Tar dere opp barnet og trøster i situasjonen her?

[AnonymBruker]

Hadde en situasjon med 3-åringen da vi spiste felles brødmåltid i sted med bestefaren til barnet som er på besøk hos oss. Det begynte med at barnet kastet mat på bestefaren. Jeg sa strengt i fra om at slik gjør man ikke. Han fortsatte, og jeg tok tvert i fra han matfatet da han ikke hørte etter (han var ferdig å spise).

Han ble sint og begynte å gråte. Ville jeg skulle ta han opp, slik han alltid vil når han er sint/lei seg osv. I denne situasjonen fristet det ikke å ta han opp, da han sutret fordi han ikke hørte etter eller fikk viljen sin. Jeg avviste og sa at nå skal jeg rydde av bordet og gå i dusjen. Nå sitter jeg på badet, og hører ungen er like blid igjen og leker med bestefaren.

Burde jeg tatt han opp?? Føles så utrolig feil å ta opp og trøste fordi han ikke oppførte seg, ble irrettesatt og dermed ble sint/fornærma..

Anonymkode: 5d35a...65b

[AnonymBruker]

Skal også sies at mens han gråt og var sint etterpå, forklarte jeg han hvorfor jeg tok dra han matfatet, og at man ikke kastet mat på andre.

Ts

Anonymkode: 5d35a...65b

[AnonymBruker]

Selvfølgelige trøster jeg. Barn som utagerer er de som trenger å føle seg sett og elsket. Og jeg forsøker ikke å forklare noe mens barnet gråter eller er opprørt. Da går ingenting inn uansett. Og i tillegg er jeg nøye med å ikke ydmyke barnet ved å irettesette strengt foran familie/ venner/ bekjente. Det å bli irettesatt strengt føles like ydmykende for barn som for voksne. 

Anonymkode: c6001...06d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde en situasjon med 3-åringen da vi spiste felles brødmåltid i sted med bestefaren til barnet som er på besøk hos oss. Det begynte med at barnet kastet mat på bestefaren. Jeg sa strengt i fra om at slik gjør man ikke. Han fortsatte, og jeg tok tvert i fra han matfatet da han ikke hørte etter (han var ferdig å spise).

Han ble sint og begynte å gråte. Ville jeg skulle ta han opp, slik han alltid vil når han er sint/lei seg osv. I denne situasjonen fristet det ikke å ta han opp, da han sutret fordi han ikke hørte etter eller fikk viljen sin. Jeg avviste og sa at nå skal jeg rydde av bordet og gå i dusjen. Nå sitter jeg på badet, og hører ungen er like blid igjen og leker med bestefaren.

Burde jeg tatt han opp?? Føles så utrolig feil å ta opp og trøste fordi han ikke oppførte seg, ble irrettesatt og dermed ble sint/fornærma..

Anonymkode: 5d35a...65b

nei. Han gråt fordi han var sur bare

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelige trøster jeg. Barn som utagerer er de som trenger å føle seg sett og elsket. Og jeg forsøker ikke å forklare noe mens barnet gråter eller er opprørt. Da går ingenting inn uansett. Og i tillegg er jeg nøye med å ikke ydmyke barnet ved å irettesette strengt foran familie/ venner/ bekjente. Det å bli irettesatt strengt føles like ydmykende for barn som for voksne. 

Anonymkode: c6001...06d

men herregud hva skal man gjøre når kiden kaster mat på folk da?

[Sigyn]

Jeg gir alltid kos og trøst til barnet om det ønsker det (uten å endre på avgjørelsen). Forklarer hvorfor jeg sa eller gjorde det jeg gjorde når barnet er hakket roligere og mer mottakelig. 

Å være sint, frustrert og lei seg er følelser som gjerne glir over i hverandre, min har i hvert fall ofte godt av nærhet selv når hun virker sint eller snurt. 

[Sigyn]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

men herregud hva skal man gjøre når kiden kaster mat på folk da?

Ta fra ungen maten og senere forklare hvorfor, men ikke nekte nærhet når barnet ønsker det likevel. 

[AnonymBruker]

Ville sagt rolig til barnet «ikke kast mat, hvis du gjør det må vi ta bort tallerkenen». Når ungen kaster på nytt ville jeg tatt bort tallerken og satt barnet på fanget hvis det begynte å gråte. 

Anonymkode: 19f1e...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selvfølgelige trøster jeg. Barn som utagerer er de som trenger å føle seg sett og elsket. Og jeg forsøker ikke å forklare noe mens barnet gråter eller er opprørt. Da går ingenting inn uansett. Og i tillegg er jeg nøye med å ikke ydmyke barnet ved å irettesette strengt foran familie/ venner/ bekjente. Det å bli irettesatt strengt føles like ydmykende for barn som for voksne. 

Anonymkode: c6001...06d

Hva tror du barnet lærer av det?

Anonymkode: 72862...78e

[AnonymBruker]

Sigyn skrev (3 minutter siden):

Ta fra ungen maten og senere forklare hvorfor, men ikke nekte nærhet når barnet ønsker det likevel. 

2åringer forstår ikke hva du snakker om om du ikke tar det med en gang. 2åringer glemmer situasjoner ganske fort.

Anonymkode: 72862...78e

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde en situasjon med 3-åringen da vi spiste felles brødmåltid i sted med bestefaren til barnet som er på besøk hos oss. Det begynte med at barnet kastet mat på bestefaren. Jeg sa strengt i fra om at slik gjør man ikke. Han fortsatte, og jeg tok tvert i fra han matfatet da han ikke hørte etter (han var ferdig å spise).

Han ble sint og begynte å gråte. Ville jeg skulle ta han opp, slik han alltid vil når han er sint/lei seg osv. I denne situasjonen fristet det ikke å ta han opp, da han sutret fordi han ikke hørte etter eller fikk viljen sin. Jeg avviste og sa at nå skal jeg rydde av bordet og gå i dusjen. Nå sitter jeg på badet, og hører ungen er like blid igjen og leker med bestefaren.

Burde jeg tatt han opp?? Føles så utrolig feil å ta opp og trøste fordi han ikke oppførte seg, ble irrettesatt og dermed ble sint/fornærma..

Anonymkode: 5d35a...65b

Det høres ut som om gutten din følte seg tilsidesatt under måltidet? Han fremprovoserte derfor oppmerksomhet fra deg ved å kaste mat på bestefar. 
Hadde han nettopp blitt henta i bhg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva tror du barnet lærer av det?

Anonymkode: 72862...78e

Hvis man er flink til å advare på forhånd ved å si «hvis du gjør sånn og sånn så skjer sånn og sånn» så har barnet lært mye. Det forstår at det et en konsekvens av handlingen sin. Så blir kanskje barnet frustrert på grunn av konsekvensen, men det er lov. 

Anonymkode: 19f1e...d4a

[~white lady~]

Maleficenta skrev (8 minutter siden):

nei. Han gråt fordi han var sur bare

En treåring blir ikke sur. En treåring som oppfører seg dårlig (etter de voksnes standard) er et lite barn som trenger å bli sett og bekreftet. 
 

[Maleficenta]

Sigyn skrev (7 minutter siden):

Ta fra ungen maten og senere forklare hvorfor, men ikke nekte nærhet når barnet ønsker det likevel. 

hun gjorde jo det og dermed begynte ungen å hyle

[Maleficenta]

~white lady~ skrev (Akkurat nå):

En treåring blir ikke sur. En treåring som oppfører seg dårlig (etter de voksnes standard) er et lite barn som trenger å bli sett og bekreftet. 
 

barn kan grine for ting selv om de blir sett og bekreftet

[AnonymBruker]

Jeg ville nok reagert ganske likt som deg. Synes det er greit å ikke "trøste" han for sutring. Jeg kunne nok tatt han litt på fanget, og sagt at det går bra, om han var hysterisk. 

Anonymkode: 943c7...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva tror du barnet lærer av det?

Anonymkode: 72862...78e

Håper ikke du har barn.

Anonymkode: b7f86...936

[Blomsterpotta]

Nei, barnet skal ikke trøstes i denne situasjonen. Det blir for dumt å «kjefte» for så å trøste fordi barnet ble lei seg av å få tilsnakk for noe galt han har gjort.

Jeg syns du gjorde dette helt riktig i denne situasjonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Selvfølgelige trøster jeg. Barn som utagerer er de som trenger å føle seg sett og elsket. Og jeg forsøker ikke å forklare noe mens barnet gråter eller er opprørt. Da går ingenting inn uansett. Og i tillegg er jeg nøye med å ikke ydmyke barnet ved å irettesette strengt foran familie/ venner/ bekjente. Det å bli irettesatt strengt føles like ydmykende for barn som for voksne. 

Anonymkode: c6001...06d

Takk og lov for at vi er flere som har skjønt det. Du er en god mamma.🙌🏻
 

Andre her inne bør lese seg opp på barneoppdragelse. Det har skjedd mye siden 80-tallet.🙄

Anonymkode: b7f86...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ville sagt rolig til barnet «ikke kast mat, hvis du gjør det må vi ta bort tallerkenen». Når ungen kaster på nytt ville jeg tatt bort tallerken og satt barnet på fanget hvis det begynte å gråte. 

Anonymkode: 19f1e...d4a

Da får barnet den oppmerksomheten den ønsket og vil gjøre det samme igjen neste gang. 

Anonymkode: ae9f0...c8f