Brått og brutalt dumpet av samboer. Noen som kan hjelpe meg med å forstå?

[AnonymBruker]

Før noen svarer noe her: ja, jeg jobber med å komme over han. Men det er vanskelig å komme over noe man ikke finner noen forklaring på. Og husk at når folk er i en sårbar situasjon slik jeg er nå, så gjør det ingenting noe bedre å være spydig. Så prøv å svare med litt forståelse for min situasjon. Jeg har vært på KG i noen år så vet hvor ond folk kan være her inne. En trenger ikke være spydig for å hjelpe noen med å forstå noe. 
 

Jeg og min kjæreste kjøpte leilighet for ikke så lenge siden, vært sammen i flere år. Jeg trodde han var drømmemannen min, mannen i mitt liv, og skrøt av han til kollegaer og venner. Prøvde å gjøre alt for at vi skulle ha det hyggelig sammen. For litt siden dumpet han meg bare, brått og brutalt, helt uten forvarsel. Han hadde aldri tatt opp noe med meg som antydet noe som helst om at han ikke hadde det bra i forholdet. Men da han dumpet meg sa han ting som at vi ikke passet sammen hvis han skulle leve det livet han ville leve, at han hadde ansvar for for mye hjemme, etc (noe som kjentes veldig urettferdig da det var nettopp dette jeg prøvde å samarbeide med han om, men fikk ikke noe samarbeid tilbake, han bare tok over alle oppgavene i stedet for å samarbeide om å dele på dem). Da vi ble sammen sa han at han trengte en som kunne snakke om tanker og følelser. Men han delte aldri noe med meg. Jeg prøvde hele veien alt jeg kunne å tilpasse meg han, samarbeide om et godt samliv. Men han sa aldri noe, og alt han sa da han dumpet meg var ting jeg aldri hadde hørt et snev av før. Rett før han skulle reise bort på jobb i to uker, sa han at han ikke ville reise men bare være sammen med meg, og avtalte besøk hos mine foreldre til jul.

Da han dumpet meg etter å ha vært borte i to uker, sa han at han var ferdig med meg og hadde gått videre. Han har sagt flere ganger (når jeg har spurt) at han ikke har møtt en annen. Jeg kan ikke forstå, eller klare å tro på, hvordan man liksom bare kan bestemme seg for å ikke elske noen mer og være ferdig med vedkommende på to uker? 

Er det noen som har noen forklaring på dette som gir noen som helst mening? Jeg kommer ikke frem til noe annet enn at han må ha møtt en annen, og så bestemt seg mens han har snakket med venner/familie om dette mens han var borte. Og så klarer jeg ikke å stole på at han er ærlig med meg om følelsene sine nå, når han tydeligvis ikke har vært det tidligere. Han mener at dette har vært en prosess for han, men han har ikke antydet noe annet før bruddet enn at det bare skulle være oss to og at vi skulle finne ut av ting sammen. 
Han er i midten av 30-årene btw. Vi har ikke barn. 

Kom gjerne med innspill dersom dere har opplevd lignende, eller har vært i min eks sine sko selv. 

Anonymkode: 57a79...6ee

[Guppy88]

Hvis dere eier bolig sammen, er det en del praktiske ting dere er nødt til å fikse sammen.

Jeg ville ha benyttet en av disse anledningene til å si (rolig og kaldt, uten gråt og lange innledninger) at du trenger å forstå hvorfor for å gå videre, og at du synes han skylder deg dette etter tiden deres sammen.

Hvis han velger å ikke fortelle, er det ikke noe du kan gjøre med det. Da må du bare anta at han enten gikk alt for langt med deg uten å ha de rette følelsene, eller at han har gjort noe så stygt mot deg at han slo opp, men likevel er for skamfull til å være ærlig om det.

[AnonymBruker]

Er dere jevngamle?

Jeg har et (tidligere) vennepar som minner litt om dette. De har vært tilsynelatende lykkelige - ifølge henne har alt vært bra også, før han plutselig annonserte at det var over. Han er bestevenn med svogeren min, som har fortalt at det faktisk ikke var noen andre involvert. Det var fullstendig over fra hans side, uten annen forklaring at han ikke så for seg fremtiden med henne. Hun var rett og slett ikke den rette.

Utad så kan jeg jo se noen forskjeller hos dem som par, som gir mening. De møttes utenlands, og da tror jeg man møtes på litt 'andre premisser'. Man ser liksom ikke personen så tydelig som man gjør i sitt, eller deres, hjemland. Han er også en intellektuell person som trenger en stimulerende partner. Det er ikke noe galt med hans eks, men jeg tror ikke de matcher der. Men dette er altså bare ett eksempel. 

Det er nok bare han som har svaret på dette, dessverre. Det har nok vært ting han har tenkt på, og så har han måttet manne seg litt opp for å ta beslutningen. Du kan si, som nevnt over, at du gjerne vil vite for å legge det bak deg. Han kan skrive det i et brev om han ønsker, og du lover å ikke svare, bare lese. 

Anonymkode: c6dc4...691

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du kommer til å få noe svar du slår deg til ro med. Han vil ikke være sammen med deg, uavhengig av årsak. Og jeg regner med at du nå ser at han verken er drømmemannen eller mannen i ditt liv.

Anonymkode: e1903...bd7

[CorvusCorax]

Noen kan bruke år før de klarer å bryte, så selv om det kom brått på for deg - kan han ha vurdert brudd over lengre tid. 

Det er ikke annet å gjøre enn å godta, sørge og ta vare på deg selv. Selv om det ikke føles sånn nå, så vil det bli bedre etter hvert. ❤️

 

[AnonymBruker]

Så han sa han mistet følelsene for deg? Da er jo det forklaringen, dessverre.

At han aldri deler er dessverre vanlig hykleri. Min eks var tydelig på at kommunikasjon var det viktigste i forholdet. Men han sa lite, og i tillegg var han så dårlig på seriøse samtaler (diskusjoner om å flytte sammen, planlegge ferier, barn, hans egen angst for situasjoner, etc.) at jeg til slutt ble redd for å ta opp ting med ham, ettersom han en gang gjorde det slutt pga. et seriøst spørsmål og i tillegg ellers hadde totalt emosjonell nedsmeltning av andre diskusjoner, hvor hver diskusjon om noe hørtes så grusomt ut for ham at det hørtes ut som han skulle gjøre det slutt igjen. Liv og lærdom, som sagt - ikke alle har det integrert.Man skal ikke høre på hva folk sier, men heller registrere hva de gjør.

Anonymkode: 58997...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er det noen som har noen forklaring på dette som gir noen som helst mening?

Ut fra det du skriver så må det eneste være dette; 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

han hadde ansvar for for mye hjemme, etc (noe som kjentes veldig urettferdig da det var nettopp dette jeg prøvde å samarbeide med han om, men fikk ikke noe samarbeid tilbake, han bare tok over alle oppgavene i stedet for å samarbeide om å dele på dem). Da vi ble sammen sa han at han trengte en som kunne snakke om tanker og følelser. Men han delte aldri noe med meg. Jeg prøvde hele veien alt jeg kunne å tilpasse meg han, samarbeide om et godt samliv.

Det virker som om han har vært tydelig på hva han ønsker seg, men at han av noen grunn ikke får dette til med deg.

Hvorfor aner jeg ikke.

Det eneste hintet kan kanskje være at du har tilpasset deg mye. Vet av egen erfaring at dersom jeg skal åpne opp for noen eller samarbeide greit med noen, så må det være noen med en like solid ryggrad som meg, så man har noe å henge snora mellom, om du skjønner hva jeg mener. Hvis ikke blir typisk alt hengende på meg, fordi jeg ikke tør slippe tak.

Det at han tar over alt og ikke åpner opp for deg, gir meg en vibb om at det kan ha vært sånn han følte det. 

Anonymkode: 71bad...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så han sa han mistet følelsene for deg? Da er jo det forklaringen, dessverre.

Det er alltid en grunn til at man mister følelser. Ofte en som har med tillit eller respekt å gjøre. 

Anonymkode: 71bad...ce2

[AnonymBruker]

Guppy88 skrev (26 minutter siden):

Hvis dere eier bolig sammen, er det en del praktiske ting dere er nødt til å fikse sammen.

Jeg ville ha benyttet en av disse anledningene til å si (rolig og kaldt, uten gråt og lange innledninger) at du trenger å forstå hvorfor for å gå videre, og at du synes han skylder deg dette etter tiden deres sammen.

Hvis han velger å ikke fortelle, er det ikke noe du kan gjøre med det. Da må du bare anta at han enten gikk alt for langt med deg uten å ha de rette følelsene, eller at han har gjort noe så stygt mot deg at han slo opp, men likevel er for skamfull til å være ærlig om det.

Enig i denne. 

Anonymkode: 71bad...ce2

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom et samlivsbrudd som kom «ut av det blå». Han sa plutselig en dag at han ikke orket mer og flytter ut på dagen. Han følte ting var vanskelig på jobb/med familien /økonomien etc. Men han sa ingenting i tiden før bruddet som gjorde at jeg kunne hjelpe/fikse. For han fikk samtidig et godt øye til ei Anna, og så gikk det som det gikk.. (han nekter for at han var utro, han mener de traff hverandre 2 uker etter bruddet, men jeg fikk i ettertid påvist klamydia , og mener noe anna). 
 

Alle mine venninner/venner som har skilt seg har det skjedd nesten på samme måte: helt plutselig. De får gjerne beskjed om at det er de det er noe galt med, og så får typen(e) ny kjæreste/samboer nesten med en gang..  (som om de lå klare rundt hjørnet liksom)

Anonymkode: 59d02...816

[AnonymBruker]

Menn går skjeldent sånn plutselig ut av et forhold viss han ikke har noen å gå til.  

Anonymkode: 0335e...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært gjennom et samlivsbrudd som kom «ut av det blå». Han sa plutselig en dag at han ikke orket mer og flytter ut på dagen. Han følte ting var vanskelig på jobb/med familien /økonomien etc. Men han sa ingenting i tiden før bruddet som gjorde at jeg kunne hjelpe/fikse. For han fikk samtidig et godt øye til ei Anna, og så gikk det som det gikk.. (han nekter for at han var utro, han mener de traff hverandre 2 uker etter bruddet, men jeg fikk i ettertid påvist klamydia , og mener noe anna). 
 

Alle mine venninner/venner som har skilt seg har det skjedd nesten på samme måte: helt plutselig. De får gjerne beskjed om at det er de det er noe galt med, og så får typen(e) ny kjæreste/samboer nesten med en gang..  (som om de lå klare rundt hjørnet liksom)

Anonymkode: 59d02...816

Men altså, spiller det noen rolle?

Man hadde ikke fått følelser for noen andre hvis man hadde vært fornøyd der man var. 

Anonymkode: 71bad...ce2

[AnonymBruker]

Eksmannen min kom med separasjonspapirer ut av det blå. Han nektet å snakke om det, og ville bare snakke om skifte, salg av leilighet osv.

Dette er ti år siden, og jeg vet fortsatt ingenting om hvorfor. Via bekjente vet jeg at han ikke hadde ei ny dame i bakhånd. Regner med han bare mistet følelser for meg uten å skjønne det helt selv? Og at det ble for vanskelig å si det til meg, han snakket aldri om noe.

Du må nesten bare regne med å ikke få vite. Det går over, selv om det er veldig frustrerende. 

Anonymkode: b8999...255

[AnonymBruker]

Jeg vet om en mann som nettopp gikk ifra sin kjæreste (vært sammen i tre år pg planla å kjøpe hus sammen. Var til og med på visning.). Grunnen var at han egentlig ikke ønsket å få barn med henne. Han visste hele tiden at hun ville ha barn og han lot som om han kunne tenke seg det. Men fakta er at han bare brukte henne til å ha et forhold (for ikke å være alene) men ønsket ikke å forplikte seg til familie.. 

Så jeg kan tenke meg at noen menn gjør dette.. de blir sammen med noen uten helt å tenke langsiktig, fordi det er hyggelig å ha noen der, ha jevnlig sex osv. men når alt kommer til alt så var det ikke kjærlighet eller forpliktelse de ville vise. 

Anonymkode: 4a734...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er alltid en grunn til at man mister følelser. Ofte en som har med tillit eller respekt å gjøre. 

Anonymkode: 71bad...ce2

Nei, de kan også bare bli borte.

Anonymkode: 58997...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, de kan også bare bli borte.

Anonymkode: 58997...1e1

Vel, at det oppleves sånn er jeg ikke i tvil om. Men å si at det ikke har noen grunn er som å si at skyene beveger seg over himmelen uten grunn - bare fordi man ikke kan se den grunnen.

Anonymkode: 71bad...ce2

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og min kjæreste kjøpte leilighet for ikke så lenge siden, vært sammen i flere år. Jeg trodde han var drømmemannen min, mannen i mitt liv, og skrøt av han til kollegaer og venner. Prøvde å gjøre alt for at vi skulle ha det hyggelig sammen. For litt siden dumpet han meg bare, brått og brutalt, helt uten forvarsel. Han hadde aldri tatt opp noe med meg som antydet noe som helst om at han ikke hadde det bra i forholdet. Men da han dumpet meg sa han ting som at vi ikke passet sammen hvis han skulle leve det livet han ville leve, at han hadde ansvar for for mye hjemme, etc (noe som kjentes veldig urettferdig da det var nettopp dette jeg prøvde å samarbeide med han om, men fikk ikke noe samarbeid tilbake, han bare tok over alle oppgavene i stedet for å samarbeide om å dele på dem). Da vi ble sammen sa han at han trengte en som kunne snakke om tanker og følelser. Men han delte aldri noe med meg. Jeg prøvde hele veien alt jeg kunne å tilpasse meg han, samarbeide om et godt samliv. Men han sa aldri noe, og alt han sa da han dumpet meg var ting jeg aldri hadde hørt et snev av før. Rett før han skulle reise bort på jobb i to uker, sa han at han ikke ville reise men bare være sammen med meg, og avtalte besøk hos mine foreldre til jul.

Anonymkode: 57a79...6ee

Når han sier at han ønsker det, så sier han ikke at det er noe han selv er god på. Han sier det er noe han ønsker.

Ofte så er det sånn at man som par har noen fundamentale likheter (kjerneverdier, ønske om livsstil osv.), men noen ulikheter (personlighetstrekk). De fleste par jeg kjenner som varer har en dynamikk der de utfyller hverandre på noen punkter.

Min erfaring er at mange menn liker kvinner som er skrudd sammen litt annerledes enn dem selv på det emosjonelle plan.  Sier ikke at det gjelder alle, men han er kanskje en av mange menn som VIL være mer åpen, ærlig og følelsesmessig til stede og trenger en kvinne som 'bryter ham opp'. 

I mitt eget forhold er det litt motsatt - han er mye mer åpen og flink til å snakke om følelser enn jeg er (men jeg er blitt bedre). Var han som meg, hadde vi ikke kommet noen vei. 

Det betyr i så fall ikke at du har gjort noe feil, men kanskje at dere er ikke er en match her.

Dette er ÉN teori, ut ifra det du har skrevet. Men bare han vet svaret på dette.

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (4 minutter siden):

Når han sier at han ønsker det, så sier han ikke at det er noe han selv er god på. Han sier det er noe han ønsker.

Ofte så er det sånn at man som par har noen fundamentale likheter (kjerneverdier, ønske om livsstil osv.), men noen ulikheter (personlighetstrekk). De fleste par jeg kjenner som varer har en dynamikk der de utfyller hverandre på noen punkter.

Min erfaring er at mange menn liker kvinner som er skrudd sammen litt annerledes enn dem selv på det emosjonelle plan.  Sier ikke at det gjelder alle, men han er kanskje en av mange menn som VIL være mer åpen, ærlig og følelsesmessig til stede og trenger en kvinne som 'bryter ham opp'. 

I mitt eget forhold er det litt motsatt - han er mye mer åpen og flink til å snakke om følelser enn jeg er (men jeg er blitt bedre). Var han som meg, hadde vi ikke kommet noen vei. 

Det betyr i så fall ikke at du har gjort noe feil, men kanskje at dere er ikke er en match her.

Dette er ÉN teori, ut ifra det du har skrevet. Men bare han vet svaret på dette.

Godt innlegg.

Tenkte litt i disse banene jeg også. 

Anonymkode: 71bad...ce2

[AnonymBruker]

Det å miste følelser for noen skjer ikkke alltid over natta, og som han sier så er det en lang prosess.

Man snakker ikke om det fordi man ikke vet hva man vil, og hva man skal snakke om.

Man skjønner det først når det helt definitivt har vært kjølig en stund. 

Anonymkode: 932bf...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det å miste følelser for noen skjer ikkke alltid over natta, og som han sier så er det en lang prosess.

Man snakker ikke om det fordi man ikke vet hva man vil, og hva man skal snakke om.

Man skjønner det først når det helt definitivt har vært kjølig en stund. 

Anonymkode: 932bf...e9e

Ja, eller man håper i det lengste...

Det var jo noe der som man falt for, og dermed har man gjerne et bilde av den andre fra den tiden der, som man tenker at kan komme tilbake igjen.

Anonymkode: 71bad...ce2