Finnes det gode argumenter for å gi barnet søsken?

[AnonymBruker]

I tråden om enebarn kommer det frem gjentatte ganger flere positive ting med enebarn; barnet  får foreldrenes fulle oppmerksomhet, større mulighet til å hjelpe barnet økonomisk og på andre måter, enebarn har gode forutsetninger for å ta høyere utdanning, slipper belastningen med å ha søsken som man ikke kommer overens med (blant annet).

Ettersom det er et sjansespill om man kommer overens med søsken. Det kan jo avhenge av kjønn, aldersforskjell, personlighet etc. Er det egentlig gode argumenter for å få flere barn? 

Anonymkode: 6c2af...905

[AnonymBruker]

Vi har valgt å få kun ett barn. Planen var egentlig to, men så ble det endringer i hva vi ønsker på veien😊 

Har ikke dårlig samvittighet for det! Det er feil å få flere barn KUN fordi den eldste skal få søsken. Vil man ha flere barn er det selvfølgelig fint å få søsken, men det må være fordi foreldrene ønsker/har overskuddet, ikke fordi man skal gi noen et søsken. Det kan slå veldig feil. Enkelte søken elsker hverandre både som små og i voksen alder.. andre snakker kun sammen når de må, eller ikke i det hele tatt 

Jeg tenker - velg det som er best for dere som foreldre og barnet man allerede har! Sørg for å ha tid og overskudd til å være kjærester og gode foreldre! Hvis ett eller flere barn til betyr at det går på bekostning av noe blir det feil å planlegge for flere kun med argumentet om søsken 

Anonymkode: 16ecd...818

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg stort utbytte av søsken i oppveksten. Slet med å få meg nære venner, og da den ene forelderen ble alvorlig syk og døde var det utrolig godt å ha flere å dele sorgen med, og flere å dele ansvaret med i tiden hen var syk. I voksen alder har vi flyttet til hver vår kant, men har fortsatt jevnlig kontakt og hyggelige stunder sammen.

 

Anonymkode: 11a5f...cc6

[AnonymBruker]

Bare fått ett barn. Er fornøyd med det da vi slet i åresvis med å bli gravide. Eneste jeg ser KAN være fint med søsken er at man KANSKJE er flere til å se etter sine foreldre da de blir eldre. Men vanligvis er det bare ett søsken som er den flinke og tar hovedansvaret. Så jeg ser ingen store fordeler. Man har heller ingen garanti for at man liker sine søsken i voksen alder og vil tilbringe tid med dem. Dessuten burde hele verdensbefolkning kun få ETT barn for å få ned befolkningsantallet. 

Anonymkode: 3f0f8...019

[AnonymBruker]

Min samboer er enebarn og opplever foreldrene sine som ganske styrete da de kun har han å fokusere på. Vi bor også i en annen landsdel, så jeg vet ikke helt hva vi gjør hvis de trenger mye hjelp når de blir eldre, ikke så lett å dra til en annen landsdel hyppig hvis vi har egne barn å følge opp. Så han skulle ønske han hadde søsken mye pga dette, men ellers tror jeg ikke det har vært noe savn for han, utenom kanskje litt kjedelig på familieferier.

Jeg har selv et søsken, og vi er veldig forskjellige og ses ikke så ofte. Men det føles litt mer trygt å være to når man får gamle foreldre.

Anonymkode: cea76...7f9

[fru Alving]

Ja det er positive ting med å ha søsken.

Barnet blir ikke på samme måte foreldrenes ett og alt.

Barnet lærer seg å kjempe litt for å bli hørt.

Barnet har en og se opp til eller en og ta seg litt av.

Barnet lærer å krangle samt å bli venner igjen.

Barnet har noen som følger det opp igjennom livet, forhåpentligvis en venn for livet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

I tråden om enebarn kommer det frem gjentatte ganger flere positive ting med enebarn; barnet  får foreldrenes fulle oppmerksomhet, større mulighet til å hjelpe barnet økonomisk og på andre måter, enebarn har gode forutsetninger for å ta høyere utdanning, slipper belastningen med å ha søsken som man ikke kommer overens med (blant annet).

Ettersom det er et sjansespill om man kommer overens med søsken. Det kan jo avhenge av kjønn, aldersforskjell, personlighet etc. Er det egentlig gode argumenter for å få flere barn? 

Anonymkode: 6c2af...905

Ja. Den dagen dere foreldre går bort vil barnet måtte stå i det alene uten søsken. Må ta ansvar for å følge dere opp og passe på dere når dere eldes og ikke klarer dere så godt hjemme lenger, følge dere opp på sykehjem, sitte med dere i siste fase av livet, planlegge begravelse, betale begravelse, vedlikeholde og betale for gravsted. Og har kanskje ingen å dele sorgen med. Dersom barnet ikke har skaffet seg egen familie naturligvis. 

Det synes jeg høres ensomt ut.

Anonymkode: d05ee...730

[AnonymBruker]

Jeg bor på en helt annen kant av landet for mine foreldre og er sjeldent på besøk på hjemstedet mitt. Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å dra på hyppigere besøk bare fordi foreldrene mine begynner å bli gamle. Jeg har jobb, familie og mine forpliktelser der jeg bor. Dersom jeg hadde vært enebarn hadde mine foreldre måtte klare seg med bistand kun fra kommunen. 

Anonymkode: d05ee...730

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (15 minutter siden):

Ja det er positive ting med å ha søsken.

Barnet blir ikke på samme måte foreldrenes ett og alt.

Barnet lærer seg å kjempe litt for å bli hørt.

Barnet har en og se opp til eller en og ta seg litt av.

Barnet lærer å krangle samt å bli venner igjen.

Barnet har noen som følger det opp igjennom livet, forhåpentligvis en venn for livet.

Signerer denne! Kan legge til:

- Mer å leve for hvis det skulle skje noe med barnet (en forferdelig tanke, men ja! Dette kan jo også være et argument for å få 3 barn, så barnet som er igjen ikke blir enebarn..). 

- Barnet har alltid noen der i ferier/høytider. 

- Noen å ha en felles oppvekst/historie med, som virkelig forstår.

Anonymkode: 515a5...494

[AnonymBruker]

Det er mer vanlig å ha flere barn enn ett. «De fleste» har derfor søsken, og «de fleste» velger selv å få mer enn ett barn. Tolker det som at folk flest synes det var positivt med søsken, og de ønsker det for sine barn også.

 

Uten at det betyr at enebarn har det fælt altså, absolutt ikke. Men var det ikke stort sett bra ting med å ha søsken, så ville nok flere valgt å kun få ett barn.

Anonymkode: ef992...019

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

I tråden om enebarn kommer det frem gjentatte ganger flere positive ting med enebarn; barnet  får foreldrenes fulle oppmerksomhet, større mulighet til å hjelpe barnet økonomisk og på andre måter, enebarn har gode forutsetninger for å ta høyere utdanning, slipper belastningen med å ha søsken som man ikke kommer overens med (blant annet).

Ettersom det er et sjansespill om man kommer overens med søsken. Det kan jo avhenge av kjønn, aldersforskjell, personlighet etc. Er det egentlig gode argumenter for å få flere barn? 

Anonymkode: 6c2af...905

Belastning med søsken og mindre økonomisk hjelp. Herregud for noen skjøre, uselvstendige barn 🙄

Anonymkode: 6e3e7...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min samboer er enebarn og opplever foreldrene sine som ganske styrete da de kun har han å fokusere på. Vi bor også i en annen landsdel, så jeg vet ikke helt hva vi gjør hvis de trenger mye hjelp når de blir eldre, ikke så lett å dra til en annen landsdel hyppig hvis vi har egne barn å følge opp. Så han skulle ønske han hadde søsken mye pga dette, men ellers tror jeg ikke det har vært noe savn for han, utenom kanskje litt kjedelig på familieferier.

Jeg har selv et søsken, og vi er veldig forskjellige og ses ikke så ofte. Men det føles litt mer trygt å være to når man får gamle foreldre.

Anonymkode: cea76...7f9

Men hadde mannen din hatt søsken kunne det jo hende at de hadde bodd på motsatt ende av landet, eller flyttet til Australia, eller bare vært egoistiske drittsekker…

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Den dagen dere foreldre går bort vil barnet måtte stå i det alene uten søsken. Må ta ansvar for å følge dere opp og passe på dere når dere eldes og ikke klarer dere så godt hjemme lenger, følge dere opp på sykehjem, sitte med dere i siste fase av livet, planlegge begravelse, betale begravelse, vedlikeholde og betale for gravsted. Og har kanskje ingen å dele sorgen med. Dersom barnet ikke har skaffet seg egen familie naturligvis. 

Det synes jeg høres ensomt ut.

Anonymkode: d05ee...730

Men hos svært mange virker det som det uansett kun er et av barna som får alt ansvaret. Min far og hans søsen bor alle i gåavstand fra min bestemor, men likevel har far og stemor alt ansvar, de betaler regninger, handler, fikser ting, hjelper med hage og vask og er innom hver dag for å sjekke at hun lever og har det bra. Min onkel og min tante kommer innom i ny og ne, men tar null ansvar.

Min mor måtte også ta alt ansvar med sine foreldre, da søsteren hennes var mest interessert i seg selv og sin egen familie.

Og jeg kjenner mange mange sånne historier. En kollega ble langtidssykmeldt etter å ha tatt seg av sin demente mor i åresvis. Ingen av hennes tre søsken bidro en prikk.

 

Anonymkode: 4419e...295