HJELP, Med graviditet kommer fødsel

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en dame i tidlig 20-årene som er i begynnelsen av graviditeten.

Graviditeten er veldig ønska, og vi gleder oss til å hilse på mini.

Eneste jeg bekymrer meg for er selvsagt fødsel. Jeg har undersøkt tema grundig og jeg vet jo at dette er en naturlig prosess som kroppene våre er ment til å gå gjennom og at det i de aller fleste tilfeller går fint. Men allikevel så gruer jeg meg helt enormt. Jeg føler jeg er så ung, at jeg er veldig trang og kan ikke se for meg den enorme smerten jeg skal gjennom.

Hver gang jeg tenker på at jeg gleder meg til å se og holde min lille sønn eller datter får jeg med en gang panikk fordi jeg innser at jeg må gjennom en vond fødsel. Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå og hvordan jeg skal klare det.

Er det noen andre av dere som har/har hatt det slik? Hva kan hjelpe på dette? Er det noen fordeler med å føde i begynnelsen av 20-årene? Er det noen som har noen trøstende ord for å rå ned min bekymring. 

Jeg håper på noen snille sjeler som kan hjelpe meg til å tenke litt mer positivt.

 

Anonymkode: aae82...a34

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik. Ikke på det nivået at å søke keisersnitt var aktuelt, men likevel livredd. 

Snakk med jordmor om det. Jeg fikk komme til fødselsforberedende samtale på fødeavdelingen og fikk også litt omvisning. Det hjalp en del. 

Selve fødselen var tøff, jeg dissosierte nok en del vekk fra smerten for det meste står for meg som i en tåke. Det var vondt og skremmende. Likevel kunne jeg allerede dagen etter gjort akkurat det samme på nytt. Premien er nemlig fantastisk!

Du kommer gjennom det. Høyst sannsynlig langt lettere enn min opplevelse - de færreste trenger riestimulerende, vakuum og klipp. Men snakk med jordmor, vær åpen om hva som skremmer deg - det hjelper.

Anonymkode: a5a0f...700

[AnonymBruker]

Ja! Meld deg på fødselsforberedende kurs hos Positiv Fødsel! Les alle historiene der også. Det har virkelig gjort at jeg ikke lenger er redd for å føde etter en grusom første fødsel.

 

Anonymkode: 41492...0d1

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på fødeavdeling (ikke som helsepersonell!!) og erfaringsmessig føder unge kvinner veldig fint og ofte lettere enn eldre kvinner.

Fødekvinnen er ufattelig sterk! Alle urinstinkt våkner! Dette klarer du nok helt fint - og tenk på den fine premien du får for innsatsen! ❤️

Ta en prat med jordmor på helsestasjonen så vil di få god veiledning og hjelp i din kommune 😊

Anonymkode: 324e2...8e9

[Heisenberg]

Det er noe helt eget med fødselssmerter for det er smerter med mening og gevinst. Tannverk er bare vondt, rier er vondt men nødvendig for å få ut den babyen man lengter etter. Fødselssmerter vet man at har en ende, det er intenst når det står på men det kommer til å ta slutt og det avsluttes med det største øyeblikket i livet.  
At du er ung og «trang» jobber bare til sin fordel. «Trang» spiller fint liten rolle siden vagina er tøyelig til det ugjenkjennelige. Husk at det er ikke tøying av vagina som er «problemet» men åpningen av livmorhalsen. Og det tar den tiden det tar. Men vi er skapt for å få barn fra ung alder. Det er ingen fordel å være 39 år og førstegangsfødende, livmorhalsen skal åpnes for første gang uansett. Du har fordelen av å være ung og i biologisk «fødealder». 

[tussi84]

Er en del eldre enn deg, men fødte min første for 11 mnd siden snart. Jeg var også livredd for å føde. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø under fødsel eller at noe forferdelig kom til å skje.

Som du sikkert skjønner siden jeg skriver nå, så døde jeg ikke. Ingenting skjedde med baby heller. Jeg vil påstå i etterkant at det var vondt men overkommelig med epidural bedøvelse. Jeg fikk også et par stikk der nede som var bedøvelse som jeg ikke husker navnet på. I etterkant kan jeg huske hvor jeg hadde vondt, men ikke hvor vondt det var. Det er på en måte glemt. 

Jeg føler at jeg fint kunne klart å føde igjen. Jeg synes egentlig at tannverk er mye vondere enn fødsel.

 

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Dette kommer til å gå helt fint.

Meld deg gjerne på fødselskurs, snakk med jordmor og prøv å tenk ellers at folk har gjort dette i alle år i alle aldre og gjerne flere ganger. Du har også tilgang til lystgass og epidural om du trenger det ❤️ 

Gratulerer med graviditeten og lykke til! Dette går bra  

Anonymkode: ed056...f14

[Målvakt]

Forstår deg så godt! Jeg har født tre ganger, men husker spesielt første så klart. Snakk med jordmor og alle du egentlig kan snakke med. Det kommer til å gjøre vondt (ingen trøst der dessverre), men når du får lille nurket på brystet så er alt så verdt det❤️ 
 

kroppen din er skapt for dette og kommer til å håndtere det supert, den eneste utfordringen jeg kjente på var å lytte til kroppen og la den ha kontroll. Jeg vil ha kontroll over min kropp, men under fødsel så hadde kroppen kontroll over meg. Dette kommer til å gå kjempe bra og jeg skal love deg at det er verdt det ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hei

Jeg er en dame i tidlig 20-årene som er i begynnelsen av graviditeten.

Graviditeten er veldig ønska, og vi gleder oss til å hilse på mini.

Eneste jeg bekymrer meg for er selvsagt fødsel. Jeg har undersøkt tema grundig og jeg vet jo at dette er en naturlig prosess som kroppene våre er ment til å gå gjennom og at det i de aller fleste tilfeller går fint. Men allikevel så gruer jeg meg helt enormt. Jeg føler jeg er så ung, at jeg er veldig trang og kan ikke se for meg den enorme smerten jeg skal gjennom.

Hver gang jeg tenker på at jeg gleder meg til å se og holde min lille sønn eller datter får jeg med en gang panikk fordi jeg innser at jeg må gjennom en vond fødsel. Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå og hvordan jeg skal klare det.

Er det noen andre av dere som har/har hatt det slik? Hva kan hjelpe på dette? Er det noen fordeler med å føde i begynnelsen av 20-årene? Er det noen som har noen trøstende ord for å rå ned min bekymring. 

Jeg håper på noen snille sjeler som kan hjelpe meg til å tenke litt mer positivt.

 

Anonymkode: aae82...a34

Vi kvinner er laget for å føde barn, i 20åra er du ung og blir raskere på beina igjen og kroppen går oftest fortere tilbake til normalen din. Ikke stress med fødsel det er en kjempe fin opplevelse og hvis du er redd for smerter så gav epidural meg 100% smertelindring, kjente kun trykkfølelse i alle mine 3 fødsler.

Anonymkode: 32e99...889

[AnonymBruker]

Forbered deg mentalt og tren på avspenning! Ikke hør på mantraet «man kan ikke planlegge fødsel så ingen vits å forberede seg». Man kan ikke planlegge og detaljstyre fødselen, men man kan forberede seg ved å lære om hvordan kroppen fungerer (fødselshormoner, kroppens fødeevne, fødestillinger som kan hjelpe barnet nedover osv.), trene på avspenning, tenke over hva man ønsker underveis i fødselen, hva gjør deg trygg og gjør at du føler deg ivaretatt..

Tro meg, mye handler om mental trening, og selvsagt kan man ikke styre om det skjer uforutsette ting, men har man trent på avspenning kan man forholde seg til det på en måte som kan gjøre en forskjell. 
 

Å føde er noe av det kuleste jeg har gjort, riktig nok fødsel nr 2 der jeg var forberedt. Anbefaler kurset positiv fødsel, og å lese gode fødselsopplevelser, ikke minst bare lese deg opp og skifte fokus fra å grue deg og at du forventer smerter og at det skal være fælt, til å tenke at det kan bli noe av det råeste du gjør - ikke minst at du gjør det for endelig å møte babyen din. 
 

Lykke til - er lei meg for at jeg aldri skal føde igjen, og håper du klarer å begynne å glede deg. Hvis det utvikler seg til angst er det hjelp å få ❤️

Anonymkode: d2836...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Forbered deg mentalt og tren på avspenning! Ikke hør på mantraet «man kan ikke planlegge fødsel så ingen vits å forberede seg». Man kan ikke planlegge og detaljstyre fødselen, men man kan forberede seg ved å lære om hvordan kroppen fungerer (fødselshormoner, kroppens fødeevne, fødestillinger som kan hjelpe barnet nedover osv.), trene på avspenning, tenke over hva man ønsker underveis i fødselen, hva gjør deg trygg og gjør at du føler deg ivaretatt..

Tro meg, mye handler om mental trening, og selvsagt kan man ikke styre om det skjer uforutsette ting, men har man trent på avspenning kan man forholde seg til det på en måte som kan gjøre en forskjell. 
 

Å føde er noe av det kuleste jeg har gjort, riktig nok fødsel nr 2 der jeg var forberedt. Anbefaler kurset positiv fødsel, og å lese gode fødselsopplevelser, ikke minst bare lese deg opp og skifte fokus fra å grue deg og at du forventer smerter og at det skal være fælt, til å tenke at det kan bli noe av det råeste du gjør - ikke minst at du gjør det for endelig å møte babyen din. 
 

Lykke til - er lei meg for at jeg aldri skal føde igjen, og håper du klarer å begynne å glede deg. Hvis det utvikler seg til angst er det hjelp å få ❤️

Anonymkode: d2836...f00

Dette! Forbered deg så godt du kan! Det er den største feilen mange førstegangsfødende gjør; de tenker «dette fikser kroppen». Men kroppen trenger at hodet er trygt og forberedt, da jobber kroppen mye bedre enn om man er redd og usikker og overveldet. 

Anonymkode: 41492...0d1

[AnonymBruker]

Å herlighet så mange fine og snille mennesker det er der ute❤️ Tusen takk for at en og hver av dere tok dere tid til å skrive disse oppmuntrende ordene og tipsene, det betyr faktisk veldig mye for meg. Jeg skal prøve å få fram gleden og positiviteten i opplevelsen, fordi før jeg ble gravid så fulgte jeg på en del sider og tenker «wow fødsel er kult». Jeg må nok bare innstille meg mentalt på at det er en vond opplevelse men at folk klarer det kjempe fint, så det kommer jeg også til å gjøre. Jeg vurderer også å velge å føde på er sykehus litt lenger unna der jeg bor fordi jeg personlig føler meg mer trygg på den, da de har mer kapasitet og er mer imøtekommende, og omsorgsfulle og har rett og slett bedre tid. Jeg tror for min del at det å ha et godt støtteapparat i form av min mann og gode jordmødre som er tålmodige og snille vil være ekstremt viktig for meg for å komme meg gjennom dette. 
 

Anonymkode: aae82...a34

[AnonymBruker]

Sjekk ut thenakeddoula på Instagram! Hun har fokus på å endre holdninger til fødsel ift hvordan fødsel representeres på film og i media. Dette bildet av fødsel er nemlig helt feil! De ferreste skriker faktisk, da de fleste er ganske konsentrert under siste del av fødsel. Les mer, og lær mer og du vil føle at det hele blir lettere. 

 

Babyens hode presser seg faktisk sammen og blir mindre når baby skal ut. Vagina kan strekke seg mange ganger sin egen størrelse. 

Anonymkode: 6f169...fc2

[AnonymBruker]

Gravidyoga gir kroppen litt mestringsfølelse. Pluss epidural 😉

Anonymkode: 4aff6...8ac

[AnonymBruker]

Jeg fikk første som 25 åring og gikk etter mantraet «alle» andre klarer det, så hvorfor skal ikke jeg klare det? Gikk på fødselskurs med fokus på pusteteknikker osv, så jeg var absolutt forberedt i den grad ein kan. Hadde tanker om at ja, det kom til å gjøre vondt, men verdt det. Var veldig spent, men ikke direkte redd. Fekk dessverre ein helt jævlig fødsel med masse komplikasjoner og smertemessig helt hensides. Ut kom en stjernekikker, ikke rart jeg hadde vondt og det tok lang tid. Følte meg så jævla mislykka og hadde ingen gode minner. Ble så traumatisert at vi skulle bare ha 1 barn. 
 

Så 7 år etterpå sneik det seg inn en lillesøster. Grua meg så jævlig til fødselen at du aner ikke🙈 Men det gikk så fint og det var en utrolig fin fødsel (selv om pappaen ikke fikk klippe navlestrengen denne gangen heller og jeg ikke fikk hun på brystet med en gang). Hadde bare lystgass denne gangen og smertemessig var den «a walk in the park» sammenlignet med første (som eg hadde epidural). Jeg føler at jeg har 2 barn men jeg har bare født 1 gang på en måte…..🤷🏻‍♀️

Så poenget er ikke nødvendigvis at det har så mye med alderen å gjøre, men hvordan babyen roterer i bekkenet under fødselen har veldig mye å si. Og ha et åpent sinn!

Anonymkode: 0d5d8...061

[AnonymBruker]

Jeg grua meg veldig til fødsel, og tror at det var en styrke. Jeg trodde feks at det skulle være så vondt at jeg kom til å dø, og ble positivt overrasket og fikk mestringsfølelse når det bare var vondt, ikke dødtsvondt. Innbilte meg også at jeg skulle gå veldig på overtid, at fødselen skulle være veldig lang og st jeg skulle takle det dårlig. Men å føde er det kuleste jeg har gjort - kroppen visste hva den dreiv med, og når jeg bare klarte å finne noe som funka for meg (badekaret var veldig bra for min del, men prøv ALT du kan så du finner din greie) var det bare å trekke seg inn i seg selv, ignorere at verden eksisterte og puste. Jeg hadde ikke gjort yoga eller noe sånt på forhånd, men jeg kan faktisk se for meg at det hjelper og har begynt med det nå. Ca halvveis i andre svangerskap nå. 

Lykke, lykke til! Kroppen er kul- dere fikser dette sammen! ❤

Anonymkode: 425f4...0f1