Det å være sykmeldt

[*Lillian*]

Lillian, du har nok litt større tro på legestanden enn det du har grunn til. Alle undersøkelser viser at det er kjempelett å få en korttidssykmelding (under to uker).

Da er jeg vel naiv, gurimalla, men jeg har faktisk aldri hørt av noen jeg kjenner om at de får sykemelding så lett som bare det... Jeg trodde faktisk at legene var harde på det, jeg... Ja,ja, da har jeg vel tatt feil, da...

En sykmelding er en rett til å være hjemme i et visst antall dager. Hvis man blir frisk fortere skal man egentlig gå på jobb....

Jeg visste heller ikke at hvis man blir frisk fortere så skal man egentlig gå på jobb. Hvor mange er det som gjør det da? Jeg vil nå heller være hjemme et par dager ekstra for å være sikker på at jeg ikke får tilbakefall (der hvor det går an) enn å gå på jobb for tidlig å risikere å få ny sjukemelding på et par måneder...

Men at jeg dermed går å "slarver" om det til kollegaer????? er man nødt til å være ei pokkers sladderkjærring bare fordi man tviler på sykdoms-"graden"/ alvoret til en sykemeldt kollega en møter i full aktivitet?

Selvfølgelig er man ikke nødt til å være ei sladderkjerring fordi man tviler på alvoret av sykdom hos kolleger en møter utendørs! Hvorfor hisse seg sånn opp over at jeg spurte om det, det var bare et spørsmål om noen av dere går og forteller til andre kolleger at dere traff den og den og den virka ikke så veldig sjuk... Hvis du ikke gjør det er jo det kjempeflott!! Men det er mange som gjør det, jeg har hørt historier blant mine kolleger, det var derfor jeg stilte spørsmålet.

Jeg har selv vært meeeget nært ved å bli sykemeldt for utbrenthet selv, men tok istedenfor ut to uker av ferien min, reiste til syden og sa opp jobben når jeg kom hjem!

Ja, da var du heldig som hadde den muligheten der!! Jeg hadde faktisk ikke muligheter til å ta ut ferie, da jeg ikke hadde opparbeidet meg noe. Så ikke hadde jeg råd til å reise til Syden og ikke hadde jeg råd til trekk i lønn.

Så kjekt for deg at det var så enkelt for deg å bare si opp jobben, da! Hadde jeg gjort det, hadde jeg avbrutt utdanningen min og stått uten ferdig utdannelse i dag...

Endel av oss forteller også, i det minste sjefen vår, en liten brøkdel av hva som gjør at vi sykemeldes, og har man såvidt nevnt at det er noe psykisk, uten å forklare noe mer en det, så vil jo rykter og dårlig stemning kunne stoppes via sjefen!

Jeg forteller alltid sjefen min hva som feiler meg slik at hun skal vite hvorfor jeg ikke er på jobb. Er det ikke noe veldig personlig eller privat så forteller jeg det til alle på jobben. Men når det er noe psykisk eller noe annet "ømtålig" så tror jeg ikke at rykter og dårlig stemning alltid vil kunne stoppes via sjefen. Min erfaring tilsier iallfall at kollegers dritprat om andre aldri kommer til sjefens ører. De passer på å prate om slike ting når sjefen ikke er tilstede... Jeg har selv vært inn til sjefen for å si ifra at jeg har vært lei av at folk prater dritt om den og den, og sjefen hr fått sjokk fordi hun ikke visste det foregikk slik prat!

Er man redd for hva kollegaene vil si, har man vel kanskje dårlig samvittighet i bunnen? For ellers betyr det vel ikke noe.  

Alternativt kan man jo være åpen med hva som skjer, så slipper en slike bekymringer. Det kommer selvsagt an på arbeidsmiljøet, men jeg kan ikke se at jeg skulle hatt noen sykdom som jeg følge jeg måtte holde skjult. Det er så mye enklere å forholde seg til både kolleger og venner dersom en vet hva som opptar/plager dem.

Sissan, jeg er faktisk ikke redd for hva kollegene sier, men jeg er bekymret for om de skulle preike bak min rygg og sette tvil med min sykdom når jeg er borte. Det betyr ikke at jeg har dårlig samvittighet eller noe å skjule for det! Jo, jeg har dårlig samvittighet når jeg er borte fra jobb. For jeg vet det blir ekstra for dem å gjøre når jeg ikke er der. Men jeg får dårlig samvittighet fordi jeg er sjuk og ikke kan jobbe, men ikke fordi jeg er hjemme når jeg kunne vært på jobb!

Jeg ville aldri i verden vært åpen for hele personalet på min arbeidsplass om mine psykiske problemer, og det er ikke pga arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet i seg selv er veldig bra der jeg jobber, men PERSONLIGE problemer har de absolutt ingenting med og det er ting jeg ikke ønsker å dele med mennesker som ikke såtr meg mer nær.

Kanskje du synes det er mye enklere å forholde seg til kolleger og venner dersom de vet hva som opptar/plager dem, men jeg synes ikke det når det kommer til kolleger. Det er ikke alt om meg jeg vil de skal vite, og det er ikke alt om dem jeg vil vite heller. Venner er noe helt annet, jeg har ingen kolleger jeg vil kalle venner uansett...

Pjuh, dette ble et langt innlegg, men jeg måtte bare argumentere der jeg var uenig. Denne diskusjonen engasjerer meg, fordi jeg har vært spesielt uheldig og vært mye sjuk i høst, og jeg bekymrer meg for om mine kolleger tenker alt det der om meg som noen av dere tydeligvis gjør om deres kolleger...

Hva med å prøve å stole litt mer på menneskene rundt seg enn å være så innmari mistenksomme??

[Gjest gurimalla]

Lillian, når det gjelder det jeg har sagt i denne tråden så er det ingen vits i å være veldig uenig, dette er fakta og informasjon om lover og regler. Hvis du mener jeg tar feil så må du gjerne begrunne dette ut i fra et faglig synspunkt.

[*Lillian*]

Gurimalla, jeg har vel heller ikke vært veldig uenig med det du hadde skrevet i det innlegget, jeg kommenterte det fordi det var ting jeg ikke var klar over.

Og om jeg tror på en undersøkelse som sier det er lett å få en korttidssykemelding eller ikke, er vel opp til meg. Jeg tror på undersøkelsen, men jeg har tydeligvis vært svært naiv jeg da. Men jeg har vel ikke vært veldig uenig med det du har skrevet om fakta, jeg har faktisk bare kommentert. Det er en forskjell på å være uenig og å komme med kommentarer til....

[Gjest gurimalla]

Den undersøkelsen om korttidssykemeldinger ble gjort av legeforeningen. Den var ikke særlig til fordel for deres egne medlemmer, de bruker den nå som argumentasjon for å gi lengre egenmeldingsperiode....