Hva mener dere om denne mannen/dette forholdet?

[AnonymBruker]

Er i en veldig vanskelig situasjon og trenger sårt andres synspunkter. Ber om respekt og forståelse for at dette faktisk er veldig vanskelig for meg å forstå. 

 

Jeg har tre barn med en mann som jeg har vært samboer med i 13 år. 

Gjennom disse 13 årene har vi stort sett hatt det fint sammen. Men det har også vært episoder hvor jeg har vært langt nede og veldig lei meg pga oppførselen til mannen min. Han kan bli veldig sint, konfronterende og kontrollerende. Han kan kjefte i lang lang tid for bagateller og har liten eller ingen forståelse for hvordan det påvirker meg. Han evner ikke å vise omsorg eller empati for at jeg er nedbrutt når han endelig gir seg med å kjefte. Da bagatelliserer han det at jeg er lei meg. Han kan kalle meg stygge ting og herme etter meg. 

 

Han kan snu ryggen til når jeg er lei meg eller gi meg «samtaletid» hvis det er noe jeg har lyst til å snakke om. Når tiden er over bare går han. 

 

Har vært i parterapi en liten periode nå og terapeuten kaller dette for psykisk vold. 

Er veldig veldig lei meg om dagen og vet virkelig ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er jo veldig glad i mannen min og familien min. Samtidig ser jeg på meg selv som en ressurssterk person og er overveldet over at jeg virkelig har stått i disse konfliktene som jeg har gjort. Har brukt mye tid og energi på å gjøre ting bra igjen og glatte over for meg selv. 

 

Føler jeg har tatt i mot mer enn jeg burde. Og ser det på en annen måte nå enn jeg har gjort tidligere. Begynner å bli sliten og er også veldig lei meg for at jeg ikke klarer å få samboeren min til å forstå hva dette gjør med meg. 

 

Han forsøker å forbedre seg men jeg er så lei meg inni meg for alt som har vært sagt og gjort. Vet ikke om jeg kan legge det bak meg. 

 

Etter timene på familievernkontoret har han tatt seg kraftig sammen. Da først og fremst med tanke på hvordan han prater til meg og humør. Han er fortsatt ganske kontrollerende. Han spør ofte om jeg har hørt fra den og den. Han kan sjekke km standen på bilen for å se om det stemmer med hvor jeg har sagt at jeg har vært. Han stiller mange oppfølging og kontrollspm på det meste og forstår ikke at jeg blir lei meg. 

 

Det føles altså som om han er konstant ute etter å kritisere meg og finne noe å ta meg på... vi er en familie på fem. Det eldste barnet er mitt fra før av. Sammen har vi to yngre i skolealder og barnehagealder. 

 

Han ønsker å kjøre en veldig stram linje hvor det kun er lov å spise brødskiver til frokost lunch og kvelds. Han vil at vi skal drikke vann til alle måltider. Melk til frokost. Det er ikke lov å ta seg en kjeks eller et glass saft. Han kontroller hva som har blitt tatt ut av kjøleskapet og saftflasken når han kommer hjem. Han sjekker alle matboksene eller evt søpla for å se hva barna har spist/ikke spist i løpet av en dag. Han sjekker også kjekspakken i skuffen. Og hver eneste dag konfronterer han meg hvis han finner noe han ikke liker. 

Den perioden hvor det har vært så varmt nå har jeg og barns kost oss meg saft og en is når vi har kommet hjem fra barnehagen og skole og jeg har servert barna saft til middagen for jeg mener at det er viktig at særlig de minste får i seg mye væske når det er så varmt. 

Senest i dag fikk jeg kjeft og ble stilt til veggs fordi mitt særkullsbarn hadde spist for lite av matpakken sin etter hans mening. Han mener jeg er dum som ikke forstår at en gutt på over 13 år trenger mere mat og at jeg burde kreve at han spiser så så mye brød i løpet av en dag. Jeg er derimot av den oppfatning av at han selv regulerer hvor mye han skal spise. 

Noen ganger får han eldste lov til å gå innom butikken på vei hjem sammen med kompisene sine og kjøpe seg noe. Da kjøper de seg ofte en baguett og en smoothie som de gomler på vei hjem. Dette er over tre timer før middag så jeg mener det er i orden. Mannen min mener det er helt horribelt at han får lov. 

 

I tillegg er mannen sur fordi jeg lar barna spise frokostblanding til frokost av og til. Jeg synes det er viktigere at de spisebord om morgenen enn at de ikke spiser noe.

Trenger virkelig deres synspunkter. Det begynner å tære på meg. Alt dreier seg om dette og han kan fint finne på å mase og kjefte om dette så barna hører på.  Jeg forsøker så godt jeg kan å beskytte de mot disse utbruddene men det er ikke lett. Her om dagen kom mellomste hjem fra skolen og følte seg ikke i form. Fikk lov av meg til å lage et glass saft. Mens mellomste står og lager saft kommer mannen og kjefter fordi den ifølge han blir altfor sterk og det er bare enda mere usunt. (Drikker fun uten sukker) Han passer også på at alle drikker opp alt i glasset sitt og kommenterer på alt. Hvis noen forsyner seg for lite, for mye, etc. Vil ikke at barna skal føle de bor i en militærleir og tenker at dette absolutt ikke er bra for de. 

Og bare så det er sagt, vi voksne er normalt tynne og alle barna er som stilker. Vi har et normalt kosthold med både kjøtt og fisk og alle barna spise både kjøtt og fisk. 

 

Deres tanker?

 

 

Anonymkode: cf493...c6c

[AnonymBruker]

Han er veldig kontrollerende!! Stakkars barn.. 

Anonymkode: 778a4...5e5

[AnonymBruker]

Det høres helt forferdelig ut. Beklager, men jeg tror ikke en person som i utgangspunktet tror det er greit å styre og kontrollere andre slik, kan eller vil forandre seg.

Én ting er å utsette seg selv for dette, du er voksen, men tenk på hvordan dette vil påvirke barna dine når de blir utsatt for en slik oppvekst. Ved å fjerne deg selv fra relasjonen, vil barna ihvertfall ikke måtte leve slik hele tiden.

Anonymkode: c6db8...788

[Gjest CamillaCollett]

Dette er skadelige omgivelser for barn å vokse opp i. Du må ta med deg barna og sikre dem en oppvekst uten denne mannen. I tillegg må du involvere hjelpeapparat.

Hvordan vil du si barnas mentale helse er?

[AnonymBruker]

I alle dager. Men hva sier han i timene på FVK når dette blir påpekt? Har han ikke noen respons?

Hvordan har hans egen oppvekst vært?

Anonymkode: a19e7...3f3

[Pillarguri]

Her er det mørkerøde flagg som er veldig tydelig.  En mann som kontrollerer deg og barna på denne måten, han er ikke frisk i hodet.  Når han kontrollerer absolutt alt du gjør, da har han en diagnose. Hadde min mann kontrollert km telleren på bilen og søppelet mitt, da hadde veien ut vært kort. Barna dine blir skadet av dette overvåkningstyrraniet. Du vet innerst inne hva du må gjøre. Håper du har krefter til å få slutt på dette fortest mulig. Lykke til. 

[AnonymBruker]

Du må avslutte forholdet med den mannen ts. Mange i lignende situasjoner får hjelp ved å lese og å skrive i denne tråden:

 

Anonymkode: eb5f7...532

[AnonymBruker]

Å bare gå vil vel ikke løse problemet. Du har to barn med denne mannen, og et tidligere samlivsbrudd bak deg. Han skal jo ha samvær med sine barn, og når han er alene med dem vil vel dette bare bli verre. 

Hva sier han i timene i terapi? Snakker dere om hans oppvekst? Hvordan fungerer han med venner og sin familie? Er han velfungerende i sin jobb?

Noen ganger så kommer et slikt kontrollbehov av at man kompenserer for noe annet man har mistet kontrollen over. 

Anonymkode: a19e7...3f3

[AnonymBruker]

Tuller du ? Trenger du virkelig hjelp til å skjønne at han her er helt gal ? 

 

Anonymkode: 7afa4...ad4

[AnonymBruker]

Høres veldig syk ut, du kan jo ikke leve med det der! Og i hvert fall ikke barna! Jeg får helt klaustrofobi av å lese dette.

Ja, han får samvær, men barna vil vel skjønne hvem som er best å være sammen med etter hvert og si ifra. 

Anonymkode: f86ee...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å bare gå vil vel ikke løse problemet. Du har to barn med denne mannen, og et tidligere samlivsbrudd bak deg. Han skal jo ha samvær med sine barn, og når han er alene med dem vil vel dette bare bli verre. 

Hva sier han i timene i terapi? Snakker dere om hans oppvekst? Hvordan fungerer han med venner og sin familie? Er han velfungerende i sin jobb?

Noen ganger så kommer et slikt kontrollbehov av at man kompenserer for noe annet man har mistet kontrollen over. 

Anonymkode: a19e7...3f3

Når det er skadelig for barna å være alene med sin far, så kan det vel ordnes slik at far ikke får lov til å ha barna alene?

Anonymkode: eb5f7...532

[GammelKaktus]

Min tanke er at det ikke er bra verken for deg eller barna å bo med denne mannen, og hvis du ikke går fra han så kommer han til å ødelegge både deg og dine barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når det er skadelig for barna å være alene med sin far, så kan det vel ordnes slik at far ikke får lov til å ha barna alene?

Anonymkode: eb5f7...532

Ja, men det er en lengre prosess og jeg vil ikke si at det er så svart-hvitt. Det skal ganske mye til at far får null samvær. Det er jo ikke snakk om rusmisbruk eller fysisk vold her.

Anonymkode: a19e7...3f3

[Narad]

Om far har samvær eller ikke, så vil jo barna bo med mor minst 50% av tiden samt eldste slipper å se stefaren sin i det hele tatt! Det er da bedre enn å bo der med den kontrollerende mannen 100%!
Når barna blir eldre vil jo også deres mening med hvor de skal bo telle inn når det kommer til samvær.
Her bør mor flytte med barna og forsøke å la far ha minst mulig samvær.
Far klarer ikke å endre seg såpass mye at han blir en god omsorgsperson uansett.
Så ts, kvinn deg opp og pakk sakene dine, han der vil endre seg kun på småting, ikke som person.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men det er en lengre prosess og jeg vil ikke si at det er så svart-hvitt. 1) Det skal ganske mye til at far får null samvær. 2) Det er jo ikke snakk om rusmisbruk eller fysisk vold her.

Anonymkode: a19e7...3f3

1) Ja, men den psykiske volden far driver med i dette tilfellet, burde være nok til at far ikke får ha samvær alene i alle fall. (Å ikke ha samvær alene med barna betyr at det må være en annen person der (som skal passe på at barna har det bra) når han er med barna).

2) Psykisk vold er ofte mer skadelig enn fysisk vold.

Anonymkode: eb5f7...532

[AprilLudgate]

Vel, for å illustrere:

Jeg var en periode frivillig på krisesenter. De ansatte (på omvisning) fortalte oss noen historier. 

Og ett eksempel som kom frem fra en ordentlig ille historie (med langt flere punkter selvsagt):

Mannen sjekket kilometerstand på bil. 

Han her er ekstrem, og du og barna blir utsatt for psykisk vold og kontroll. 

Hva tenker du om tiden fremover? Jeg tenker jo dog også litt på dette med samvær og barn - ville nok forhørt meg med FVK/BV om hva praksis pleier være. 

Hvor gamle er felles barn?

Endret 28. august 2021 av Fløff

[ops2]

Trådstarter, har du skjult dette du skriver for Familievernkontoret? Jeg kan ikke tenke meg at noen parterapeut kan høre dette uten å bli sjokkert.

Hvis du ikke klarer å si dette med mannen til stede, så må du snakke med terapeuten alene. Dette er psykisk mishandling.

Ikke noe av dette er normalt. Barna kommer til å få et forferdelig forhold til mat, når de må liste seg på tå rundt han og de må få tillatelse til å drikke saft.

[AnonymBruker]

Gudbedre så langt innlegg…🤮

Anonymkode: 81c96...e4a

[Gjest CamillaCollett]

Hei TS,

Jeg har tenkt på denne tråden i dag.

Jeg har forståelse for at dette er vanskelig for deg. Når man blir psykisk nedbrutt i sitt eget forhold ser man ikke lenger situasjonen like klart som en som aldri har levd i et forhold som dette.

Men jeg tror du starter på feil sted. "Hva mener dere om denne mannen, dette forholdet?" er spørsmålet ditt. Det er ikke det viktigste i denne situasjonen. Ikke misforstå, jeg mener selvfølgelig at alle skal ha det godt i parforholdet sitt, og du har, som alle andre, fortjent å leve i et forhold med et menneske som elsker deg og som bygger deg opp i stedet for å ødelegge deg. Men du er voksen og kan bestemme over deg selv.

Barna dine, derimot, kan ikke bestemme over seg selv. De er prisgitt foreldrene sine. Foreldrene bestemmer over dem og preger hverdagen deres på godt og vondt. Har de det vondt kan de ikke selv gjøre noe med situasjonen sin. Og det er her det virkelig store alvoret kommer inn.

Spørsmålet ditt burde vært: "Hva mener dere om denne faren?"

Og svaret mitt er at han slett ikke er egnet til å være far, og at ingen barn skulle måtte behøve å vokse opp med ham som oppdrager. Det kan ødelegge dem for livet. Det kan ødelegge deres evne til kjærlighet. Ta fra dem alt av grunnleggende trygghet. Det kan gi dem et angstfylt og farlig forhold til mat. Det kan ødelegge relasjoner de skal ha til andre mennesker, resten av sitt liv, inkludert relasjonene de en gang skal ha til sine egne barn, altså dine barnebarn.

Denne faren forstår ikke selv hvilken skade han gjør på dem. Og dermed blir det opp til barnas andre forelder, altså deg, å ta affære i denne situasjonen. Din oppgave som mor er å sørge for at barna dine får best mulig oppvekstvilkår. Lar du dem fortsette å bo i dette regimet svikter du dem på alle plan. Jeg håper du forstår det.

Du er nødt til å henvende deg til noen, familievernkontor eller krisesenter, og forklare hvordan dere har det, og be om hjelp til å komme dere vekk. Bare slik tar du fullt ansvar som forelder.

Jeg skjønner at dette er fælt å lese. Men jeg skriver dette fordi jeg faktisk bryr meg om både deg og barna dine og håper at dere får et mye bedre liv enn dette framover.

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Du har gradvis over lang tid blitt tilvendt hans kontrollerende og mishandlende oppførsel, og nå er det vanskelig for deg å se hva som er normalt. Det er helt vanlig når man blir utsatt for psykisk vold. Jeg tenker det er veldig bra at dere får rådgivning på FVK, men det er antagelig ikke nok.

Mannen din behøver hjelp fra psykolog. Kanskje hadde han selv voldelige foreldre da han vokste opp og nå gjentar det han lærte da, i så fall trenger han å bearbeide sine barndomstraumer med en psykolog. Han kan ikke klare å endre seg alene, det kreves hjelp fra en profesjonell med spesiell utdannelse. 

Jeg synes faktisk du bør kontakte Barnevernet og be om at familien får hjelp. Barna deres tar skade av hans oppførsel. De risikerer å bli skadet for livet, og kanskje overfører de sine traumer til sine barn. Bryt sirkelen! Ta kontakt med Barnevernet (evt. helsestasjon, barnehagen eller skolen, og så videreformidler de kontakt) og be om at familien får hjelp. Barnevernet kan sørge for at mannen din får den hjelpen han trenger, og de sørger for at barna deres ikke lenger må leve med vold hver eneste dag. Så vær sterk og vær en god forelder, og be om hjelp. 

Anonymkode: 33361...4bf