Treåringen er vanskelig, vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Føler jeg feiler.

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som fylte tre år forrige måned. Hverdagen med han oppleves ofte som utrivelig og vanskelig, dessverre. Det som plager meg mest er at han er veldig fysisk på en ubehagelig måte. Han henger seg i beina våre og klyper. Sitter vi på gulvet kommer han ofte bakfra og smålugger og drar oss i ansiktet. Han slår/dasker oss og biter innimellom. Han sparker oss når vi sitter i sofaen. Han borer hodet sitt inn i magen og kroppen vår (faktisk ganske vondt). Flere av disse tingene skjer hver eneste dag. Det er ingenting som hjelper for å få han til å slutte med det.

Av natur er både jeg og samboer rolige. Vi har sagt at vi ikke kan gjør sånn , at det gjør vondt. Vi holder han i armen og sier stopp, at vi ikke kan gjøre sånn. Vi har prøvd å holde han godt fast og si med tydelig stemme at man ikke skal gjøre sånn. Typisk så bare begynner han å flire og ase seg rundt. Vi har selvsagt aldri vært fysiske med han, men når vi holder han litt fast og snakker til han så bare ler han og roper «bæsj». Vi spør ofte om noe er galt, om han er sint eller om han vil at vi skal finne på noe, men han er ikke til å snakke til. Han bare ler og åler seg rundt. Dette skjer på alle tider av døgnet - trøtt, uthvilt, mett… Det er hver dag flere ganger om dagen.

Han er generelt vrang på andre ting. Hver dag er det en kamp å skifte bleie. Pusse tenner er vanskelig. Alt går så utrolig trått.

Vi gjør sikkert en hel del feil, men jeg klarer ikke helt se det. Hva skal man gjøre?  Han er snill og god når vi er hos andre. I barnehagen er det ingen problemer.

 

Anonymkode: c64a5...2b6

[AnonymBruker]

Det går over. 

Anonymkode: 197b2...68b

[Gjest supernova_87]

Jeg skjønner utrolig godt at dette er slitsomt og fortvilende. Jeg tror de fleste ville følt på det i en sånn situasjon. Prøv å ikke dømme deg selv for å ha tanker om å være lei og fortvilet! 

Håper du får noen gode tips til hvordan håndtere det. 

Har dere vurdert å få veiledning fra f.eks barnevernet? De har en del kurs. 

Masse lykke til! Denne perioden går over, tungt mens det står på, håper du har noen som kan anerkjenne situasjonen din og støtte deg gjennom dette ❤

[AnonymBruker]

Har en som er nesten 4 år. Må bare si at jeg føler ofte det samme som dere; at jeg har feilet fullstending som mor. Og det verste er at jeg har lest utallige barneoppdragelsesbøker og syns vi har et rolig, godt og kjærlig hjem. Lite drama, forutsigbart, setter ungen først - allikevel har vi et barn som er langt mer krevende enn nabobarna som vi sammen ligner med. Har begynt å lure på om vi har vært for snille, for ettergivende, satt ungen for mye i sentrum? I likhet med deres barn er ungen veloppdragen og oppfører seg bra hos andre. Populær lekekamerat. Men hjemme er det et slit...

Anonymkode: 6867c...5ac

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt om samtale med bhg. Hør om de observerer samme atferd der. Spør om han er involvert i konflikter med de andre barna. Om det har skjedd noe der som kan oppleves som ubehagelig for han. Så ville jeg tatt han med til fastlegen. Han kan evt. henvise videre til riktig instans. 

Det du beskriver høres ikke normalt ut for en 3 åring. 

Anonymkode: ade51...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har en gutt som fylte tre år forrige måned. Hverdagen med han oppleves ofte som utrivelig og vanskelig, dessverre. Det som plager meg mest er at han er veldig fysisk på en ubehagelig måte. Han henger seg i beina våre og klyper. Sitter vi på gulvet kommer han ofte bakfra og smålugger og drar oss i ansiktet. Han slår/dasker oss og biter innimellom. Han sparker oss når vi sitter i sofaen. Han borer hodet sitt inn i magen og kroppen vår (faktisk ganske vondt). Flere av disse tingene skjer hver eneste dag. Det er ingenting som hjelper for å få han til å slutte med det.

Av natur er både jeg og samboer rolige. Vi har sagt at vi ikke kan gjør sånn , at det gjør vondt. Vi holder han i armen og sier stopp, at vi ikke kan gjøre sånn. Vi har prøvd å holde han godt fast og si med tydelig stemme at man ikke skal gjøre sånn. Typisk så bare begynner han å flire og ase seg rundt. Vi har selvsagt aldri vært fysiske med han, men når vi holder han litt fast og snakker til han så bare ler han og roper «bæsj». Vi spør ofte om noe er galt, om han er sint eller om han vil at vi skal finne på noe, men han er ikke til å snakke til. Han bare ler og åler seg rundt. Dette skjer på alle tider av døgnet - trøtt, uthvilt, mett… Det er hver dag flere ganger om dagen.

Han er generelt vrang på andre ting. Hver dag er det en kamp å skifte bleie. Pusse tenner er vanskelig. Alt går så utrolig trått.

Vi gjør sikkert en hel del feil, men jeg klarer ikke helt se det. Hva skal man gjøre?  Han er snill og god når vi er hos andre. I barnehagen er det ingen problemer.

 

Anonymkode: c64a5...2b6

Kanskje han kan ha noe hyperaktivitet.....? Spør ped.leder i bhg om de kan søke etter PPT for dere og si at dere har en helt annerledes gutt hjemme. Gå til fastlegen og spør om å henvise for utredning på BUP.

Anonymkode: 4a912...e3b

[AnonymBruker]

Tror ikke det er snakk om diagnose her da oppførselen er normal hos andre og i barnehagen. Personlig mener jeg at bare å si "sånt gjør man ikke" ikke er strengt nok. Ville prøvd å være strengere og gi konsekvenser for den aggressive oppførselen.

Anonymkode: 201e6...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg ville bedt om samtale med bhg. Hør om de observerer samme atferd der. Spør om han er involvert i konflikter med de andre barna. Om det har skjedd noe der som kan oppleves som ubehagelig for han. Så ville jeg tatt han med til fastlegen. Han kan evt. henvise videre til riktig instans. 

Det du beskriver høres ikke normalt ut for en 3 åring. 

Anonymkode: ade51...123

Ts skriver jo at alt går bra i barnehagen og hos andre.

Anonymkode: 201e6...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har en gutt som fylte tre år forrige måned. Hverdagen med han oppleves ofte som utrivelig og vanskelig, dessverre. Det som plager meg mest er at han er veldig fysisk på en ubehagelig måte. Han henger seg i beina våre og klyper. Sitter vi på gulvet kommer han ofte bakfra og smålugger og drar oss i ansiktet. Han slår/dasker oss og biter innimellom. Han sparker oss når vi sitter i sofaen. Han borer hodet sitt inn i magen og kroppen vår (faktisk ganske vondt). Flere av disse tingene skjer hver eneste dag. Det er ingenting som hjelper for å få han til å slutte med det.

Av natur er både jeg og samboer rolige. Vi har sagt at vi ikke kan gjør sånn , at det gjør vondt. Vi holder han i armen og sier stopp, at vi ikke kan gjøre sånn. Vi har prøvd å holde han godt fast og si med tydelig stemme at man ikke skal gjøre sånn. Typisk så bare begynner han å flire og ase seg rundt. Vi har selvsagt aldri vært fysiske med han, men når vi holder han litt fast og snakker til han så bare ler han og roper «bæsj». Vi spør ofte om noe er galt, om han er sint eller om han vil at vi skal finne på noe, men han er ikke til å snakke til. Han bare ler og åler seg rundt. Dette skjer på alle tider av døgnet - trøtt, uthvilt, mett… Det er hver dag flere ganger om dagen.

Han er generelt vrang på andre ting. Hver dag er det en kamp å skifte bleie. Pusse tenner er vanskelig. Alt går så utrolig trått.

Vi gjør sikkert en hel del feil, men jeg klarer ikke helt se det. Hva skal man gjøre?  Han er snill og god når vi er hos andre. I barnehagen er det ingen problemer.

 

Anonymkode: c64a5...2b6

NHI - Atferdsforstyrrelser hos barn

Anonymkode: 4a912...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en som er nesten 4 år. Må bare si at jeg føler ofte det samme som dere; at jeg har feilet fullstending som mor. Og det verste er at jeg har lest utallige barneoppdragelsesbøker og syns vi har et rolig, godt og kjærlig hjem. Lite drama, forutsigbart, setter ungen først - allikevel har vi et barn som er langt mer krevende enn nabobarna som vi sammen ligner med. Har begynt å lure på om vi har vært for snille, for ettergivende, satt ungen for mye i sentrum? I likhet med deres barn er ungen veloppdragen og oppfører seg bra hos andre. Populær lekekamerat. Men hjemme er det et slit...

Anonymkode: 6867c...5ac

Dere er helt sikkert fantastiske foreldre. MEN jeg mener at det å gi sitt alt til barna og være for snill og sett barnets behov foran alt (slik at barnet ser og forstår det) er ikke bra. Det funker ikke med alle barn. Det gjør deg svakere, og barnet utnytter det.

Anonymkode: 201e6...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror ikke det er snakk om diagnose her da oppførselen er normal hos andre og i barnehagen. Personlig mener jeg at bare å si "sånt gjør man ikke" ikke er strengt nok. Ville prøvd å være strengere og gi konsekvenser for den aggressive oppførselen.

Anonymkode: 201e6...cb3

Vi har prøvd å gi forskjellige konsekvenser, men det har vi ikke fått til å fungere. Vi har prøvd å ta leker fra stua når han gjort ting vi ikke ønsker (med advarsel først), men når han agerer 3-10 ganger pr dag så gjorde vi ikke annet ennå gå opp og ned med leker, og til slutt brydde han seg ikke. Har også sagt at han får være i gangen når han slår andre, men dette har heller ikke hatt noen effekt.

Anonymkode: c64a5...2b6

[AnonymBruker]

Barnet har problemer med å identifisere og å kjenne på følelsene sine og det kommer derfor ut i utagering.

 

Anbefaler deg å kjøpe bøkene til Hedvig Montgomery og lese deg opp på det å hjelpe barnet med å møte følelsene og identifisere hvorfor det reagerer slik det gjør. Når man setter ord på det så vil barnet etter hvert klare å regulere seg og å forstå selv hva det trenger på en bedre måte.

Anonymkode: 39346...07f

[AnonymBruker]

Atferdsforstyrrelser kjennetegnes ved gjentatt og varig mønster av sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel. For at oppførselen skal anses som en atferdsforstyrrelse, må det ha pågått i mer enn et halvt år.
 

Hva er atferdsforstyrrelser?

For at oppførselen skal anses som en atferdsforstyrrelse, må den ha pågått i mer enn seks måneder. Den må innebære klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold til alderen. Dette kan gi seg utslag på flere måter. Barnet vil gjerne være veldig sta, irritabelt og kranglete.

Slåssing, lyving, stjeling og skulking er vanlig. Barn med slike forstyrrelser vil ha en negativ atferd som kommer til uttrykk gjennom aggressivitet, trass og mobbing. En atferdsforstyrrelse skiller seg fra vanlige barnestreker og opprørstrang i ungdomsårene ved at den er mer alvorlig. I særlig alvorlige tilfeller kan det også være snakk om hærverk og sterk ødeleggelsestrang, vold mot dyr og mennesker, innbrudd/ran, ildspåsetting og stoffmisbruk.

Opposisjonell atferdsforstyrrelse er en mindre alvorlig variant som er ganske vanlig blant småbarn. De fleste av disse tilfellene normaliserer seg over tid. Hos barn under fire år er hyppige protester og sinneutbrudd såpass vanlige at diagnostisering må gjøres med stor forsiktighet.

Omtrent fire prosent av alle barn har atferdsforstyrrelse, og det er flere ganger så mange gutter som jenter som lider av dette. Atferdsforstyrrelse forekommer oftere i byene enn på landet og er vanligere i lavere sosiale klasser. Tilstanden er like vanlig i alle aldre, men den blir gjerne mer synlig og alvorlig hos ungdommer.

NHI - Atferdsforstyrrelser hos barn

Anonymkode: 4a912...e3b

[AnonymBruker]

Ser at folk går rett på konsekvenser og atferdsforstyrrelser her og det er utrolig trist å se. Rett og slett oppskriften på å få barn som ikke klarer å regulere seg og som eskalerer situasjonen. 

Anonymkode: 39346...07f

[Gjest WhisperingWind]

Ahhh. Den herlige trassalderen🥳🥳🥳

Ok, dette er helt normalt. 

Han ler ved tilsnakk fordi han er usikker på hvordan han skal håndtere følelsene. Er faktisk voksne som reagerer på samme måte. 

Når det er sagt. Det er lov å være streng i slike situasjoner. 

Når min slo sa jeg klart i fra, "Vi slår ikke!" Slo han en gang til sa jeg ikke noe, men tok tydelig avstand. Fortsatte han sa tok jeg han bestemt inn på rommet sitt uten å gi NOEN FORM for oppmerksomhet. Ofte kunne han da bli sint/begynne å gråte. Om han var mottakelig for trøst fikk han det, om ikke tok jeg avstand og lot han utagere og så trøst og kos.

Gjentok dette HVER gang og da sluttet han. 

Oppmerksomhet, positiv som negativ, fyrer de opp i slike testperioder.

Jeg holdt meg rolig, kjeftet ikke, men viste nulltoleranse og ingen nåde ved vold. 

Det virker som om dere er litt FOR rolig. Dere kan vise han at dere blir "sint". Dere har følelser dere også. Han må lære å regulere de følelsene han får når han innser at han ikke slipper unna med vold. 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

NHI - Atferdsforstyrrelser hos barn

Anonymkode: 4a912...e3b

🙈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser at folk går rett på konsekvenser og atferdsforstyrrelser her og det er utrolig trist å se. Rett og slett oppskriften på å få barn som ikke klarer å regulere seg og som eskalerer situasjonen. 

Anonymkode: 39346...07f

Ja men du, hvis du har svaret så vær så snill og hjelp TS da. Dette du skriver hjelper vel ingen.

Anonymkode: 201e6...cb3

[Gjest Albbas]

"Sånt gjør man ikke" er ganske abstrakt for en fersk treåring da. Neivel, hva gjør man da? Kan dere fortelle barnet mer hva det SKAL gjøre? Når det er i ferd med å slå, ta tak i armen og si "au, det er vondt å bli slått. Bruk myke hender" og vis hvordan han kan stryke på dere i stedet. "Slutt å slå" er også jer konkret enn "sånn gjør man ikke". Ikke er generelt et ord som barna lett kan overse, så de kan bare oppfatte "sånn gjør man". 

Har du lest noen bøker om atferd? Anbefaler også Montgomery, og "How to talk so little kids will listen" for konkrete eksempler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja men du, hvis du har svaret så vær så snill og hjelp TS da. Dette du skriver hjelper vel ingen.

Anonymkode: 201e6...cb3

Jeg skrev et veldig utdypende innlegg over kjære deg.

Anonymkode: 39346...07f

[AnonymBruker]

Bufdir - Derfor «trasser» barnet ditt - og slik takler du det




Videoer fra innlegget på bufdir:

Bufdir - Foreldre med to- og treåringer har det tøffest | Foreldrehverdag

Bufdir - Trass - Foreldrehverdag.no

Bufdir - Grensesetting | Om barnet som trasser

Anonymkode: 4a912...e3b