AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #1 Skrevet 27. august 2021 Jeg har en liten jente på 7mnd. Jeg ble alene med henne fordi barnefar gikk fra meg under graviditeten. Jeg har egentlig en ganske stor familie, men det virker som om ingen bryr seg om min lille. Hun har ikke fått en eneste gave, og bare noen få har besøkt henne. Jeg fikk blomster av jobben da hun ble født, og en eneste gratulasjonsmelding fra en venninne. Barnefar har bare truffet henne to ganger og familien hans har aldri truffet henne selv om de bor i nærheten. Når mine tantebarn har blitt født (også de på bf’s side som jeg var «tante» til) har det vært stor ståhei med besøk og gaver fra fjern og nær. Jeg har gitt fine gaver selv og vært der for dem, hjulpet til med barnepass osv. Det er jo ikke det at vi trenger gaver, for vi har alt vi trenger, men mer tanken bak det jeg savner. Ikke har vi bilder med familiemedlemmer til fotoalbum, ikke blir de kjent med denne lille jenta... det er så sårt og rart. Har prøvd å ta opp dette med flere, men de bare unngår temaet. Usj, jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget... det er vel bare det at det føles så ensomt. Jeg har ingen å dele dette vidunderlige lille barnet med og så ser jeg alle familiene i nabolaget hvor det er besteforeldre og tanter og onkler på besøk til stadighet. Anonymkode: c00ba...671 14
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #2 Skrevet 27. august 2021 Jeg også følte det samme som deg da vår ble født. Hvor ble det av besøkene? Folkene som skulle komme med barselgrøt? Boller på døra? De som bare skulle komme innom og hilse på? Jeg tror de fleste skjønte jeg var overveldet og skygget banen, de ville ikke forstyrre. Si det som det er! Ikke la de unngå tema, dette er viktig for deg, du er alene med barnet. Si det tydelig og vennlig for barnets skyld. Og begynn å invitere, kanskje snøballen begynner å rulle. ❤️ unner deg ikke følelsen du har nå ❤️ Anonymkode: 195be...766 18
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #3 Skrevet 27. august 2021 Drit i det. Men start å bygg nettverk for deg og barnet. Dere trenger støttende folk rundt dere. Er det andre ting i familien som er relevant men ikke nevnt? Du sier de unngår temaet? Anonymkode: 803b4...659 9
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #4 Skrevet 27. august 2021 Det første som slo meg var at du kanskje fikk dette barnet fordi du selv ønsket det, mens barnefar ikke gjorde det. Slikt vil jo påvirke hvordan barnet blir tatt i mot av de rundt deg. Men det er bare antagelser fra min side altså. Anonymkode: b2c14...ed6 17
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #5 Skrevet 27. august 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det første som slo meg var at du kanskje fikk dette barnet fordi du selv ønsket det, mens barnefar ikke gjorde det. Slikt vil jo påvirke hvordan barnet blir tatt i mot av de rundt deg. Men det er bare antagelser fra min side altså. Anonymkode: b2c14...ed6 Helt unødvendig spekulasjon. Anonymkode: 195be...766 39
Pysa Skrevet 27. august 2021 #6 Skrevet 27. august 2021 Uff, det høres ikke koselig ut. Sender deg en god klem! Hva med å spørre på f.eks. frivillighetssentralen om de kjenner noen som kunne tenke seg å være reservebesteforeldre? Eller om de har noen som kunne trenge besøk, og dere kunne besøke dem? 5
got2go Skrevet 27. august 2021 #7 Skrevet 27. august 2021 Dessverre så er det jo sånn at folk bryr seg ikke om andres barn bortsett fra foreldrene. Men sa du at andre i din familie har fått barn nå i ettertid som er mer populær? Eller har jeg lest feil? 2
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #8 Skrevet 27. august 2021 Men hva trenger DU, TS? Trenger du å omgås disse folkene? Ta initiativ til det! Så vil de etter hvert bli kjent med barnet ditt også. Opplever flere som snakker om at «svigermor/tanten må komme oftere for å bli kjent med Xx». Men hva med å bare omgås, fremfor å legge press på å bli kjent med barnet? Sier ikke at du gjør det, men ikke fall i fella. Anonymkode: 195be...766 3
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #10 Skrevet 27. august 2021 Takk for svar ❤️. Tror jeg ikke jeg har utelatt noe vesentlig. Jeg inviterer stadig vekk, men ingen gidder/«har tid» til å komme. Sist var bursdagen min, da skulle broren min, kona og sønnen komme, og i tillegg min søster. Jeg handlet inn middag og kake, men så kom ingen. Vi har ikke hatt noen krangler, jeg oppfører meg alltid pent, har hjulpet masse med barna deres osv. Synes det er så trist at alle de andre barna blir behandlet så bra. Tror familien min synes det er flaut at jeg er alenemor. Jeg skulle jo ikke bli alene, men min eks ombestemte seg da jeg var 20 uker på vei. Så lovet alle å stille opp... jeg måtte flytte ut av byen for å ha råd til å bo alene, men det er bare 10 min ekstra kjøring så synes det er rart om det er grunnen også. Anonymkode: c00ba...671 6
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #11 Skrevet 27. august 2021 got2go skrev (2 timer siden): Dessverre så er det jo sånn at folk bryr seg ikke om andres barn bortsett fra foreldrene. Men sa du at andre i din familie har fått barn nå i ettertid som er mer populær? Eller har jeg lest feil? Hæ? Jeg er bestemor, og er aldeles tussete etter barnebarnet mitt! Har mest lyst til å kidnappe henne, og ha henne her hele tiden TS: Jeg forstår godt at dette føles vondt for deg! Har du prøvd å snakke med de rundt deg om hvordan dette føles for deg? Anonymkode: fbe53...8a7 11
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #12 Skrevet 27. august 2021 Det høres rart ut, men nå vet jeg ikke hva slags forhold du har til dine foreldre i utgangspunktet. Det er egentlig det jeg reagerer mest på. Erfaringsmessig så er de som "gir mest" barnets foreldre og besteforeldre. Alle andre er litt mer avdempet. Er det dine foreldres første barnebarn? Er dere nære i utgangspunktet? Anonymkode: 968f3...f2f 5
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #13 Skrevet 27. august 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Det første som slo meg var at du kanskje fikk dette barnet fordi du selv ønsket det, mens barnefar ikke gjorde det. Slikt vil jo påvirke hvordan barnet blir tatt i mot av de rundt deg. Men det er bare antagelser fra min side altså. Anonymkode: b2c14...ed6 Så rare antagelser. Et barn er i ditt hode bare verdt din tid om det er ønsket av foreldrene. folk er rare altså. Anonymkode: 4d2a0...1e6 12
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #14 Skrevet 27. august 2021 6 minutter siden, AnonymBruker said: Så rare antagelser. Et barn er i ditt hode bare verdt din tid om det er ønsket av foreldrene. folk er rare altså. Anonymkode: 4d2a0...1e6 Omstendighetene rundt påvirker jo hvordan folk relaterer seg til situasjonen. TS trenger ikke dele mer enn hun ønsker her, men hvis hun vil ha tilbakemelding på hvorfor disse folkene oppfører seg som de gjør, kan det være relevant å vite om barnet var ønsket av begge, hva som var årsak til bruddet, etc. Det kan være så enkelt som at barnefars foreldre og familie skammer seg over ham, og ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til TS. Anonymkode: ce87e...6fc 4
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #15 Skrevet 27. august 2021 Da vet du at du ikke skal stille opp for dem når de trenger hjelp til barnepass osv Anonymkode: c7252...194 6
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #16 Skrevet 27. august 2021 Men tar du noe initiativ til at dere skal møtes? Inviterer på besøke etc? Anonymkode: 446fe...ce8
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #17 Skrevet 27. august 2021 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Så rare antagelser. Et barn er i ditt hode bare verdt din tid om det er ønsket av foreldrene. folk er rare altså. Anonymkode: 4d2a0...1e6 Ikke i mitt hode nei. Men som en ren observasjon har jeg merket meg at dersom det har vært uoverenstemmelser og uenighet rundt dette med å beholde/ ikke beholde barnet, så har enkelte familiemedlemmer og venner valgt å ta avstand fra mor og barn. Ja folk er kjemperare. Anonymkode: b2c14...ed6 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #18 Skrevet 27. august 2021 AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Takk for svar ❤️. Tror jeg ikke jeg har utelatt noe vesentlig. Jeg inviterer stadig vekk, men ingen gidder/«har tid» til å komme. Sist var bursdagen min, da skulle broren min, kona og sønnen komme, og i tillegg min søster. Jeg handlet inn middag og kake, men så kom ingen. Vi har ikke hatt noen krangler, jeg oppfører meg alltid pent, har hjulpet masse med barna deres osv. Synes det er så trist at alle de andre barna blir behandlet så bra. Tror familien min synes det er flaut at jeg er alenemor. Jeg skulle jo ikke bli alene, men min eks ombestemte seg da jeg var 20 uker på vei. Så lovet alle å stille opp... jeg måtte flytte ut av byen for å ha råd til å bo alene, men det er bare 10 min ekstra kjøring så synes det er rart om det er grunnen også. Anonymkode: c00ba...671 Sånt gjør man jo ikke! Man møter jo opp! Det er ikke greit. Du må si ifra❤️ Anonymkode: 195be...766 13
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #19 Skrevet 27. august 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Men tar du noe initiativ til at dere skal møtes? Inviterer på besøke etc? Anonymkode: 446fe...ce8 Leser du ikke? Hun inviterte til bursdag, laget mat og kake, og de kom ikke? Utrolig vondt for deg ts, men prøv å skape ditt eget nettverk, så du har flere å spille på? Tenker også at familien ikke vet at det er sårt for deg, så du kan jo ta det opp med dem. Mange har nok med sitt og kommer ikke på at andre kan ha behov for dem. Anonymkode: 60faf...0e4 13
AnonymBruker Skrevet 27. august 2021 #20 Skrevet 27. august 2021 Noen familier dyrker de vellykkede, er din familie sånn? Skjønner godt at det er sårt. Anonymkode: 13d74...edf 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå