Bør jeg søke ny jobb, eller forsøke å stige i gradene?

[AnonymBruker]

Jeg er for det første gravid, men er ikke mer enn litt ut i uke 10 på vei, så jeg har forhåpentligvis mange måneder til med arbeid foran meg før fødsel. Jeg er veldig knyttet til min nåværende arbeidsplass på grunn av godt miljø, gode kollegaer og samboer på samme arbeidsplass, så den sosiale trivselen er stor. Jeg og samboeren min drar i tillegg nytte av at vi kan kjøre samme bil til jobb. Jeg er derimot ikke så veldig glad i å arbeide på avdelingen min, på grunn av dårlig ledelse og tidvis forferdelig hardt og utakknemlig arbeid med liten mulighet for selvstendig planlegging og utvikling, så om jeg skal fortsette på denne arbeidsplassen, er jeg kun villig til å jobbe på avdelingen i maks ett år etter at jeg begynner i arbeid igjen etter foreldrepermisjonen.

Enda en grunn til at jeg ønsker ny jobb, er at jeg er nyutdannet ingeniør, mens nåværende stilling er på fagbrev-nivå, og jeg synes det er litt kjedelig å ikke få brukt utdannelsen min. Arbeidet jeg har nå er i tillegg veldig risikofylt og innebærer en del helsefarer. Dette er jeg fritatt fra for øyeblikket på grunn av graviditeten, så den nåværende situasjonen er litt bedre enn til vanlig, men fortsatt fryktelig lite stimulerende. Sjansene for å stige i gradene på denne arbeidsplassen er ganske gode (når jeg er ferdig med foreldrepermisjon), men det er jo ikke sikkert at jeg får drømmejobben av den grunn, men jeg kommer i hvert fall til å slippe arbeidet på avdelingen som jeg ikke liker.

Ville dere sett dere om etter ny arbeidsplass om dere var meg? Eller ville dere ventet til etter fødsel og permisjon, og satse på å stige i gradene på en arbeidsplass dere var sterkt knyttet til?

Anonymkode: 2537d...989

[AnonymBruker]

Nå må du selvfølgelig finne veien du selv synes er best i ditt tilfelle, men hadde det vært meg hadde jeg nok blitt værende og satset på å stige i gradene etter foreldrepermisjonen. Godt arbeidsmiljø er tross alt utrolig viktig for trivselen på jobb. Og jobben er en stor del av livet. På denne arbeidsplassen vet du hva du har (bl.a. godt arbeidsmiljø), og du vet ikke hva du får et annet sted. 

Anonymkode: 11850...e47

[AnonymBruker]

Jeg hadde forsøkt å stige i gradene før foreldrepermisjon. Du kan uansett ikke gjøre dine normale oppgaver og du har utdanning du ikke får brukt, som hverken gagner deg eller bedriften. Dermed tenker jeg du godt kan begynne å forhøre deg litt oppover i systemet om de kan ha bruk for deg. 

Anonymkode: 8b517...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde forsøkt å stige i gradene før foreldrepermisjon. Du kan uansett ikke gjøre dine normale oppgaver og du har utdanning du ikke får brukt, som hverken gagner deg eller bedriften. Dermed tenker jeg du godt kan begynne å forhøre deg litt oppover i systemet om de kan ha bruk for deg. 

Anonymkode: 8b517...1cc

I forbindelse med avdelingsbyttet pga. graviditeten minte jeg HR på at jeg faktisk har en del mer utdanning enn den nåværende jobben min skulle tilsi, og spurte om ikke noen lenger oppe hadde bruk for en assistent eller noe i den duren nå under graviditeten siden jeg uansett måtte bytte avdeling, men det følte jeg falt litt for døve ører. Før jeg ble gravid og rett før jeg var ferdig utdannet ble jeg huket inn av daglig leder som gav uttrykk for at en lederstilling ikke var usannsynlig nå til høsten, men det blir jo naturligvis satt på vent nå. Tror dette er grunnen til at jeg har lyst å søke ny jobb, fordi det liksom er hogd i stein at jeg ikke får brukt utdannelsen min på sånn to år, men utifra svarene her er det kanskje bedre å smøre seg med tålmodighet. Jeg vet det jo innerst inne også, men tar det litt tungt at det ikke var noen interesse for at jeg fikk prøve meg som assisterende prosjektingeniør eller ett eller annet sånt i forbindelse med avdelingsbyttet 

Anonymkode: 2537d...989

[Knirke]

On 8/27/2021 at 3:24 PM, AnonymBruker said:

 Jeg er derimot ikke så veldig glad i å arbeide på avdelingen min, på grunn av dårlig ledelse og tidvis forferdelig hardt og utakknemlig arbeid med liten mulighet for selvstendig planlegging og utvikling, så om jeg skal fortsette på denne arbeidsplassen, er jeg kun villig til å jobbe på avdelingen i maks ett år etter at jeg begynner i arbeid igjen etter foreldrepermisjonen.

Anonymkode: 2537d...989

Jeg synes ikke det høres ut som "trivsel"... Husk at gode kollegaer og sosialt miljø kan du få andre steder også. Men du må jo kjenne på dette selv, selvsagt..

Jeg jobbet også på fagbrev-nivå i to år etter at jeg tok bachelor, og for det første føltes det nedverdigende å alltid bli "satt på plass" av overordnede, og for det andre følte jeg at karrieren sto fullstendig på stedet hvil. Jeg ble også forespeilet et opprykk, men det var jo alltid flere år i fremtiden. Det var flere foran meg i rekken som hadde vært vikarer og fagbrev-arbeidere i årevis allerede. Dvs de som ikke hadde klart å smiske seg til å rykke opp tidligere. Jeg var over 35 og sa jeg ikke hadde tid til denslags.

Fikk heldigvis fast jobb et annet sted, som passet utdannelsen min, og da kjente jeg at den faglige utviklingen endelig begynte å gå i riktig retning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

I forbindelse med avdelingsbyttet pga. graviditeten minte jeg HR på at jeg faktisk har en del mer utdanning enn den nåværende jobben min skulle tilsi, og spurte om ikke noen lenger oppe hadde bruk for en assistent eller noe i den duren nå under graviditeten siden jeg uansett måtte bytte avdeling, men det følte jeg falt litt for døve ører. Før jeg ble gravid og rett før jeg var ferdig utdannet ble jeg huket inn av daglig leder som gav uttrykk for at en lederstilling ikke var usannsynlig nå til høsten, men det blir jo naturligvis satt på vent nå. Tror dette er grunnen til at jeg har lyst å søke ny jobb, fordi det liksom er hogd i stein at jeg ikke får brukt utdannelsen min på sånn to år, men utifra svarene her er det kanskje bedre å smøre seg med tålmodighet. Jeg vet det jo innerst inne også, men tar det litt tungt at det ikke var noen interesse for at jeg fikk prøve meg som assisterende prosjektingeniør eller ett eller annet sånt i forbindelse med avdelingsbyttet 

Anonymkode: 2537d...989

Jeg tenker at det du sier her er gode årsaker til å bytte jobb. Du har lagt frem ønsker, som det ikke er gitt at du kan få oppfylt, men du fikk ikke respons på det. Du har blitt forespeilet en lederstilling, men pga _graviditet_ ikke fått det. Graviditet gjør ingen ting med hodet ditt som skulle tilsi at du ikke kan bli leder. Dessuten er det ikke sikkert du får en slik stilling når du kommer tilbake. I løpet av tiden du blir borte kommer det andre på banen. 

Jeg tror du gjør lurt i å søke ny jobb. Pga ledelsen, pga utdanningen din, og fordi driven for å klatre ofte minsker med årene. Gjør det du kan nå for å komme dit du vil. 

Anonymkode: 8b517...1cc

[AnonymBruker]

Knirke skrev (På 28.8.2021 den 22.28):

Jeg synes ikke det høres ut som "trivsel"... Husk at gode kollegaer og sosialt miljø kan du få andre steder også. Men du må jo kjenne på dette selv, selvsagt..

Jeg jobbet også på fagbrev-nivå i to år etter at jeg tok bachelor, og for det første føltes det nedverdigende å alltid bli "satt på plass" av overordnede, og for det andre følte jeg at karrieren sto fullstendig på stedet hvil. Jeg ble også forespeilet et opprykk, men det var jo alltid flere år i fremtiden. Det var flere foran meg i rekken som hadde vært vikarer og fagbrev-arbeidere i årevis allerede. Dvs de som ikke hadde klart å smiske seg til å rykke opp tidligere. Jeg var over 35 og sa jeg ikke hadde tid til denslags.

Fikk heldigvis fast jobb et annet sted, som passet utdannelsen min, og da kjente jeg at den faglige utviklingen endelig begynte å gå i riktig retning.

Ja, sånn det var før jeg gravid var det kun den sosiale trivselen som gjorde at jeg ikke la inn større innsats for å finne jobb andre steder. De problemene jeg nevnte angående min avdeling gjelder ikke på andre avdelinger, i hvert fall ikke i så stor grad, så ønskesituasjonen er jo å bytte til en relevant jobb ved en annen avdeling. Tror ikke jeg hadde godtatt en høyere stilling ved den avdelingen en gang, men heldigvis er utdannelsen min såpass allsidig at jeg kan brukes på de fleste avdelinger. Bra det ordnet seg for deg i hvert fall, det er utrolig kjedelig å ta en utdanning men ikke få brukt den! 

 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg tenker at det du sier her er gode årsaker til å bytte jobb. Du har lagt frem ønsker, som det ikke er gitt at du kan få oppfylt, men du fikk ikke respons på det. Du har blitt forespeilet en lederstilling, men pga _graviditet_ ikke fått det. Graviditet gjør ingen ting med hodet ditt som skulle tilsi at du ikke kan bli leder. Dessuten er det ikke sikkert du får en slik stilling når du kommer tilbake. I løpet av tiden du blir borte kommer det andre på banen. 

Jeg tror du gjør lurt i å søke ny jobb. Pga ledelsen, pga utdanningen din, og fordi driven for å klatre ofte minsker med årene. Gjør det du kan nå for å komme dit du vil. 

Anonymkode: 8b517...1cc

Det har du rett i, men sånn jeg kjenner bedriften hadde jeg ikke forventet noe opprykk før tidligst på nyåret uansett, selv om det ble forespeilet etter sommerferien. Ting tar tid her, hehe. Jeg forstår jo at det ikke er særlig attraktivt for arbeidsgiver å ansette folk i ny stilling, før de etter en stund går av med foreldrepermisjon og blir borte et års tid. Heldigvis er det en veldig stor bedrift og behovet for høyere stillinger er ganske fleksibelt, så jeg er ikke bekymret for at jeg ikke får høyere stilling etter hvert fordi noen andre har fylt den og den rollen. Jeg setter uansett veldig pris på innspillet! Fikk noe å tenke på nå.

Anonymkode: 2537d...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, sånn det var før jeg gravid var det kun den sosiale trivselen som gjorde at jeg ikke la inn større innsats for å finne jobb andre steder. De problemene jeg nevnte angående min avdeling gjelder ikke på andre avdelinger, i hvert fall ikke i så stor grad, så ønskesituasjonen er jo å bytte til en relevant jobb ved en annen avdeling. Tror ikke jeg hadde godtatt en høyere stilling ved den avdelingen en gang, men heldigvis er utdannelsen min såpass allsidig at jeg kan brukes på de fleste avdelinger. Bra det ordnet seg for deg i hvert fall, det er utrolig kjedelig å ta en utdanning men ikke få brukt den! 

 

Det har du rett i, men sånn jeg kjenner bedriften hadde jeg ikke forventet noe opprykk før tidligst på nyåret uansett, selv om det ble forespeilet etter sommerferien. Ting tar tid her, hehe. Jeg forstår jo at det ikke er særlig attraktivt for arbeidsgiver å ansette folk i ny stilling, før de etter en stund går av med foreldrepermisjon og blir borte et års tid. Heldigvis er det en veldig stor bedrift og behovet for høyere stillinger er ganske fleksibelt, så jeg er ikke bekymret for at jeg ikke får høyere stilling etter hvert fordi noen andre har fylt den og den rollen. Jeg setter uansett veldig pris på innspillet! Fikk noe å tenke på nå.

Anonymkode: 2537d...989

Det blir ikke nødvendigvis bedre etter barnet er kommet, da man aldri vet om det blir kolikkbarn eller andre utfordringer etter fødsel. Og søvn kan man se langt etter. I tillegg må man legge til rette for amming og hodet er ikke alltid det det skal være når det gjelder fokus og konsentrasjon. Og så kommer sykt-barn-dager. Så å få folk litt inn i rollen før barnet kommer er ikke dumt. Dessuten kan det gi mer motivasjon å komme tilbake til noe man har opplevd som bra. 

Anonymkode: 8b517...1cc