Å ta praten med mannen

[AnonymBruker]

Hvordan tok dere praten med mannen om det å begynne å bli prøvere, evt å slutte med prevensjon og se hva som skjer? 

Anonymkode: 42d09...0cb

[AnonymBruker]

I begynnelsen av forholdet. Jeg har lært av man ikke kan ta for gitt av mannen vil ha barn. Hvis dere derimot er enig om at det er noe dere skal ha, så ville jeg tatt den med en gang jeg tenkte jeg var klar.

Anonymkode: d2225...03f

[AnonymBruker]

Hos oss var det litt en gradvis prossess, noe vi naturlig snakket om iblant feks når venner fikk barn og sånn (begge var vel litt sånn hm vet ikke men han var litt mer på ja jeg var litt mer på en gang i fremtiden). Og på et tidspunkt så sa vel mannen noe sånn som at jeg bare måtte si ifra når jeg var klar (på en litt tullete måte vi er dårlige på seriøse samtaler) og så tror jeg bare jeg sa til ham at jeg tenkte slutte på prevansjon etter sommeren pga ellers kommer vi til å bli for gamle om det skal bli noe og han bare "å ok" og plutselig et par måneder etter prevansjonslutt var vi litt mer aktive prøvere uten at vi egentlig hadde pratet noe mer om det.

Anonymkode: 9e769...4d3

[AnonymBruker]

Vi var alltid enige om at vi skulle ha barn. Jeg ville gifte meg først. Da begynte vi å prøve etter det. Dette er jo noe man prater om kontinuerlig tenker jeg, ikke en egen prat 🤷‍♀️

Anonymkode: 21458...5d4

[AnonymBruker]

Han småpratet om barn, jeg sa at det kunne vi gjøre etter at vi ble gift. Så giftet vi oss (uten selskap) og sluttet med prevensjon. Jeg ble gravid uten problemer. Vi definerte oss aldri som prøvere.

Anonymkode: a4b26...86a

[AnonymBruker]

Takk for svar! 

Vi har selvfølgelig pratet om det. Jeg er kanskje litt dårlig til å ordlegge meg. Det har mer vært sånn prat om at "i fremtiden". Vi har vært sammen veldig lenge, og giftet oss i januar.

Han har vel vært litt mer tilbakeholden på det med barn enn jeg har, og sagt at han vil at vi skal ha barn fordi jeg ønsker å få barn, men ikke at han er imot det. Til tider har han også vært ganske entusiastisk i forhold til det å få barn, men det går som sagt opp og ned. Så selv om vi har pratet om det kontinuerlig gjennom hele forholdet har vi liksom ikke tidsfestet det. Så det jeg tenkte mer på var hvordan man tar praten om å begynne å foreslå å feks slutte med prevensjon? 

Anonymkode: 42d09...0cb

[AnonymBruker]

Jeg begynte å bli utålmodig og trengte en dato å forholde meg til. Mannen trengte tid på å fordøye. Vi avtalte en dato vi skulle begynne å prøve så begge ble fornøyd. Jeg fikk omsider et konkret tidspunkt å forholde meg til og mannen fikk en del tid på å fordøye det å bli/prøve å bli forelder. 

Anonymkode: 34866...8a8

[AnonymBruker]

Vi snakket vel om det mer eller mindre kontinuerlig / innimellom, men var også lenge i en livssituasjon der det ikke ga mening å få barn ennå. Når dette endret seg hadde jeg akkurat fylt 33, og sa ganske tydelig at dette kjentes som nå eller aldri, vi kan ikke utsette lengre. Det var han enig i.

Anonymkode: 10650...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Han småpratet om barn, jeg sa at det kunne vi gjøre etter at vi ble gift. Så giftet vi oss (uten selskap) og sluttet med prevensjon. Jeg ble gravid uten problemer. Vi definerte oss aldri som prøvere.

Anonymkode: a4b26...86a

Samme her, selv om jeg stod for det meste av praten. Var tydelig fra starten av forholdet at jeg ønsket barn. Mannen ville også ha, men hadde et treårsperspektiv som fremdeles var et treårsperspektiv ettersom årene gikk. Så jeg sa at jeg slutter med p-piller når vi gifter oss. Ble gravid et par mnd etter bryllupsdatoen😊

Anonymkode: 81d66...4e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Takk for svar! 

Vi har selvfølgelig pratet om det. Jeg er kanskje litt dårlig til å ordlegge meg. Det har mer vært sånn prat om at "i fremtiden". Vi har vært sammen veldig lenge, og giftet oss i januar.

Han har vel vært litt mer tilbakeholden på det med barn enn jeg har, og sagt at han vil at vi skal ha barn fordi jeg ønsker å få barn, men ikke at han er imot det. Til tider har han også vært ganske entusiastisk i forhold til det å få barn, men det går som sagt opp og ned. Så selv om vi har pratet om det kontinuerlig gjennom hele forholdet har vi liksom ikke tidsfestet det. Så det jeg tenkte mer på var hvordan man tar praten om å begynne å foreslå å feks slutte med prevensjon? 

Anonymkode: 42d09...0cb

Hvor gammel er du? Tenker det er en viktig faktor. Om du føler klokken tikker, ville jeg vært ærlig på det. Si at du ikke vil vente lenger, og at du slutter på prevensjon f.eks 1.oktober. Så er ballen på hans banehalvdel😉

Anonymkode: 81d66...4e3

[AnonymBruker]

I vårt tilfelle var det jeg (kvinnen) som holdt tilbake. Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst på barn, og det var greit for mannen min også. Allikevel var det perioder han hintet om barn, og jeg fant hele tiden unnskyldninger. Til slutt var det bare noe inni meg som sa at nå begynner faktisk årene å gå kjapt, og jeg skjønte vi ikke har 10 år til med å utsette og helt ærlig så hadde jeg vel en lyst til å få barn allikevel. Så en dag jeg bare lot han komme inni meg og han tok raskt hintet og ble veldig glad. Så kan ikke si vi hadde mange samtaler om det å få barn i grunn. Men nå som vi har blitt prøvere så prater vi selvsagt om det. 

Anonymkode: f31b6...2f2

[AnonymBruker]

Tror spørsmålet kom opp da vi datet. Ikke noe seriøst spørsmål og diskusjon, men fikk hvert fall med oss at begge ønsket barn i fremtiden. Den meningen kan jo endre seg, men greit å kunne luke ut de som evt ikke vil ha barn hvis det er viktig. 

Pratet ikke så mye om det første året. Ble litt tidlig, og bodde et sted med et soverom. Vi pratet mer og mer om å kjøpe noe større sammen, og da ble der naturlig å tenke litt på barn mtp hvor vi ville bo, nærhet til skoler/barnehage/buss, jobb osv. Og litt annet vi kunne tenke oss med barn, slik som hage og ikke bo rett ved mye trafikkert vei. Så når vi hadde kjøpt bolig etter 2år sammen, så pratet vi mer og mer. Også ble vi enig om å "se det an" til en dato, og deretter finne ut om det var riktig tidspunkt eller utsette. Akkurat da var det ikke helt riktig tidspunkt og vi hadde hatt noen krangler vi ville nøste opp i først. Men vi satt oss et "mål" og jo nærmere vi kom, jo mer snakket vi om at vi ønsket å prøve fra da. Og valget ble lettere når vi hadde klart å nøste opp i problemene våre. Så nå er vi nylig begynt å prøve!

Min kjæreste kan synes det blir masete å prate om barn hele tiden. Så hos oss ble det lettere å f.eks. avtale at på fredag, så lager vi noe digg middag sammen og snakker litt mer "alvorlig" om det. I stedet for at småting blir nevnt her og der hele tiden. Er jo litt man bør bli enig om. F.eks. jobb. Har man råd til at en kanskje må gå ulønnet om vi ikke får barnehageplass? Hvordan ser vi for oss fremtiden med barn? Vi vektla også i stor grad at flere og flere rundt oss hadde fått barn/ begynt å prøve. Nå er svigerinnen min gravid og min bror har en på 1år. Er greit å ha noen i nær krets med barn også. Spesielt for oss som tilbringer mye tid med familien.

Anonymkode: e4efb...029

[AnonymBruker]

Vi hadde snakket om det fra og til gjennom hele forholdet. Visste at han var usikker på når, men «en gang i tiden». En kveld jeg skulle starte opp på pillene igjen etter pillefri uke (tok alltid den til kveldsstellet) spurte jeg bare: Skal jeg bare droppe å ta p-pillen i dag?

Han var heldigvis ganske kjapp med å si ja! 😊

Anonymkode: 9d7b3...165

[Prøvermammaen]

Jeg visste på forhånd at vi begge ønsket oss barn da. Men begynte med å si at jeg ville gjøre om gjesterommet til barnerom snart, og at jeg syntes vi burde starte nå, og derfra snakket vi og begynte å prøve 🥰

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor gammel er du? Tenker det er en viktig faktor. Om du føler klokken tikker, ville jeg vært ærlig på det. Si at du ikke vil vente lenger, og at du slutter på prevensjon f.eks 1.oktober. Så er ballen på hans banehalvdel😉

Anonymkode: 81d66...4e3

Jeg er 28, og han er 30. Vi bruker bare kondom fra før av da jeg ikke tåler hormonell prevensjon så føler ballen er på hans side fra før 😅 vil jo ikke si at det er sånn bråhast enda men jeg har vurdert å ta praten med han i løpet av høsten, og foreslå å begynne til våren.. 

 

5 hours ago, AnonymBruker said:

Vi hadde snakket om det fra og til gjennom hele forholdet. Visste at han var usikker på når, men «en gang i tiden». En kveld jeg skulle starte opp på pillene igjen etter pillefri uke (tok alltid den til kveldsstellet) spurte jeg bare: Skal jeg bare droppe å ta p-pillen i dag?

Han var heldigvis ganske kjapp med å si ja! 😊

Anonymkode: 9d7b3...165

Nettopp sånn er det med oss også! Vi har snakket om at vi ville vente hvertfall til han bikker 30, og jeg føler jo det at vi nærmer oss tiden rundt vi skulle begynne fordi han er 30 nå. Men jeg tror at for hans del så har tiden fra vi valgte 30 gått veldig fort uten at han kanskje har lagt merke til det og at han kanskje ikke har gjort seg klar mentalt.. 

 

6 hours ago, AnonymBruker said:

Samme her, selv om jeg stod for det meste av praten. Var tydelig fra starten av forholdet at jeg ønsket barn. Mannen ville også ha, men hadde et treårsperspektiv som fremdeles var et treårsperspektiv ettersom årene gikk. Så jeg sa at jeg slutter med p-piller når vi gifter oss. Ble gravid et par mnd etter bryllupsdatoen😊

Anonymkode: 81d66...4e3

Det er det treårsperspektivet som endrer seg som gjør at jeg blir litt usikker på hvor han er i terrenget også. Og med tanke på at han har vært litt frem og tilbake på det om han vil/ikke vil så syns jeg det er vanskelig å bare innlede en samtale om det. Kanskje best å bare si det rett ut og se hva han sier? 

Anonymkode: 42d09...0cb

[AnonymBruker]

kjempevanskelig. 

jeg brukte flere måneder på å "kvinne" meg opp. da spurte jeg direkte "når tenker du at du vil starte å prøve å få barn". han var vag og sa at skjer det så skjer det. jeg sa direkte at for meg så vil jeg ha barn og jeg vil starte nå. 

samtidig var han bekymret for korona og ønsket ikke å starte før etter vaksinen. det var når vi trodde at jeg skulle bli vaksinert i mai (før regjeringen utsatte det). vi ble enige om å vente til etter vaksinen. 

nå har jeg blitt fullvaksinert og sitter igjen på dette - hvordan skal jeg faktisk snakke med han om det nå. 

lang historie kort så skal vi kjøpe et bestemt hus, som det nå ser ut som vi ikke får før tidligst slutten av neste år. og han begynner å hinte om at han ikke ønsker barn før vi har flyttet inn. jeg har derfor ikke "presset" denne samtalen enda. men jeg lurer enda på hvordan jeg skal få lagt det frem igjen at jeg vil starte prøvingen. 

Anonymkode: 697f1...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

kjempevanskelig. 

jeg brukte flere måneder på å "kvinne" meg opp. da spurte jeg direkte "når tenker du at du vil starte å prøve å få barn". han var vag og sa at skjer det så skjer det. jeg sa direkte at for meg så vil jeg ha barn og jeg vil starte nå. 

samtidig var han bekymret for korona og ønsket ikke å starte før etter vaksinen. det var når vi trodde at jeg skulle bli vaksinert i mai (før regjeringen utsatte det). vi ble enige om å vente til etter vaksinen. 

nå har jeg blitt fullvaksinert og sitter igjen på dette - hvordan skal jeg faktisk snakke med han om det nå. 

lang historie kort så skal vi kjøpe et bestemt hus, som det nå ser ut som vi ikke får før tidligst slutten av neste år. og han begynner å hinte om at han ikke ønsker barn før vi har flyttet inn. jeg har derfor ikke "presset" denne samtalen enda. men jeg lurer enda på hvordan jeg skal få lagt det frem igjen at jeg vil starte prøvingen. 

Anonymkode: 697f1...284

Forstår jo litt hans tankegang. Blir du gravid nå så har dere en baby midt under flytting. Vet ikke om dere har plass til baby der dere bor nå? Om deltar noe tid å bli gravid, så kan dere ha en nyfødt eller du er gravid. Og du kan jo være i elendig form som gravid så han må ta seg av det meste. 

Hva med å forsøke å møtes på midten? Du kan jo slutte på evt prevensjon slik at syklus blir stabil og evt finne ut når du har eggløsning. Gjør planleggingen litt lettere kanskje. Kanskje dere kan begynne å prøve 8 måneder før flytting? Da kan dere ha en måned gammel baby eller du er gravid enda. Så får dere satse på at du ikke blir alt for dårlig. 

Jeg var også tidligere klar før samboer. Tror han synes jeg maste, men jeg ville gjerne finne en tid. Blir usikkert å gå rundt og ikke vite, bare snakke om at man ønsker barn, men ikke når. Vi ble enige om å ta en mer alvorlig prat om det noen få måneder frem i tid. Sp gjorde vi det. Ble enig om når vi skulle prøve, det var vel ca 6mnd "venting" for min del, men av ulike grunner sånn praktisk så passet det best da. 

Anonymkode: e4efb...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Forstår jo litt hans tankegang. Blir du gravid nå så har dere en baby midt under flytting. Vet ikke om dere har plass til baby der dere bor nå? Om deltar noe tid å bli gravid, så kan dere ha en nyfødt eller du er gravid. Og du kan jo være i elendig form som gravid så han må ta seg av det meste. 

Hva med å forsøke å møtes på midten? Du kan jo slutte på evt prevensjon slik at syklus blir stabil og evt finne ut når du har eggløsning. Gjør planleggingen litt lettere kanskje. Kanskje dere kan begynne å prøve 8 måneder før flytting? Da kan dere ha en måned gammel baby eller du er gravid enda. Så får dere satse på at du ikke blir alt for dårlig. 

Jeg var også tidligere klar før samboer. Tror han synes jeg maste, men jeg ville gjerne finne en tid. Blir usikkert å gå rundt og ikke vite, bare snakke om at man ønsker barn, men ikke når. Vi ble enige om å ta en mer alvorlig prat om det noen få måneder frem i tid. Sp gjorde vi det. Ble enig om når vi skulle prøve, det var vel ca 6mnd "venting" for min del, men av ulike grunner sånn praktisk så passet det best da. 

Anonymkode: e4efb...029

ja, skjønner han også veldig godt,så derfor jeg ikke pusher på. vi har veldig god plass i leiligheten vår til barn (tom 2stk)

v planla jo etter vaksine før aldersgruppen ble omrokkert som egentlig var prøvestart i juni, men nå er det nesten sånn at jeg må ta praten på nytt siden han begynner å snakke om å vente til flytting, og det synes jeg er vanskelig. at han ikke bare kan være tydelig med meg da. 

sluttet med prevansjon I des i fjor, så har veldig oversikt 😊 og I og med jeg har "ventet" siden mars med selve prøvingen (fra vi ble enige) føles det veldig lenge og skulle vente til typ mai neste år. 

Anonymkode: 697f1...284

[AnonymBruker]

Men kan det være en grunn til at han vil utsette? Vet du at han vil ha barn? Eller utsetter han bevist denne praten? 

Mye kan løses. Om du er gravid eller dere har en liten ved flytting, så kan jo dere sikkert ha leiligheten også en måneds tid? Sånn dere slipper stress. Og dere kan evt leie ut om den ikke blir solgt. 

Hva med å argumentere for at dere bør, hvis det klaffer selvsagt, prøve fra i høst av for å sikre rett til barnehageplass til august 2023?

Anonymkode: e4efb...029

[AnonymBruker]

Det var bare en naturlig del av samtalene våre gjennom hele forholdet. Så jeg husker det ikke som mer komplekst enn å bli enige om hva vi skal ha til middag. 

Det var også slik vi ble "forlovet", hadde snakket om det av og på, en ettermiddag bestemte vi oss bare for å booke stedet vi hadde diskutert. 

Ser at dette med å ta praten ikke er en del av vårt forhold 😂

Anonymkode: a80d1...e7c