Jeg vil stifte familie, men vil han?

[Rosebakken]

Noen som har vært i lik situasjon og har gode råd til hvordan å ta dette opp på best mulig måte?
Jeg må starte med å nevne at dette har vært ett tema flere ganger i forholdet våres igjennom årene,
men jeg sliter skikkelig med å skjønne hva samboeren min egentlig ønsker.

Jeg har i noen år nå følt meg veldig klar for familielivet, og sagt flere ganger at jeg kunne ønsket det.
Jeg og samboern er 26 og 28 år, og vært ilag i 8 år.
For 3 år tilbake ble vi gravid og han sa at han ikke følte seg ferdig med å leve livet,
men om jeg ønsket å beholde så støttet han meg i det. Jeg klarte ikke ta abort selv om jeg følte det var ubehagelig når han
på ett vis la ord på at han ikke ville dette. I uke 11 skjedde spontan abort, og jeg har etter det følt enda
sterkere ved å ville bli gravid. Han har vært veldig vanskelig å få ut følelsene rundt å skulle ta steget, får veldig korte svar
når jeg spør han, og nå for 14 dager siden hadde vi ett uhell med ødelagt kondom, som da resulterte i at jeg måtte kjøpe nødprevensjon , men tullet med han om vi ikke bare skulle droppe å kjøpe den og ta steget om det skulle bli noe ut av det. Da fikk jeg "Hmm, ja kanskje det ja? Usikker på om jeg føler meg klar da..". Og tullet videre, og for første gang vært noe mer positiv og humoristisk rundt tanken. Men etter det så har han vært helt hysterisk og bedd meg om å prøve på med p-piller igjen så vi har både de og kondomen som beskyttelse. Jeg tåler svært dårlig hormonprevensjon, så legene tok det av meg for 2 år siden..Jeg vil jo selvfølgelig ikke bli gravid når han ikke føler seg klar for det, noe jeg tydelig merker når han får så pækkern som han gjorde nå. Men jeg skal jo innrømme at jeg frykter tiden aldri kommer der han føler seg klar for familielivet..

Noen tanker? 

[Marai]

Kan jo hende at han er litt redd foe at du skal bli gravid og at livet som han liker det n skal bli borte . Du kan jo snakke med han om det hva han føler   ang barn osv i fremtiden.  Spørre er det skummelt . Det er jo en stor  forandringer  i livet det å bli foreldre . Mye av alene tiden blir borte

[AnonymBruker]

Ville du fortsatt vært sammen med ham om han fortalte deg at han ikke ville ha barn noen gang?

Anonymkode: 9ee07...838

[Rosebakken]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ville du fortsatt vært sammen med ham om han fortalte deg at han ikke ville ha barn noen gang?

Anonymkode: 9ee07...838

Nei, for det er noe av det største ønsket mitt i livet og dette var noe av det første jeg var åpen og ærlig om når vi startet å date!  Men, jeg vet at han også har ett stort ønske om å bli far. Dette har han nevnt flere ganger iløpet av de 8 årene ilag, men at han ikke føler seg ferdig med å leve livet. 

[AnonymBruker]

Rosebakken skrev (Akkurat nå):

Nei, for det er noe av det største ønsket mitt i livet og dette var noe av det første jeg var åpen og ærlig om når vi startet å date!  Men, jeg vet at han også har ett stort ønske om å bli far. Dette har han nevnt flere ganger iløpet av de 8 årene ilag, men at han ikke føler seg ferdig med å leve livet. 

Bare husk at du bør bli gravid i løpet av de neste ti årene. Han har minst 20 år til å bli pappa på. 

Jeg ville snakket med ham og krevd en slags plan for fremtiden. Han kan jo bare fjase det bort i ti år, han. Du har derimot en tidsfrist.

Anonymkode: 9ee07...838

[Rosebakken]

Marai skrev (9 minutter siden):

Kan jo hende at han er litt redd foe at du skal bli gravid og at livet som han liker det n skal bli borte . Du kan jo snakke med han om det hva han føler   ang barn osv i fremtiden.  Spørre er det skummelt . Det er jo en stor  forandringer  i livet det å bli foreldre . Mye av alene tiden blir borte

Ja, jeg tror det er det at han frykter forandringene i hverdagen og alt han ikke skal få tid til lenger. Når vi startet å date så var jeg ganske klar på at jeg ikke kunne se for meg ett liv uten barn, så det var viktig for meg at han ønsket barn han også, og det har han vært veldig åpen på fra dag 1 at han og har ett stort ønske om! Men, så blir jeg jo usikker da når han ennå er så redd for å ta steget..Om det noen gang vil endre seg til det bedre. Jeg vil jo helst at vi skal bli enig om å ta steget, føles helt uriktig å skulle gjøre det bare fordi det eventuelt skulle være ett uhell en gang i fremtiden

[Marai]

Rosebakken skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg tror det er det at han frykter forandringene i hverdagen og alt han ikke skal få tid til lenger. Når vi startet å date så var jeg ganske klar på at jeg ikke kunne se for meg ett liv uten barn, så det var viktig for meg at han ønsket barn han også, og det har han vært veldig åpen på fra dag 1 at han og har ett stort ønske om! Men, så blir jeg jo usikker da når han ennå er så redd for å ta steget..Om det noen gang vil endre seg til det bedre. Jeg vil jo helst at vi skal bli enig om å ta steget, føles helt uriktig å skulle gjøre det bare fordi det eventuelt skulle være ett uhell en gang i fremtiden

Jeg  hadde satt meg ned , og  snakket  sammen,  og kanskje dere kommet til enige når , eller eventuelt  skulle starte en familie.  Han er ikke helt  klar enda , da kan du spørre han om  når tenker du er klar , eller hva mere vil du gjøre før  vi kunne starte  en familie .  Jeg er klar , men jeg vetee jo på deg , og trenger jeg å vite mye tid trenger du på å være klar . Om han blir aldri klar så kanskje du må finne en annen 😕 håper da ikke det, men om det er ditt store ønske  , så mye formidle  det til han og han formidle  hans sitt ønsker før han blir en pappa en dag.   Også må du tenke  slik  , om du forsatt kan være sammen  med ham dersom  han  ikke vil være pappa .  Ikke la han  sette livet ditt på vent ^^ masse lykke  til ^^

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Bare husk at du bør bli gravid i løpet av de neste ti årene. Han har minst 20 år til å bli pappa på. 

Jeg ville snakket med ham og krevd en slags plan for fremtiden. Han kan jo bare fjase det bort i ti år, han. Du har derimot en tidsfrist.

Anonymkode: 9ee07...838

Dette! Det er nok av historier om damer som har ventet og ventet på at typen skal bli klar, han sier nja og tja og imens så går åra. Det blir slutt og så sitter hun der uten barna hun ønsket seg, mens han er etablert med en yngre dame som han får barn med. Det er ikke så uvanlig og det kan såklart være svært bittert for den det skjer med. Det må være surt å innse at det ikke var det at han ikke ville ha barn, men at han ikke ville ha barn med akkurat henne. Så, ikke bare la det skure og gå.

Lykke til, ts Dere er ikke sååå gamle, men samtidig så er det jo dumt å somle bort mange år til hvis ting egentlig ligger til rette nå. Hvorfor føler han seg ikke klar? Tror han at livet tar slutt når man blir foreldre? Det er mye som endrer seg, joda, men det er ikke slik at man må gi opp alt som er gøy.

Anonymkode: 3bfc0...bd8

[Rosatoast]

Rosebakken skrev (1 time siden):

Noen som har vært i lik situasjon og har gode råd til hvordan å ta dette opp på best mulig måte?
Jeg må starte med å nevne at dette har vært ett tema flere ganger i forholdet våres igjennom årene,
men jeg sliter skikkelig med å skjønne hva samboeren min egentlig ønsker.

Jeg har i noen år nå følt meg veldig klar for familielivet, og sagt flere ganger at jeg kunne ønsket det.
Jeg og samboern er 26 og 28 år, og vært ilag i 8 år.
For 3 år tilbake ble vi gravid og han sa at han ikke følte seg ferdig med å leve livet,
men om jeg ønsket å beholde så støttet han meg i det. Jeg klarte ikke ta abort selv om jeg følte det var ubehagelig når han
på ett vis la ord på at han ikke ville dette. I uke 11 skjedde spontan abort, og jeg har etter det følt enda
sterkere ved å ville bli gravid. Han har vært veldig vanskelig å få ut følelsene rundt å skulle ta steget, får veldig korte svar
når jeg spør han, og nå for 14 dager siden hadde vi ett uhell med ødelagt kondom, som da resulterte i at jeg måtte kjøpe nødprevensjon , men tullet med han om vi ikke bare skulle droppe å kjøpe den og ta steget om det skulle bli noe ut av det. Da fikk jeg "Hmm, ja kanskje det ja? Usikker på om jeg føler meg klar da..". Og tullet videre, og for første gang vært noe mer positiv og humoristisk rundt tanken. Men etter det så har han vært helt hysterisk og bedd meg om å prøve på med p-piller igjen så vi har både de og kondomen som beskyttelse. Jeg tåler svært dårlig hormonprevensjon, så legene tok det av meg for 2 år siden..Jeg vil jo selvfølgelig ikke bli gravid når han ikke føler seg klar for det, noe jeg tydelig merker når han får så pækkern som han gjorde nå. Men jeg skal jo innrømme at jeg frykter tiden aldri kommer der han føler seg klar for familielivet..

Noen tanker? 

Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon.

De fleste mannfolk blir jo aldri "klare" for barn og familieliv, så du får gi han et "ultimatum". Du kan ikke vente på han i ørten år, for som kvinne så blir det en dag FOR SENT å skulle prøve. Sett sterke krav til han, han er godt voksen syntes jeg. Samboeren min er også 28 år, han er mer enn klar for barn  

Endret 30. august 2021 av Rosatoast

[Rosebakken]

Marai skrev (19 timer siden):

Jeg  hadde satt meg ned , og  snakket  sammen,  og kanskje dere kommet til enige når , eller eventuelt  skulle starte en familie.  Han er ikke helt  klar enda , da kan du spørre han om  når tenker du er klar , eller hva mere vil du gjøre før  vi kunne starte  en familie .  Jeg er klar , men jeg vetee jo på deg , og trenger jeg å vite mye tid trenger du på å være klar . Om han blir aldri klar så kanskje du må finne en annen 😕 håper da ikke det, men om det er ditt store ønske  , så mye formidle  det til han og han formidle  hans sitt ønsker før han blir en pappa en dag.   Også må du tenke  slik  , om du forsatt kan være sammen  med ham dersom  han  ikke vil være pappa .  Ikke la han  sette livet ditt på vent ^^ masse

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette! Det er nok av historier om damer som har ventet og ventet på at typen skal bli klar, han sier nja og tja og imens så går åra. Det blir slutt og så sitter hun der uten barna hun ønsket seg, mens han er etablert med en yngre dame som han får barn med. Det er ikke så uvanlig og det kan såklart være svært bittert for den det skjer med. Det må være surt å innse at det ikke var det at han ikke ville ha barn, men at han ikke ville ha barn med akkurat henne. Så, ikke bare la det skure og gå.

Lykke til, ts Dere er ikke sååå gamle, men samtidig så er det jo dumt å somle bort mange år til hvis ting egentlig ligger til rette nå. Hvorfor føler han seg ikke klar? Tror han at livet tar slutt når man blir foreldre? Det er mye som endrer seg, joda, men det er ikke slik at man må gi opp alt som er gøy.

Anonymkode: 3bfc0...bd8

 

Rosatoast skrev (18 timer siden):

Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon.

De fleste mannfolk blir jo aldri "klare" for barn og familieliv, så du får gi han et "ultimatum". Du kan ikke vente på han i ørten år, for som kvinne så blir det en dag FOR SENT å skulle prøve. Sett sterke krav til han, han er godt voksen syntes jeg. Samboeren min er også 28 år, han er mer enn klar for barn  

lykke  til ^^

Tusen takk for mange gode råd og info, jeg får kvinne meg opp til en prat i helgen om det. Føler meg sterkere til å gi ett ultimatum når jeg merker at det ikke bare er noe jeg føler, men at det faktisk er noe som er viktig å ta opp. Jeg håper jeg får noe godt ut av samtalen og at jeg føler jeg skjønner mer av hva han tenker og føler..Krysser fingrene!

Tusen takk, igjen ❤️ 

[AnonymBruker]

Rosebakken skrev (40 minutter siden):

Tusen takk for mange gode råd og info, jeg får kvinne meg opp til en prat i helgen om det. Føler meg sterkere til å gi ett ultimatum når jeg merker at det ikke bare er noe jeg føler, men at det faktisk er noe som er viktig å ta opp. Jeg håper jeg får noe godt ut av samtalen og at jeg føler jeg skjønner mer av hva han tenker og føler..Krysser fingrene!

Tusen takk, igjen ❤️ 

Lykke til!

Anonymkode: 9ee07...838