Alkoholisert kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg så en tråd der de sporte om noen har vært sammen med en alkoholiker, og ble litt inspirert til å fortelle om noe jeg opplevde for fire-fem år siden. Det er ingen spørsmål, bare følte et behov for å fortelle noen om det.

Jeg møtte en fyr på fest, han hadde nylig flyttet til byen og jeg var ny-singel etter et langvarig og relativt dårlig forhold.Vi satt å snakket hele natta, helg etter helg. Møtte han etterhvert på den lokale butikken, og fant ut at vi var naboer.

Han kontaktet meg på messenger og vi avtalte å møtes. han begynte å besøke meg et par kvelder i uka. Han hadde alltid med seg øl, så vi satt våken å snakket om alt mellom himmel og jord mens vi koste oss med hver vår øl. Vi holdte på sånn lenge, ca et halvt år, men etter det begynte ting å skurre.

Han fikk seg ny jobb i en annen by, så han var hos meg hver helg og på jobb resten av tiden. Jeg merket at han var ekstremt sjalu, ble lett sint og vanskelig å snakke med. han var frekk, begynte å kalle meg for hore og andre stygge ting hvis jeg sa noe litt feil. Gikk på glasskår disse helgene, helt til vi begynte å drikke på lørdagskveldene, da var han grei og morsom, slik som før. På slutten av festene kunne han klikke. Jeg fikk ikke dra på byen eller møte venninner, vi måtte være kun hjemme.Så unnskyldte han seg dagen etter og sa at han plages med vinterdepresjon og at han lovet å få behandling for det..

Jeg tenkte at det var ok, han var syk og trengte ikke at jeg forlot han. Han kjente jo ikke så mange her, og værtfall ikke på den andre plassen der han jobbet. 

Etterhvert måtte han alltid låne penger, enten til alkohol eller online casino. En gang han fikk lønn, kjøpte han billig vin for ALT han hadde igjen etter husleie. En annen gang vant han 70 000 og skulle betale tilbake det han skylder meg, men det endte med at jeg måtte låne han enda mer dagen etter.  Han sovnet ofte av mens vi satt i stua sammen, eller hvis vi skulle sove hadde han sovnet før jeg kom meg inn på rommet. Han klarte ikke å få ereksjon heller, det var noe som virkelig sleit på meg, siden jeg trodde det var min feil. I dag vet jeg at det var fordi han var full. jeg tok en slurk av brusen hans når han dusjet, og kjente at det var sprit i, først da forsto jeg at han aldri var edru. 

Vi hadde det så gøy, når vi var på fest og lignende, og jeg klamret meg fast til den første versjonen av han og at det var en fin, snill gutt langt inni der. Det var veldig vanskelig å gjøre det slutt med han, han reagerte ikke på en normal måte pga alkoholen. Jeg har alltid tenkt den tanken at dersom han hadde blitt edru, hadde han nok reagert på en annen måte. Han var jo en fin fyr, langt langt langt inni seg. Den fyren jeg møtte på fest, som jeg satt våken med utover nettene og lo og tøyset.

jeg innså jo at det ikke var noe fremtid for oss, så jeg ringte han når han var på jobb og sa at det er over. Så blokkerte jeg han overalt. Det var nok en brutal måte å gjøre det på,men for min egen del var jeg nødt til å late som om han var død, siden jeg ikke klarte å se han inn i de nydelige brune øynene mens jeg gjorde det slutt. Jeg unnskyldte på en måte oppførselen hans siden han var alvorlig syk og var redd for at jeg skulle ombestemme meg eller ikke klare å gjøre det slutt hvis vi møttes.

Når helga kom satt han edru på trappa mi med blomster når jeg kom fra jobb. Han gikk ned på kne og fridde til meg, lovet meg at han skulle få hjelp for problemene sine og at han vilke fokusere kun på meg fremover. jeg gråt og sa nei og kjørte bort. Kjørte lenge med høy musikk og gråt, fordi det var så jævli å se han edru, fordi jeg tenkte på hvordan alt kunne vært hvis han ikke var alkoholiker.

Når jeg kom hjem til leiligheten igjen, kom jeg inn i stua til knust vindu. Barskapet mitt var tømt og det brente i en kopp på bordet. Han kom halvveis ramlende ned trappa før han angrep meg, og banket meg skikkelig opp. Så stakk han. Jeg klarte å kontakte politiet som kom å tok bilder og avhør. Han fikk oppfordring av politiet til å holde seg unna meg, og siden har jeg verken sett eller hørt fra han. 

jeg har aldri snakket med noen om dette, og vi gikk aldri offentlig ut som et par, vi bare holdt på en liten periode, så det føles ikke naturlig å fortelle om heller. Jeg går av og til inn på snap og ser på videoer av han/oss der vi tuller og har det gøy. I den ene videoen sier han at han elsker meg, sikkert 50 ganger. I en annen video har jeg filmet at han spiller, så vinner han 20 000 og jubler. Den siste videoen er av skadene jeg fikk. Jeg har ny kjæreste og livet er veldig bra nå, men jeg har denne lille greia bak meg som jeg ikke er helt ferdig å 'sørge' over. Jeg skjemmes over at jeg ikke så faresignalene tidligere.

Jeg tenker ofte på han og lurer på hvor han bor nå, om han har kommet seg på rett kjør og om han er lykkelig nå. 

Anonymkode: 66716...b58

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 66716...b58

[Gjest rabrabara]

Dersom politiet ikke siktet han for vold mot deg bør du melde det til spesialenheten. Det skal ikke gå an at de ikke oppretter sal når han har brutt seg inn og banket deg opp, det er alvorlig tjenesteforsømmelse og jeg har aldri hørt noe så hårreisende. 

[AnonymBruker]

Høres for meg  ut som en alkoholisert narsissistisk, og  bipolar psykopat. Skjønner at du lurer på hvordan det går med han i dag, men aldri under noen omstendigheter vurder å oppsøke han. 

Anonymkode: e6a43...add

[AnonymBruker]

rabrabara skrev (1 time siden):

Dersom politiet ikke siktet han for vold mot deg bør du melde det til spesialenheten. Det skal ikke gå an at de ikke oppretter sal når han har brutt seg inn og banket deg opp, det er alvorlig tjenesteforsømmelse og jeg har aldri hørt noe så hårreisende. 

De sporte meg om jeg ville anmelde og kreve erstatning (han reiv opp klærne mine blant annet), men jeg sa nei. Har angret mye i ettertid, men det er "gammelt" nå. 

 

Ts

Anonymkode: 66716...b58

[Gjest rabrabara]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De sporte meg om jeg ville anmelde og kreve erstatning (han reiv opp klærne mine blant annet), men jeg sa nei. Har angret mye i ettertid, men det er "gammelt" nå. 

 

Ts

Anonymkode: 66716...b58

Politiet oppretter anmeldelse selv i slike situasjoner. Det er ikke sånn at offeret skal ta stilling til det. Staten anmelder. Derfor skjedde det alvorlig tjenestefeil og for andre del bør du melde til spesialenheten. Han er åpenbart farlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres for meg  ut som en alkoholisert narsissistisk, og  bipolar psykopat. Skjønner at du lurer på hvordan det går med han i dag, men aldri under noen omstendigheter vurder å oppsøke han. 

Anonymkode: e6a43...add

Ja, din beskrivelse stemmer nok.. Jeg kommer ikke til å kontakte han, jeg har enda profilene hans i sosiale medier blokkert så jeg er ikke inne å ser hvordan det går med han heller. jeg møtte en felles venn på fest for ikke så lenge siden, som sa at han hadde flyttet tilbake hit, men har ikke sett han noe steder heldigvis. Han er sikkert mye inne, full..

Anonymkode: 66716...b58

[AnonymBruker]

rabrabara skrev (Akkurat nå):

Politiet oppretter anmeldelse selv i slike situasjoner. Det er ikke sånn at offeret skal ta stilling til det. Staten anmelder. Derfor skjedde det alvorlig tjenestefeil og for andre del bør du melde til spesialenheten. Han er åpenbart farlig. 

Kan de anmelde selv uten å informere meg om det? Jeg har ikke hørt noe om at de har anmeldt han, men ønsker heller ikke å møte opp hos politiet å spørre om det nå. da er jeg redd han får beskjed og dukker opp her igjen. Slik som det er nå har jeg jo det bra. Men han er jo til fare for den neste han blir forelska i.

Anonymkode: 66716...b58

[Gjest rabrabara]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan de anmelde selv uten å informere meg om det? Jeg har ikke hørt noe om at de har anmeldt han, men ønsker heller ikke å møte opp hos politiet å spørre om det nå. da er jeg redd han får beskjed og dukker opp her igjen. Slik som det er nå har jeg jo det bra. Men han er jo til fare for den neste han blir forelska i.

Anonymkode: 66716...b58

Du ville visst det, ja. Og det virker som om han ville varslet deg og. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg så en tråd der de sporte om noen har vært sammen med en alkoholiker, og ble litt inspirert til å fortelle om noe jeg opplevde for fire-fem år siden. Det er ingen spørsmål, bare følte et behov for å fortelle noen om det.

Jeg møtte en fyr på fest, han hadde nylig flyttet til byen og jeg var ny-singel etter et langvarig og relativt dårlig forhold.Vi satt å snakket hele natta, helg etter helg. Møtte han etterhvert på den lokale butikken, og fant ut at vi var naboer.

Han kontaktet meg på messenger og vi avtalte å møtes. han begynte å besøke meg et par kvelder i uka. Han hadde alltid med seg øl, så vi satt våken å snakket om alt mellom himmel og jord mens vi koste oss med hver vår øl. Vi holdte på sånn lenge, ca et halvt år, men etter det begynte ting å skurre.

Han fikk seg ny jobb i en annen by, så han var hos meg hver helg og på jobb resten av tiden. Jeg merket at han var ekstremt sjalu, ble lett sint og vanskelig å snakke med. han var frekk, begynte å kalle meg for hore og andre stygge ting hvis jeg sa noe litt feil. Gikk på glasskår disse helgene, helt til vi begynte å drikke på lørdagskveldene, da var han grei og morsom, slik som før. På slutten av festene kunne han klikke. Jeg fikk ikke dra på byen eller møte venninner, vi måtte være kun hjemme.Så unnskyldte han seg dagen etter og sa at han plages med vinterdepresjon og at han lovet å få behandling for det..

Jeg tenkte at det var ok, han var syk og trengte ikke at jeg forlot han. Han kjente jo ikke så mange her, og værtfall ikke på den andre plassen der han jobbet. 

Etterhvert måtte han alltid låne penger, enten til alkohol eller online casino. En gang han fikk lønn, kjøpte han billig vin for ALT han hadde igjen etter husleie. En annen gang vant han 70 000 og skulle betale tilbake det han skylder meg, men det endte med at jeg måtte låne han enda mer dagen etter.  Han sovnet ofte av mens vi satt i stua sammen, eller hvis vi skulle sove hadde han sovnet før jeg kom meg inn på rommet. Han klarte ikke å få ereksjon heller, det var noe som virkelig sleit på meg, siden jeg trodde det var min feil. I dag vet jeg at det var fordi han var full. jeg tok en slurk av brusen hans når han dusjet, og kjente at det var sprit i, først da forsto jeg at han aldri var edru. 

Vi hadde det så gøy, når vi var på fest og lignende, og jeg klamret meg fast til den første versjonen av han og at det var en fin, snill gutt langt inni der. Det var veldig vanskelig å gjøre det slutt med han, han reagerte ikke på en normal måte pga alkoholen. Jeg har alltid tenkt den tanken at dersom han hadde blitt edru, hadde han nok reagert på en annen måte. Han var jo en fin fyr, langt langt langt inni seg. Den fyren jeg møtte på fest, som jeg satt våken med utover nettene og lo og tøyset.

jeg innså jo at det ikke var noe fremtid for oss, så jeg ringte han når han var på jobb og sa at det er over. Så blokkerte jeg han overalt. Det var nok en brutal måte å gjøre det på,men for min egen del var jeg nødt til å late som om han var død, siden jeg ikke klarte å se han inn i de nydelige brune øynene mens jeg gjorde det slutt. Jeg unnskyldte på en måte oppførselen hans siden han var alvorlig syk og var redd for at jeg skulle ombestemme meg eller ikke klare å gjøre det slutt hvis vi møttes.

Når helga kom satt han edru på trappa mi med blomster når jeg kom fra jobb. Han gikk ned på kne og fridde til meg, lovet meg at han skulle få hjelp for problemene sine og at han vilke fokusere kun på meg fremover. jeg gråt og sa nei og kjørte bort. Kjørte lenge med høy musikk og gråt, fordi det var så jævli å se han edru, fordi jeg tenkte på hvordan alt kunne vært hvis han ikke var alkoholiker.

Når jeg kom hjem til leiligheten igjen, kom jeg inn i stua til knust vindu. Barskapet mitt var tømt og det brente i en kopp på bordet. Han kom halvveis ramlende ned trappa før han angrep meg, og banket meg skikkelig opp. Så stakk han. Jeg klarte å kontakte politiet som kom å tok bilder og avhør. Han fikk oppfordring av politiet til å holde seg unna meg, og siden har jeg verken sett eller hørt fra han. 

jeg har aldri snakket med noen om dette, og vi gikk aldri offentlig ut som et par, vi bare holdt på en liten periode, så det føles ikke naturlig å fortelle om heller. Jeg går av og til inn på snap og ser på videoer av han/oss der vi tuller og har det gøy. I den ene videoen sier han at han elsker meg, sikkert 50 ganger. I en annen video har jeg filmet at han spiller, så vinner han 20 000 og jubler. Den siste videoen er av skadene jeg fikk. Jeg har ny kjæreste og livet er veldig bra nå, men jeg har denne lille greia bak meg som jeg ikke er helt ferdig å 'sørge' over. Jeg skjemmes over at jeg ikke så faresignalene tidligere.

Jeg tenker ofte på han og lurer på hvor han bor nå, om han har kommet seg på rett kjør og om han er lykkelig nå. 

Anonymkode: 66716...b58

For at du skal bli helt ferdig med idioten, slett alt av videoer og bilder. 

Anonymkode: e22d3...050