielt mellom oss men pga at jeg er i et forhold så har vi aldri gått lenger enn å prate sammen. Dette har vart i 2 år . Min mann er livredd for å miste meg og mener dette går over og at det beste er at vi er en familie uansett. Dette sliter hvirkelig på meg nå. Vi har det helt ok sammen og med barna bortsett fra at jeg ikke klarer å være særlig intim lenger.  Her om dagen spurte min datter på 15 meg rett ut.    " Hvorfor er du sammen med pappa når du ikke elsker han? Jeg ser det jo "   Ble helt satt ut og nå aner jeg ikke hva som er best lenger . Er redd for å ødelegge familieidyllen samtidig som jeg vet at forholdet ikke kan fikses og bli som før. Tror også barna kommer til å få det tøft dersom hus må selges og de skal bo i 2 hjem. Han har råd til å sitte med huset men ønsker det ikke dersom jeg går sier han. Jeg har ikke råd til å beholde huset om vi skulle ende med å skilles . Har ikke lyst å rive barna bort fra deres trygge hjem heller men samtidig ønsker jeg å være lykkelig igjen. Huff. Vanskelig dette. 

Anonymkode: b5a3e...123

[AnonymBruker]

Så barna skal heller læres opp til at man bli i ulykkelige forhold? 

Anonymkode: 3b33b...518

[AnonymBruker]

Jeg voks opp med foreldre som burde vært skilt. Det jeg sitter igjen med, er null tro på kjærlighet og at ekteskap IKKE fungerer. 

Du aner ikke hvor mye du og mannen din ødelegger for datteren deres ved å fortsette å være i et forhold som ikke er et forhold... 

Anonymkode: b50d5...ef9

[Lorieen]

Ikke lær barna dine at dette er kjærlighet, ts.

[AnonymBruker]

Du har to valg. Bli eller gå. Bli- bør du jobbe med deg selv, forholdet og finne tilbake til gnisten. 

Anonymkode: 6e48b...0aa

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med foreldre som ikke elsket hverandre. Så de aldri klemme, kysse eller vise kjærlighet og omsorg for hverandre. Det har påvirket meg veldig. Og nå som vi er godt voksne, så holder de fortsatt sammen fordi far er avhengig av mor, og mor ønsker ikke at vi godt voksne barn skal være vitne til at far går til grunne om de skilles. 

Synes det er idiotisk. Mor ville skilles da vi var små, men bestemte seg for å stå i det for barna (og vi alle fikk angst av hvor anspent hjemmet alltid var). Og når vi barna nå er godt voksne, så blir hun fordi hun vil ikke at voksne mennesker skal måtte forholde seg til en far som ikke takler å stå alene. Mor finner alltid nye grunner til å ikke gå og skape et lykkelig liv for seg selv.

Resultatet er at verken jeg eller mine søsken besøker de særlig ofte. Jeg liker å holde meg unna så mye som mulig uten å virke uhøflig.

Anonymkode: 5e5bc...af2

[AnonymBruker]

Hvilke tiltak har dere forsøkt for å finne tilbake til gnisten og forelskelsen? 

Synes mannen din det er greit at du har intime samtaler med mannen du lyster etter? Tillater du at han gjør det samme med en kvinne han er seksuelt tiltrukket av? Er du ikke redd for at disse distraksjonene kan være til hinder for utviklingen av ditt og din manns ekteskap og seksuelle samliv? 

Anonymkode: f5704...3f6

[AnonymBruker]

Gjør du og mannen din hyggelige ting sammen for å pleie forholdet? Eller er dette forbeholdt din nye venn?

Du velger selv hvilke følelser du ønsker å dyrke.

Anonymkode: b7cd3...947

[AnonymBruker]

Alfor mange par gjør dette. De lærer barna at forhold skal være ulykkelige. Datteren din vil du skal være lykkelig. Hun vil ha en mor og far som er lykkelige. Huset får så være. Dere blir lykkelige hver for dere. Du har allerede en kjærlighet som venter på deg. Du er heldig. Selg huset, og skill dere,  slik at mor, far og barna blir lykkelige. Det er det rette. Du hørte hva datteren din sa

Anonymkode: 6c070...1ab

[AnonymBruker]

Altfor mange folk som tydeligvis går for fort inn i forhold og mener at forelskelse er det eneste som betyr noe. Så brenner de seg og finner en annen og så sliter den andre som er igjen.

Det gresset man vanner holder seg grønt.

I det tilfellet her synes jeg synd på mannen din som dessverre må se deg flytte ut og dele opp hjemmet, men det er vel for de beste parter. Forhåpentligvis er ditt nye forhold like bra som det du tror det blir 😌 

Anonymkode: 17ebe...de2

[Tiuren]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Så barna skal heller læres opp til at man bli i ulykkelige forhold? 

Anonymkode: 3b33b...518

Ja, de kan jo læres opp til å jobbe for forholdet. Og de kan læres opp i å holde det man lover og ta ansvar.... 

[OlsenHansen]

Hvordan går det i det hele tatt an å miste følelsene for partner etter 20 år? Høres ut som de aldri var der til å begynne med. Eventuelt er det bare spenningen med ny mann som tvinger seg frem og ødelegger for den gamle.

[AnonymBruker]

Du skriver jo at dere har det greit sammen og er venner, så hvorfor dyrker du fortsatt forholdet til denne andre mannen dersom du ønsker å være «lykkelig» i nåværende forhold og ikke ønsker å splitte opp hjemmet?

Den eneste måten forholdet ditt til mannen din kan vokse er dersom fu kutter kontakten med den andre mannen fullstendig. Gi det litt tid. Dersom følelsene fortsatt er like sterke etter et år med NULL kontakt så kan du vurdere å gå, og ta opp igjen kontakten med den andre mannen. Hvis ikke så har du fått svaret ditt; Det er bare en dum forelskelse, fordi du kjeder deg i ditt nåværende forhold. 

Anonymkode: dfa45...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg voks opp med foreldre som burde vært skilt. Det jeg sitter igjen med, er null tro på kjærlighet og at ekteskap IKKE fungerer. 

Dette skjedde med meg også. Oppveksten hjemme var til tider helt forferdelig med isfronter på begge kanter, blandet med en far som fortvilet prøvde og feilet.

Min mor forlot faren min lenge etter at jeg flyttet ut. Hun giftet seg på ny i en alder av 61, og nå har hun vært en stormforelsket tenåring i 7 år. 

Har tenkt flere ganger at dette skulle du gjort langt tidligere mamma.

Anonymkode: cbd03...5e5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette skjedde med meg også. Oppveksten hjemme var til tider helt forferdelig med isfronter på begge kanter, blandet med en far som fortvilet prøvde og feilet.

Min mor forlot faren min lenge etter at jeg flyttet ut. Hun giftet seg på ny i en alder av 61, og nå har hun vært en stormforelsket tenåring i 7 år. 

Har tenkt flere ganger at dette skulle du gjort langt tidligere mamma.

Anonymkode: cbd03...5e5

Hvis moren din hadde vært smart hadde hun sikkert ikke valgt faren din i utgangspunktet. 

Anonymkode: 17ebe...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vært i et forhold som har nå vart i 20 år. Vi er begge i 40 årene.  Jeg har ikke hatt annet enn vennskapsfølelser overfor min mann de siste årene og det har nok også ført til at jeg har fått følelser for en annen. Jeg traff han tilfeldig på en sosial sammenkomst og jeg har aldri før blitt så fort betatt av en annen før. Vi har truffet hverandre flere ganger gjennom felles venner. Vi vet begge to at det er noe spesielt mellom oss men pga at jeg er i et forhold så har vi aldri gått lenger enn å prate sammen. Dette har vart i 2 år . Min mann er livredd for å miste meg og mener dette går over og at det beste er at vi er en familie uansett. Dette sliter hvirkelig på meg nå. Vi har det helt ok sammen og med barna bortsett fra at jeg ikke klarer å være særlig intim lenger.  Her om dagen spurte min datter på 15 meg rett ut.    " Hvorfor er du sammen med pappa når du ikke elsker han? Jeg ser det jo "   Ble helt satt ut og nå aner jeg ikke hva som er best lenger . Er redd for å ødelegge familieidyllen samtidig som jeg vet at forholdet ikke kan fikses og bli som før. Tror også barna kommer til å få det tøft dersom hus må selges og de skal bo i 2 hjem. Han har råd til å sitte med huset men ønsker det ikke dersom jeg går sier han. Jeg har ikke råd til å beholde huset om vi skulle ende med å skilles . Har ikke lyst å rive barna bort fra deres trygge hjem heller men samtidig ønsker jeg å være lykkelig igjen. Huff. Vanskelig dette. 

Anonymkode: b5a3e...123

Ja, du må gjøre den samme avveiningen som tusenvis av andre kvinner menn i langvarige forhold. Det er nok veldig få par som etter 20 års samliv, ikke har kjent på dette. Krisen kommer jo typisk når man når panikkalderen (45-50).

Anonymkode: b95ac...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis moren din hadde vært smart hadde hun sikkert ikke valgt faren din i utgangspunktet. 

Tja, har fått inntrykket av at de var svært lykkelige før barna (altså jeg) ble født og før faren min fikk en jobb med 60 timers uker.

Anonymkode: cbd03...5e5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så barna skal heller læres opp til at man bli i ulykkelige forhold? 

Anonymkode: 3b33b...518

HI har vært i et forhold i 20 år, hvorav kun de siste to eller tre årene har vært preget av ‘vennskapsforhold’. Mener du virkelig at 18 års godt ekteskap og to års vennskap klassifiseres som ulykkelig? Jeg tror både du og datteren til HI, og muligens HI selv, trenger en virkelighetsorientering. 

Anonymkode: 57a27...c27

[AnonymBruker]

For en komplett idiot du er ts som virkelig ser gresset på den andre sida som noe grønnere. Du kommer til å få deg en vond overraskelse i det virkelige liv når du kaster i bakken en mann som gjør alt for deg. Kanskje er dette midtlivs krise ? Hvorfor ikke snakke med familievern for din families skyld og gi det en sjanse den veien? Så blir det enklere å ta et ærlig valg. Da mener jeg ærlig med deg selv, for det virker ikke som du egentlig aner hva du vil. 

Anonymkode: 6475c...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette skjedde med meg også. Oppveksten hjemme var til tider helt forferdelig med isfronter på begge kanter, blandet med en far som fortvilet prøvde og feilet.

Min mor forlot faren min lenge etter at jeg flyttet ut. Hun giftet seg på ny i en alder av 61, og nå har hun vært en stormforelsket tenåring i 7 år. 

Har tenkt flere ganger at dette skulle du gjort langt tidligere mamma.

Anonymkode: cbd03...5e5

Jeg har lignende erfaring. Har aldri sett min forelder så lykkelig noensinne, og det på 6. året. 
 

Mine foreldre var ulykkelige sammen. De lærte oss barna å være kalde med sitt fravær av kjærlighet. Det ødela mange år for meg.

Anonymkode: 18c57...5a3