Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har ei venninne som sier hun ikke kan lyve. 
eks. Jeg ringer henne og er litt fortvilt for noe, vi snakker litt kort så må hun avslutte fordi hun er på besøk. Så spør besøket om hva det var, så forteller venninnen min hele historien. Hun kan ikke lyve når noen spør-  er svaret hennes til meg. Hun kan jo si det var en privat samtale!! Det er jo ikke å lyve. 
hun forteller alt som en åpen bok, jeg kan spørre henne om hvordan det går med søstra hennes da hun nettopp har fått barn, da forteller hun ALT - ting hun strengt tatt ikke bør si, grunnen? Hun vil ikke lyve. Det går fint an å sile ut hva en sier og hva en holder igjen? 
jeg blir helt matt av henne. 

 

Anonymkode: de709...cca

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Problemet er heller at hun liker og slarve, tenker jeg.

  • Liker 19
Skrevet

Du må alltid være konsekvent med henne og si "dette forteller du ikke til noen videre". Hun skylder jo ærlighet til både deg og de som evt spør. Da er det greit. Holder hun ikke dette, må du revurdere vennskapet eller ikke fortelle henne ting du ikke vil andre skal vite om. 

  • Liker 3
Skrevet

Om hun ikke klarer å holde noe for seg selv, så er den naturlige konsekvensen at folk slutter å fortelle henne noe som helst. 

Slutt å fortell henne ting om livet ditt du ikke vil at alle skal vite. Spør hun, så sier du det som det er: jeg kan ikke stole på at du ikke deler private ting med andre, og jeg har derfor ikke noen annen mulighet enn å slutte å dele private ting med deg. 

Jeg har en mor som vil være åpen og ærlig om ting. Flott det, men hun forstår ikke at jeg reagerer på at hun er åpen og ærlig OM MEG til andre. Konsekvensene av det er at jeg ikke deler personlige, private ting med henne. 

Anonymkode: cdfb1...854

  • Liker 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om hun ikke klarer å holde noe for seg selv, så er den naturlige konsekvensen at folk slutter å fortelle henne noe som helst. 

Slutt å fortell henne ting om livet ditt du ikke vil at alle skal vite. Spør hun, så sier du det som det er: jeg kan ikke stole på at du ikke deler private ting med andre, og jeg har derfor ikke noen annen mulighet enn å slutte å dele private ting med deg. 

Jeg har en mor som vil være åpen og ærlig om ting. Flott det, men hun forstår ikke at jeg reagerer på at hun er åpen og ærlig OM MEG til andre. Konsekvensene av det er at jeg ikke deler personlige, private ting med henne. 

Anonymkode: cdfb1...854

Helt enig! Jeg har sluttet å fortelle henne ting. Holder igjen alt unntatt hverdagslige ting. 
hun har ei kusine som har fått borderline diagnose. Dette plumper hun ut med til både kjente og ukjente når det er snakk om henne. Jeg tok det opp med henne.. hun svarer bare: åååh ja det var kanskje litt dumt jeg sa det, mel følte bare for å forklare.. hun har da vel ingen forklarings plikt til folk hun knapt kjenner (!!) 

Anonymkode: de709...cca

  • Liker 3
Skrevet

Det handler jo ikke om å lyve. Det handler om å være kritisk til hva man deler til hvem. Jeg ville ikke ha delt noe til denne personen. 

Anonymkode: 3b744...95b

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det handler jo ikke om å lyve. Det handler om å være kritisk til hva man deler til hvem. Jeg ville ikke ha delt noe til denne personen. 

Anonymkode: 3b744...95b

Ja!!! Det er nettopp det. Hun ser ikke forskjellen

Anonymkode: de709...cca

Skrevet

Jeg er en sånn som ikke klarer å lyve, men jeg evner jo å forstå at man ikke forteller alt til alle. 

Når jeg sier jeg ikke kan lyve, så er det på direkte spørsmål. Likevel, får jeg direkte spørsmål om andre som ikke skal sies videre er gjerne svaret mitt at det har jeg ikke forutsetning/mulighet til å svare på. Det er liksom noe som skjer mellom "ikke lyv" og "nødvendig informasjon". 

Hvis legen min spør meg rett ut "er du i spisetrøbbel igjen?" Så klarer jeg ikke si nei. 

Om legen spør "er det noe jeg bør vite", så kan jeg unnlate. 

Spør en venninne "har du informasjon om Siri og utroskapen?" så er det vanskelig å si nei fordi jeg da lyver, så nødvendig informasjon eller avledning er da lettere. "Har du hørt noe? Det er kanskje best å spørre ho enn andre?" Kan være greit svar da. 

Her høres der bare ut som venninna di ikke har gode sosiale antenner, og ikke forstår viktigheten av filter. Kanskje greit å si det. Eller slutte å si ting til ho, generelt. 

Anonymkode: 35dec...56c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har ei venninne som sier hun ikke kan lyve. 
eks. Jeg ringer henne og er litt fortvilt for noe, vi snakker litt kort så må hun avslutte fordi hun er på besøk. Så spør besøket om hva det var, så forteller venninnen min hele historien. Hun kan ikke lyve når noen spør-  er svaret hennes til meg. Hun kan jo si det var en privat samtale!! Det er jo ikke å lyve. 
hun forteller alt som en åpen bok, jeg kan spørre henne om hvordan det går med søstra hennes da hun nettopp har fått barn, da forteller hun ALT - ting hun strengt tatt ikke bør si, grunnen? Hun vil ikke lyve. Det går fint an å sile ut hva en sier og hva en holder igjen? 
jeg blir helt matt av henne. 

 

Anonymkode: de709...cca

Det er ditt valg å dele med henne når du vet dette. Du kan ikke endre andre enn deg selv. 

Anonymkode: ca40a...eb2

Skrevet

Sånne folk må du bare fortelle ting du kunne fortalt åpenlyst på gata om. 

Tenkt gjennom før du sier noe. "Kunne jeg sagt dette på et fellesmøte med venner/kjente/jobben? Nei? Nei, da forteller jeg det ikke til henne heller."

Og det kan du godt si til henne og, om hun spør. "Hva skjer?"  "Nei, det kan jeg ikke si til deg, for du sier jo selv at du ikke klarer å lyve/la vær å fortelle videre" 

Anonymkode: 160e2...b7c

  • Liker 4
Skrevet

Asperger

Anonymkode: 89664...74a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...