Dere som var sykmeldt i 1.trimester, hva sa dere til arbeidsgiver?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er en ting ikke å si det fordi det er et personlig ønske, en annen ting hvis man ikke gjør det fordi «regelen» er at man «må» vente til etter uke 12. Jeg er bare så lei teite regler. 
 

Anonymkode: be995...b39

Opplever ikke at det er en regel egentlig? Kanskje ikke lenger, at det har endret deg - jeg opplever ihvertfall det. Jeg har fått vite om graviditeten tidlig (uke 4-10) fra ganske mange i det siste, både venninner, kollegaer og familie, nær og fjern. Mens andre, som meg, venter med å si til etter rutineultralyd i uke 18 med å fortelle noe. Er vel bare hvordan man er som person, noen liker å dele, andre foretrekker å ruge i fred. 

Anonymkode: b5e88...e45

[AnonymBruker]

Jeg sa at jeg var sykemeldt. Punktum. 

Og jeg har en veldig trivelig nærmeste leder, så det var bare fordi jeg ikke ønsket å dele det enda. Nå er jeg tilbake må da i midten av andre trimester, og det kommuniserte jeg på obligatorisk samtale med leder etter 4 uker elns med sykemelding, at jeg regnet med å være tilbake rundt månedsskiftet i august-september. Fortalte det før jeg kom tilbake i jobb, pr melding. 

Anonymkode: e80a9...95e

[AnonymBruker]

Jeg delte ikke nyheten før langt uti graviditeten med kollegaer. Leder fikk vite det en stund før grunnet behovet for å finne vikar. Han sa ingenting til de andre og hadde ingen problemer med det, var helt forståelig sa han. Jeg fikk mage sent, så det var ganske morsomt da folk fikk vite det, for alle utenom ei hadde ikke anelse om at jeg var gravid. Sykemelding har ingen noe med årsaken til utenom deg og lege. Grunn blir ikke vist for arbeidsgiver heldigvis. Men fint å gi dem muligheten til å finne vikar i god tid, så slipper de å få trøbbel pga deg liksom og må få det i all hastverk. Det er jo kjipt. 

Men personlig synes jeg man kan skjule graviditet så lenge man føler for det. For mange er det en sårbar prosess, og man har ingen garantier. Jeg opplevde litt komplikasjoner ganske sent i svangerskapet, det gikk bra, men hadde ingen behov for å dele det med noen andre enn samboer. Ikke alle vil ha tusen spørsmål og kommentarer fra andre fra uke 12. Jeg syntes det var helt herlig at ingen visste om det en ganske god stund inn i graviditeten. For man blir fort hun gravide når folk vet og det er alt de snakker om. For mitt hode var det godt å gå på jobb og tenke på noe annet, da jeg bekymret meg i hjel hele graviditeten. Var såpass negativ opplevelse for meg at selv om jeg har lyst på flere barn, så klarer jeg nok ikke flere ganger. Det er ikke kos og glede for alle å gå gravid dessverre, det kan bli utrolig sårt og privat. Og bare en selv skal bestemme når det føles rett å dele, selv om flertallet forteller det tidlig. Alle er ikke like.

Anonymkode: 3673c...206

[AnonymBruker]

Jeg sa det til sjefen, da vi har et veldig godt forhold. Til nysgjerrige kolleger løy jeg og sa at jeg hadde problemer med ryggen (som jeg også har vært sykmeldt for før) 🙂

Anonymkode: fd1c1...c24

[AnonymBruker]

Jeg sier aldri hvorfor jeg bruker egenmelding eller er sykemeldt til arbeidsplassen, med mindre det er relevant feks ved at jeg trenger tilrettelegging. Feks da jeg hadde senebetennelse i armen så sa jeg det, siden det påvirket hvordan jeg jobbet og hvordan jeg brukte den graderte sykemeldingen min (at jeg jobbet i kortere økter heller ennå feks være borte hele dager). Har ellers en jobb som ikke det er så mye mulighet for tilrettelegging i, sitter bare på pc og jobber.

Sykemelding tidlig i svangerskapet sa jeg altså ikke grunnen til. 

Om du føler de presser på å vite osv så kan jo du være en som står imot det presset, det er faktisk ikke noe arbeidsgiver skal presse på om! Da hadde jeg blitt ennå mer sta på å ikke si grunnen for å være ærlig. Helseopplysninger har man faktisk rett på å holde privat (ja vet om man er langtidssykemeldt er det annerledes men tenker nå på kortere sykemeldinger)

Anonymkode: 2b54b...d09

[AnonymBruker]

Jeg måtte fortelle det da jeg var 9 uker på vei, fordi jeg på grunn av graviditeten måtte skifte avdeling pga. arbeid som kan være skadelig for fosteret. Skulle ønske jeg slapp det, for nå vet hele arbeidsplassen at jeg er gravid, selv om jeg ikke har fortalt det til noen. Selv om de fleste fant det ut fordi avdelingsbyttet er veldig synlig, så var det noen som kom og gratulerte meg før jeg i det hele tatt hadde begynt på ny avdeling, så dessverre har enten HR-sjefen eller nærmeste leder brutt taushetsplikten sin. Straks 11 uker på vei nå.

Anonymkode: 4a271...4b8

[supernaturalfan]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2021 den 12.50):

En vil jo gjerne ikke fortelle om graviditeten så tidlig, hvordan løste dere det?

Anonymkode: 0a73a...ba9

Jeg fortalte det men sa det ikke var offentlig, og han sa at han selvsagt ikke skulle fortelle det til de andre på jobben