ADHD og (trøbbel i) kjærlighetsforhold

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD, er kvinne (25 år) og opplever dessverre stadig at jeg har trøbbel i kjærlighetsrelasjoner. Vennskap går som regel greit, er sjelden uvenner med, eller usikker på, mine nærmeste venner. Jeg tar daglig medisin som fungerer godt, men likevel er det turbulens.

Kort oppsummert:

Avvisning eller en forestilling om at jeg blir avvist (noe jeg fort kan få følelsen av og innbille meg uten grunn) er ekstremt vondt for meg. Kan bli destruktiv mot meg selv og ødelegge mellom meg og andre. Jeg har derfor en tendens til å unngå folk på "den måten", og jeg misforstår ofte. Blir også misforstått. Jeg kan ta på et hardt ytre og beskytte meg selv, slik at det blir en slags selvoppfyllende profeti at folk endrer oppførsel mot meg eller blir skeptisk/avvisende.

Jeg kan bli ganske sjalu og litt manipulerende og kontrollerende. Må konstant jobbe med dette. 

Følelser svinger mye opp og ned for meg, og er litt allergisk mot følelser - vonde følelser. Bruker mye tid på "brannslukking" og katastrofetenkning.

Jeg føler meg ofte til bry og vil ikke være masete - eller jeg svever litt i min egen verden. Dette gjør at spesielt kjærlighetspartnere ikke tror jeg bryr meg så mye om dem som jeg faktisk gjør. Når jeg først er "på", er jeg veldig "på".

 

Noen som kjenner seg igjen? Utrolig vanskelig med kjærlighet og ADHD... synes jeg 😶 Man føler seg som et vandrende trøbbel

Anonymkode: bb2a4...a07

[AnonymBruker]

Jeg er helt likedan! Veldig slitsomt. Hjelper ikke at jeg har en partner som er litt avslått med tanke på følelser..

Anonymkode: 98798...9ad

[AnonymBruker]

Har du noe ADHD-nettverk du kan snakke med? Forening? Kanskje det finnes noe relevant kurs? Eller at det er andre med ADHD som har erfaringer og gode råd?

Anonymkode: 0642a...328

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen det du beskriver fra min eksmann. Jeg er en rolig, sindig og avbalansert person som rett og slett levde med en vandrende humørsvingning. Jeg taklet det greit noen år, og prøvde å forstå. Visste ikke til å begynne med han hadde ADHD, vi trodde begge to han var preget av dårlig oppvekst og at det kom til å bli bedre med tiden. Da vi hadde fått barn fikk han diagnosen, og det ble verre med barn inn i bildet. Så det gikk dessverre ikke.

Vi krangler fortsatt fordi han konstant misforstår meg - "det blikket du sendte meg betydde at du synes jeg overreagerte!" f.eks., når jeg bare har sett på ham som jeg alltid har gjort. Han prøvde/prøver å tolke hva jeg mener med blikk, toneleie, osv. selv om jeg er en person som ikke behøver å tolkes. Har alltid vært dønn ærlig og sagt alt rett ut, for sånn er jeg. Samme med sjalusi, om jeg bare nevnte en mannlig kollega gikk han i taket. 

Jeg har ingen råd, mulig det finnes Facebook-grupper for folk med ADHD hvor man kan diskutere litt og se om andre har funnet løsninger på slike utfordringer? Eksen min har prøvd medisiner og kurs og alskens, men han blir ikke bedre. Så jeg håper han finner en partner som takler ham bedre enn hva jeg gjorde, for jeg ble rett og slett psykisk syk av å leve med ham til slutt. Håper du også finner noen som passer deg ❤️ 

Anonymkode: 1c06e...eae

[AnonymBruker]

Nå gjorde jeg litt research for oss begge ts - det heter visst rejection sensitivity dysmorphia! Det er tilstedet hos nesten alle med ADHD og det er faktisk bevist ved scanning av hjerneaktivitet at følelsen av rejection (enten ekte eller innbilt) forårsaker smerte i vårt nervesystem, i motsetning til dem uten diagnosen. Så det er faktisk vondere for oss, enn det er for andre!

Jeg vet ikke med deg, men det føltes som en stor lettelse for meg å lese på alt dette, i stedet for å føle at det er noe fullstendig galt med meg (har følt meg som verdens mest dramatiske og overfølsomme kjæreste selv om jeg alltid er saklig og forsiktig når jeg snakker om det). 

I denne artikkelen nevnes det også litt om medisiner som kan ha stor bedring: https://www.additudemag.com/rejection-sensitive-dysphoria-and-adhd/

Anonymkode: 98798...9ad