Beskriv en behandlingstime hos dps?

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling hos dps/psykolog for kompleks ptsd og ptsd - traumer. Men jeg synes behandlingen er dårlig, gir ingen bedring og blir bare mer og mer deprimert. Derfor lurte jeg på om noen kan beskrive en behandlingstime, hvordan dere opplever den, om det brukes spesielle teknikker osv. 

Min time er sånn:

Vi snakker om smittevern. Hun spør smilende hvordan uka har vært og om det er noe spesielt jeg vil snakke om. Jeg blir lei meg av å tenke på den bedritne uka mi som er kliss lik alle andre uker og begynner vanligvis å gråte. Så gjentar hun om det er noe spesielt jeg vil snakke om. Jeg tar fram en episode jeg har opplevd og hun hører på og sier at ja det høres leit ut. Så spør hun om jeg er bekvem med å avslutte. 
Så jeg griner stort sett uavbrutt i 45 minutter, går ut derfra dødssliten og helt tom for krefter og tenker bare på all dritten jeg nettopp har fortalt om. 

Skal det virkelig være sånn??

Anonymkode: cc7f2...91f

[AnonymBruker]

Istedenfor å ta opp "hvordan uken har vært", kan du ikke heller begynne med å snakke om traumene dine? Det er jo derfor du er der i utgangspunktet. 

Anonymkode: e1fab...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Istedenfor å ta opp "hvordan uken har vært", kan du ikke heller begynne med å snakke om traumene dine? Det er jo derfor du er der i utgangspunktet. 

Anonymkode: e1fab...f3e

Jeg setter pris på å få svar, men ønsker meg svar på det jeg spør om. 

Jeg blir mye dårligere av å snakke om traumene mine. Det er ikke derfor jeg er der. 

Anonymkode: cc7f2...91f

[AnonymBruker]

På sommeren går vi ofte en tur, snakker om uken som gikk i kanskje fem minutter. Så spør hun om det er noe jeg har gått og gnagd spesielt mye på, det er det somregel og da snakker vi frem og tilbake om det, så spør hun om jeg jeg klar for å grave litt i traumer og fortiden, og om jeg er det så bruker vi resten av timen på det. Målet vårt er å snakke det ihjel sånn at det ikke tar opp så mye plass inni meg, og sånn at jeg ikke får panikk eller går rett i kjelleren av å bli minnet på ting som skjedde. Og det fungerer for meg. 

Anonymkode: 47206...03d

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med behandleren din om det. Si noe om at du vil dere skal snakke om hvordan dere kan få mest mulig ut av timene. Har dere definert behandlingsmuligheter? Har du en behandlingsplan? 
 

Jeg går til privatpraktiserende og mine timer er ikke på den måten. Men min problemstilling er annerledes enn din og dermed ikke sammenlignbar/relevant. 
 

 

Anonymkode: 9880b...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville snakket med behandleren din om det. Si noe om at du vil dere skal snakke om hvordan dere kan få mest mulig ut av timene. Har dere definert behandlingsmuligheter? Har du en behandlingsplan? 
 

Jeg går til privatpraktiserende og mine timer er ikke på den måten. Men min problemstilling er annerledes enn din og dermed ikke sammenlignbar/relevant. 
 

 

Anonymkode: 9880b...8cf

Skulle stå behandlingsmål ikke muligheter

Anonymkode: 9880b...8cf

[AnonymBruker]

Man kan ikke ta tak i traumene før man er stabilisert, og det kan man gjøre både poliklinisk eller i døgn. 

Men her høres det ut som behandleren din ikke klarer å videreformidle hvordan, eller rett og slett vet hvordan en stabilisering gjøres. 

Hvis du klarer, så syns jeg du skal skrive enten en mail eller et brev, hvor du skriver at du trenger hjelp til traumene dine, men det virker som dere ikke kommer i posisjon til å adresse disse, og om hun har noen forslag til hvordan dere kan stabilisere deg i forkant av bearbeiding av traumene. 

Spør gjerne om hun ønsker at du leser deg opp på noe litteratur i forkant for å være forberedt. 

Hvis dette ikke går, så ville jeg bedt leder om å vurdere om du trenger en ny behandler/nytt syn på saken for å hjelpe deg. 

Anonymkode: 69ae6...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man kan ikke ta tak i traumene før man er stabilisert, og det kan man gjøre både poliklinisk eller i døgn. 

Ja. Jeg har sagt til henne at jeg synes vi bør jobbe med traumestabilisering. Det var hun enig i. Men hva er det og hvordan gjør man det? Er det det hun gjør når hun ber meg snakke om uka mi?

For en god stund siden snakket hun om «forankring», at jeg kunne ta på ting, lukte på ting eller høre etter lyder når jeg opplevde at noe var vanskelig, men vi jobber ikke strukturert med dette og det gir meg heller ingenting. Når jeg lukker øynene og prøver å «være i øyeblikket» får jeg bare en sterk følelse av å være levende begravet, helt alene og med en angst så sterk at jeg blir helt paralysert. 

Anonymkode: cc7f2...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har du en behandlingsplan? 

Ja, men den måtte jeg formulere selv. Så den er sånn typ jeg ønsker å kunne gå over en tom parkeringsplass alene uten å bli lammet av skrekk. Jeg ønsker å kunne sette grenser for meg selv og vite hva sunne grenser er. Osv. Svada. 

Anonymkode: cc7f2...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja. Jeg har sagt til henne at jeg synes vi bør jobbe med traumestabilisering. Det var hun enig i. Men hva er det og hvordan gjør man det? Er det det hun gjør når hun ber meg snakke om uka mi?

For en god stund siden snakket hun om «forankring», at jeg kunne ta på ting, lukte på ting eller høre etter lyder når jeg opplevde at noe var vanskelig, men vi jobber ikke strukturert med dette og det gir meg heller ingenting. Når jeg lukker øynene og prøver å «være i øyeblikket» får jeg bare en sterk følelse av å være levende begravet, helt alene og med en angst så sterk at jeg blir helt paralysert. 

Anonymkode: cc7f2...91f

Stabilisering er forskjellig fra person til person, men vi har jobbet en stund med at nør det kommer minner (de kan komme i timene, uten at vi går inngående på de) så skal han se etter tegn hos meg, hente meg inn, hjelpe meg å avlede. F.eks ved å snakke rolig til meg, be meg telle røde gjenstander rundt meg, hente en ball med tagger. 

I tillegg er det psykoedukasjon på hva traumer er, reaksjoner på det, hvor toleransevinduet mitt er til vanlig og hva som tipper meg under eller over. 

Det er hans jobb, og også din behandler, å se hva du trenger. Du skal være delaktig i planen, men det er deres jobb å sy sammen et opplegg. Og evaluere det underveis om man er usikker. 

Anonymkode: 69ae6...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men den måtte jeg formulere selv. Så den er sånn typ jeg ønsker å kunne gå over en tom parkeringsplass alene uten å bli lammet av skrekk. Jeg ønsker å kunne sette grenser for meg selv og vite hva sunne grenser er. Osv. Svada. 

Anonymkode: cc7f2...91f

Skjønner. Jeg ville forsøkt å snakke med henne om hvordan dere kan jobbe med stabilisering. Min behandler er veldig forsiktig og lar meg styre tempoet, i begynnelsen synes jeg hun var litt tafatt, men nå skjønner jeg hvorfor det var nødvendig. Jeg trengte tid på å stole på henne. Hver gang jeg spurte om hvordan vi skulle jobbe med problemene mine forklarte hun og vi snakket om det. Det har vi gjort flere ganger og for meg har det hjulpet på relasjonen.

Anonymkode: 9880b...8cf