Er det ikke "lov" å kjefte på barna lengre?

[AnonymBruker]

Som overskriften. Å kjefte ofte, gjør barn stresset og de kan føle mindreverdighet og skam over tid, dette har jeg lest.  Men er det sånn at vi ikke lenger kan kjefte på barna? Jeg har tre barn, og gjør hva jeg kan for å ta den pedagogiske samtalen og ikke kjefte. Men skal si det frister, og i dag klarte jeg å kjefte på sønnen min på 6 fordi han gjorde noe han ikke hadde lov til. Det han gjorde har han gjort så mange ganger før. Den gode praten preller av, situasjonsrellevant konsekvens er forsøkt. Men det hjelper lite, og i dag kom kjeften som et siste håp på at det ikke skal gjenta seg. Jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre. 

Jeg er veldig nysgjerrig på hva dere foreldre her inne mener om dette? Jeg føler meg så skyldig og som en dårlig mor når jeg føler jeg ikke har annen måte å gjøre det på. Hvordan løser dere det når dere har nådd et punkt dere føler dere har forsøkt alt, men ingenting hjelper? Veldig glad for råd og egne erfaringer. 

(ps; Han har ingen kjente diagnoser, og vi er ikke bekymret for dette)

Anonymkode: e3a57...3c4

[AnonymBruker]

Kjefter først så snakke sammen etterpå.

Velkommen til den virkelige verden

Anonymkode: 32b04...d9d

[OlsenHansen]

Frykt er en sentral del av et menneskes oppdragelse. Det må bare ikke overdrives.

[AnonymBruker]

Noen ganger må man kjefte ja. Og det er helt greit, så lenge barna også får kjærlighet og omsorg. 

Anonymkode: 30b3f...cf6

[AnonymBruker]

Poenget er jo at kjefting skaper jo bare redsel. Det har man (mange) skjønt i dag. At du kjefter en gang, vil jo ikke påvirket barnet negativt. Det kan skje den beste. Det er når det er over lengre tid, at det er farlig. Barnet blir som du sier nedbrutt og får dårlig selvbildet. Kan også utagere. Slite psykisk. 

De er såpass små, så du kan gi de korte beskjeder. Være bestemt. Det er forskjell på å være bestemt og sette grenser kontra kjefting. 

Men det er jo en tålmodighetsprøve å ha barn. De vil jo teste grenser. Sånn er det. Men stå i det, det går jo over. 

Tenk at man skal hjelpe barna på veien til å bli gode, ansvarlige voksne som har det godt med seg seg. De trenger trygge, gode rollemodeller som viser vei i en ny verden de ikke kan noenting om enda. 

Anonymkode: 85565...86b

[AnonymBruker]

Kjefter hele tida. 

Kanskje ikke HELE tida, men ofte. Spesielt når jeg må gjenta meg selv igjen og igjen. Har da prøvd pedagogiske måter å prøve å få dem til å endre oppførsel, men når det ikke trenger gjennom kjefter jeg.

Kall meg en dårlig mamma hvis du vil, men jeg ser faktisk en forskjell på mine barn og enkelte andre barn som bare skal godsnakkes med. Mine barn har mye mer respekt for voksne og innretter seg. Kjenner andre barn som tror alt er wn forhandling og får sjokk hos meg når de får høre ordet 'nei' og at jeg sier at jeg ikke forhandler om ting jeg har bestemt som den voksne og ansvarlige i huset. 

Kanskje jeg er litt gammeldags? Jeg er ikke fysisk med barna utover å løfte dem vekk fra en situasjon. Jeg prøver mange taktikker før jeg kjefter, men tror rett og slett ungene er klar over at det går wi grense, og har nå lært seg å stanse oppførselen før den grensa er nådd.

Jeg bruker også mye tid på å forklare hvorfor og hvordan ting henger sammen og hvorfor vi har de reglene vi har. Dette later det til at mange barn også mangler. Enkel kunnskap om næring i mat, giftstoffer, farer, andres følelser, respekt for andre, at de ikke er verdens navle og hvorfor alle skal tas hensyn til. Sjokkerwnde mange foreldre som gir barn regler og grenser uten å forklare årsakssammenheng.

Vi får se. Om mine barn ender opp i mer terapi enn andres. Men jeg tviler på det.

Anonymkode: a5b81...95c

[AnonymBruker]

De fleste forere kjefter en gang i blant, inklusivt meg selv. Men jeg opplever at kjefting ikke hjelper annet enn der og da. Hvis jeg feks ønsker at ungene skal bli flinkere å rydde etter seg så handler det om å lage avtaler og rutiner.

Anonymkode: 375d6...e12

[AnonymBruker]

Kjefter på ungene inn i mellom, det må til det også av og til. Tenker at det er greit at ungene lærer seg at folk også kan bli sinte, det er jo en følelse det også. 

Anonymkode: 57b27...517

[AnonymBruker]

Det er skadelig å bli kjeftet på, man kan utvikle angst og få andre psykiske plager. 

Anonymkode: b372e...9a1

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Som overskriften. Å kjefte ofte, gjør barn stresset og de kan føle mindreverdighet og skam over tid, dette har jeg lest.  Men er det sånn at vi ikke lenger kan kjefte på barna? Jeg har tre barn, og gjør hva jeg kan for å ta den pedagogiske samtalen og ikke kjefte. Men skal si det frister, og i dag klarte jeg å kjefte på sønnen min på 6 fordi han gjorde noe han ikke hadde lov til. Det han gjorde har han gjort så mange ganger før. Den gode praten preller av, situasjonsrellevant konsekvens er forsøkt. Men det hjelper lite, og i dag kom kjeften som et siste håp på at det ikke skal gjenta seg. Jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre. 

Jeg er veldig nysgjerrig på hva dere foreldre her inne mener om dette? Jeg føler meg så skyldig og som en dårlig mor når jeg føler jeg ikke har annen måte å gjøre det på. Hvordan løser dere det når dere har nådd et punkt dere føler dere har forsøkt alt, men ingenting hjelper? Veldig glad for råd og egne erfaringer. 

(ps; Han har ingen kjente diagnoser, og vi er ikke bekymret for dette)

Anonymkode: e3a57...3c4

ALLE foreldre kjefter en gang i blant. Sånn seriøst. ALLE. De som påstår at de aldri har hevet stemmen til barna sine noensinne, de lyver. 

[AnonymBruker]

Hva er egentlig å få kjeft? Pekefinger og høy stemme? Typ isteden for «det er ikke så lurt å kaste skoene og sekken fra seg på den måten fordi bla bla bla bla» så seier man «nå har jeg sakt det til deg hundre ganger!! Oppfør deg!!» ?? 
I så tilfelle så hender det jeg kjefter ja. Ikke mye eller ofte, men som andre over her skriver; det skjer som siste utvei enkelte ganger.

 

Anonymkode: cb95c...fdb

[AnonymBruker]

Hallo. Ja, det er greit. 

Anonymkode: cd5a1...c0d

[AnonymBruker]

Dere som kjefter, kjefter dere på voksne også?

Anonymkode: 4c913...2a9

[AnonymBruker]

Kjeft i vei!!

Anonymkode: d3e6d...fab

[OlsenHansen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere som kjefter, kjefter dere på voksne også?

Anonymkode: 4c913...2a9

Når det trengs, selvsagt.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere som kjefter, kjefter dere på voksne også?

Anonymkode: 4c913...2a9

Ja. Hvis noen ikke hører når jeg gir beskjed, fortsetter å gjøre noe teit etter å bli fortalt mange ganger at det ikke er greit eller bare tråkker godt over grensa eller gjør noe farlig, så kjefter jeg, uansett alder. 

Anonymkode: 0377e...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere som kjefter, kjefter dere på voksne også?

Anonymkode: 4c913...2a9

Pleier voksne å trasse, teste grenser osv?

Anonymkode: 9f3f3...13b

[AnonymBruker]

Poenget er jo uansett hvordan man snakker med barna generelt og etterpå, hvis man må kjefte En god relasjon blir ikke ødelagt av å få kjeft. Mange trenger tydelige beskjeder for å føle seg trygg på voksne. Det gjelder bare å kjefte på en god måte, til riktig tid.

 

Anonymkode: 0377e...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Pleier voksne å trasse, teste grenser osv?

Anonymkode: 9f3f3...13b

Noen gjør jo det. Kanskje de har vært vant til at alt kan forhandles om?

Anonymkode: ae834...508

[AnonymBruker]

Tror jeg også kjefter mer enn jeg burde, men det er sånn det blir, når prat ikke fungerer. (Har en jente på 10). Jeg er enig i at kjefting skaper frykt, men det er jo ulik grad der også. Man trenger ikke skrike, men å heve stemmen litt, eller snakke mer bestemt, må til noen ganger. Jeg vokste opp med banning og skriking, og drar det ikke så langt med mitt eget barn. Men det er jo helt urealistisk at jeg skal holde alle følelsene mine innesperret hele livet, når folk behandler deg dårlig, uansett om det er barna dine, venner el. Men det er forskjell på å miste det helt og å si ting bestemt.

Anonymkode: f8d75...f3e