Usikker på forholdet jeg er i..

[AnonymBruker]

Jeg sliter utrolig mye for tiden. Jeg har verdens beste kjæreste. Han er den mest omtenksomme og omsorgsfulle personen jeg har møtt. Gjør alt for at jeg skal ha det bra og føle meg bra. Skriver til meg når vi ikke er sammen og gjør alle de små lille tingene som gjør at man føler seg sett og tenkt på og lista er lang over ting. Han er min bestevenn og jeg er så utrolig glad i han. 

jeg har vært i endel forhold før hvor jeg har manglet disse tingene, eller at forholdene har endt på veldig vonde og traumatiske måter. Så tror dette forholdet har stabilisert meg og gitt meg så mye trygghet som jeg har hatt behov for. 
 

Men vi har ulik humor så ingen syns hverandre er så morsom, vi har ingen felles venner eller hobbyer, og jeg føler han kanskje er litt umoden i forhold til meg mtp hvordan han reagerer på ting(veldig overdramatisk og overfølsom og negativ)  noe som jeg tar litt tungt og trykker på knappene mine av en eller annen grunn da jeg har vært selvstendig sia jeg var 16, og prøver å se det positive i alt og ta utfordringer på strak arm og føler han ofte setter seg på bakbeina og tar alt så tungt hvis han møter noe form for motstand eller vi diskuterer en liten filleting foreks.. Så vi møter ofte en vegg hvis vi har en alvorlig samtale.. 
Jeg har sjeldent lyst på sex(i tidligere forhold har jeg aldri tenkt tanken på at jeg ikke har lyst omtrent).

Disse tingene får meg til å tenke meg litt om, da dette ofte er ting jeg har aldri manglet før i andre forhold og har satt veldig pris på. 

Jeg skjønner en person ikke kan ha alt av egenskaper en ønsker i en person, og få i pose og sekk. Og hvordan han behandler meg bør trumfe så mye. Men likevel har jeg hatt i flere måneder nå en vond følelse i magen og en tanke i bakhodet mitt om at kanskje ikke dette er ‘the one’. Føler kanskje jeg sammenlikner følelsene mine ovenfor han med hvordan jeg har følt ting med eksen, og ser at jeg ikke er eller har vært like forelsket eller elsket like ‘dypt’ i denne omgang og er da redd det ikke er helt riktig. De få jeg prater med om dette sier at jeg bare bør prøve å gjøre det beste ut av det fordi han er så fantastisk mot meg og alt det jeg har vært ute etter men føler meg tom på innsiden pga mangelen av den syke kjemien og den dype kjærligheten.

vi har vært samboere i 1,5 og sammen i 2 år og er midt i 20 årene hvis det er noe av interesse.

Det jeg kanskje lurer på er hva andre har erfart.. og hvordan vet man at man er med riktig person.. jeg er så redd for at hvis jeg går så angrer jeg(klisje i know) men denne følelsen av så mye usikkerhet og tomhet tærer så på meg og ikke minst samvittigheten min ovenfor han.. Han fortjener det beste og jeg vet ikke om det er meg og om han er mitt beste. 
 

skal man virkelig sette seg til rette med enten det ene eller det andre? Intens kjemi og dyp forelskelse osv, eller å bli behandlet som man fortjener og ønsker i en kjæreste? 
Er bare så vondt å føle på at ikke alt er der når man så gjerne vil… 

Anonymkode: 401b7...031