Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det finnes allerede en tråd om "verste dater", tenker det kan være interessant å høre historier rundt treff og meet-ups med nettvenner o.l også. 

Dette med å møte folk fra nettet er noe jeg er ganske ferdig med kjenner jeg. Men har da noen historier. Først kan jeg komme med min "nyeste", men den også er noen år gammel nå: 

Var på et dårlig sted i livet og slet psykisk. Hang på den tiden på en chat hvor jeg ble kjent med en mann som var veldig hyggelig. Når det etterhvert viste seg at vi bodde i samme by så ble det  til at vi møtte hverandre etter å ha snakket noen uker.

Han var en fin fyr som jeg ble glad i. Var likevel ett eller annet ved ham som gjorde meg usikker. Han fortalte om ting i livet sitt som jeg stusset over. Når jeg etterhvert ble invitert hjem til han så fikk jeg enda mer den følelsen av at kart og terreng ikke stemte, uten at jeg kunne sette fingeren på hva. 

Dessverre fikk jeg ganske snart en følelse av at han hadde ønske om noe mer enn bare vennskap.  Følte at han hele tiden prøvde seg litt på meg, noe jeg syntes var ubehagelig. Når jeg var trist og trengte klem hos han så begynte han å klå meg på rumpa osv. Men jeg hadde jo blitt glad i han og vennskapet, og støtten fra han var veldig verdifull for meg. Han hadde på mange måter tatt hånden min og leid meg ut av depresjonen, og han forsikret meg om at dette kom til å gå bra. Han ble en slags farsfigur for meg. 

En dag skulle jeg ringe han angående ett eller annet, og når han svarte så trodde jeg først at jeg hadde ringt feil for det hørtes ikke ut som han. Stemmen var mørk og kald. Jeg spurte han hva i alle dager han drev med, og da sa han "jeg har lyst på f*tta di.......". Rett etterpå gikk han over til sin normale stemme igjen, lo litt og sa han bare tulla. Jeg syntes ikke det var noe morsomt og litt respektløst. 

Etter det døde det veldig ut. Var ikke så farlig for han å ikke se meg mer, han tok sjelden kontakt osv. Til jeg bare til slutt slettet hele han. Han spurte aldri hvorfor eller etterlyste meg noe særlig. Han ble fort borte. 

For min del var dette veldig trist fordi jeg ble så utrolig glad i han. Han ga meg troen på livet igjen, og jeg forbandt han med håp. Å oppdage etterhvert at her er det mest sannsynlig en som bare prøver å si og gjøre de rette tingene for å få meg til sengs, var mildt sagt sørgelig og vondt for meg. Jeg led lenge før jeg klarte å slippe han ut av hodet mitt. Men jeg tror han var en mann som løy mye, for det var mye der som ikke hang på greip... like greit å være ferdig med ham. 

 

Det var en historie fra meg. Hører gjerne deres historier og erfaringer :)

 

Anonymkode: 8d9d6...b14

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...