Prøve mer eller gå?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 3,5 måneder. Tror ikke han er forelsket i meg, men at jeg er en slik han ønsker å være sammen med. Han sier han begynner å utvikle sterke følelser for meg, men det kjennes litt falskt når han sier det. Jeg var i utgangspunktet forelsket i han, men når jeg føler han ikke er like helhjertet som meg, så daler det litt hos meg også. Men vi ønsker ikke å forlate hverandre heller. En periode prioriterte han meg veldig lite, jeg tok det opp med han, og det endret seg litt til det bedre. 
Vi er 39år begge to og ønsker, om det er mulig, å få barn etterhvert.
Men jeg er jo redd han ikke har så sterke følelser for meg og kommer til å finne en ny. Redd jeg kaster vekk min tid. 
Skal jeg fortsette eller gå? Noen råd til meg?

Anonymkode: e9859...a61

[AnonymBruker]

Hadde vært skjønt med ett synspunkt fra noen :) 

Anonymkode: e9859...a61

[AnonymBruker]

Tricky. Kan det tenkes at du projiserer; altså at han er en fyr du i teorien ønsker å være med, men at du ikke har de riktige følelsene? Jeg var i en liknende situasjon og valgte å avslutte, men da som 29-åring. Det var vanskelig akkurat da, men definitivt riktig for meg. Det var noe som skurret. Jeg trodde det var hans følelser som manglet, men i ettertid tror jeg det var mine egne. Ikke alltid så enkelt å tolke seg selv. 

Hvorfor tenker du at han kanskje vil finne seg noen andre forøvrig? 

Anonymkode: 76b3d...a8f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Tricky. Kan det tenkes at du projiserer; altså at han er en fyr du i teorien ønsker å være med, men at du ikke har de riktige følelsene? Jeg var i en liknende situasjon og valgte å avslutte, men da som 29-åring. Det var vanskelig akkurat da, men definitivt riktig for meg. Det var noe som skurret. Jeg trodde det var hans følelser som manglet, men i ettertid tror jeg det var mine egne. Ikke alltid så enkelt å tolke seg selv. 

Hvorfor tenker du at han kanskje vil finne seg noen andre forøvrig? 

Anonymkode: 76b3d...a8f

Tusen takk for svar. Det kan være jeg projiserer, da jeg hele tiden har tenkt at han ikke er skikkelig interessert i meg. Men vi er fortsatt sammen. 
Personligheten min, tror jeg er hva han ser etter, men mistenker han mangler noen følelser - derfor kan jeg tenke at han vil finne noen andre. Vi har også noen venner som synes han virker litt "falsk" overfor meg når vi er sammen. 

Anonymkode: e9859...a61

[Anneofgreengables]

Skjønner at du begynner å få dårlig tid mtp barn, men få heller barn alene enn sammen med en du er så usikker på. Gå videre mener jeg. Kanskje han håper på å elske deg etter hvert, men kan du ta den sjansen? 

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker barn, er det han her du må få barn med. Alternativet er at du ikke får barn. (med mindre du har fra før da:) ) Men synes ikke han virker som et dårlig valg jeg da. Dere virker til å være glad i hverandre, det er et godt utgangspunkt. Jeg har to venninner som har bikka 40 nå. Ingen av dem har forsonet seg med at de ikke kommer til å bli mødre, men jeg vet at det er tilfelle. Begge er single, og utrolig kresne. De har vært single for lenge, og finner alltid en feil med mannen. Begge har hatt flotte oppegående mannfolk, men så finner de ut at de kanskje ikke var så forelsket som de trodde de skulle være eller at han hadde en teit hobby. Det finnes ingen perfekte, alle har sitt. Det gjelder bare å finne en man har en god kjemi med, kan snakke om alt med, og som støtter deg og elsker deg for den du er, og du tilbake. Man trenger ikke være stormene forelsket til en hver tid. 

Mannen og jeg ble kjærester da vi var 23 år. 15 år og 3 unger senere er vi fremdeles veldig glad for at vi valgte hverandre. Vi koser oss sammen, selv om forelskelsen ikke alltid er der. Men vi elsker hverandre, og jeg kunne ikke ønsket et liv uten han. 

Anonymkode: b4ebc...62c