Hva gjør jeg nå? Ganske nytt forhold, men kjenner på usikkerheten

[AnonymBruker]

Jeg møtte en mann for tre måneder siden, og ble ganske fort veldig forelsket! Jeg ble separert for snart et år siden, er over 40 år og trodde ikke jeg kunne bli så fjollete forelsket lenger... Heldigvis for meg føler han det på samme måten, og han er veldig flink til å uttrykke dette, både på meldinger og når vi møtes. 

Men nå begynner det å "dale" litt for min del. Jeg kjenner på irritasjon over ting han gjør - sånne dumme småting bare. Og skjønner at den første forelskelsen gir seg litt. Samtidig føler jeg meg litt "kvalt" fordi han vil være sammen med meg absolutt hele tiden. Jeg har et ganske fullt liv med jobb og tre barn, mens han har en snart voksen sønn. Han jobber jo han også, men vil helst møte meg hver eneste dag, og det kan ikke jeg. Da får jeg dårlig samvittighet, for han sender x antall meldinger om hvor mye han savner meg. 

Når vi er sammen har vi det fint, vi snakker og ler masse og har veldig mye fysisk kontakt, både kos og sex. Han snakker om fremtiden vår sammen og "spøker" om ekteskap. I praksis viser han heldigvis en større nøkternhet, og vi har ikke møtt hverandres barn ennå (selv om vi har snakket om det).

Skal jeg se hvor dette går eller bør jeg bryte allerede nå? Kjenner det hadde vært veldig vanskelig og at han nok ville hatt store problemer med å både forstå og takle det. 

Anonymkode: 39363...a82

[Rosatoast]

For det første syntes jeg det er merkelig at forelskelsen daler etter bare tre/fire måneder, ekte kjærlighet/ekte forelskelse daler som regel ikke før etter et par år. Ett-to år. Hadde jeg blitt irritert av kjæresten min etter så kort tid, så hadde det nok blitt slutt etter allerede ett år, tenker jeg. Vi har vært sammen i over to år og forelskelsen er der ENDA. 

For det andre, når du allerede har begynt å tvile på forholdet - så tenker jeg det faktisk ikke er liv laga. Det gjør man ALLTID i forhold som aldri varer.. Hvis han ikke hadde "forstått" hvorfor du gjør det slutt, så burde du jo altså prate bedre med han da - du beskriver jo at du nesten blir kvalt av denne kommunikasjonen som finner sted HELE_TIDEN.. Prøv på det først, så får du se om du får tilbake noe av "gnisten". Hvis ikke så ville jeg satset på noe annet. 

Husk at det ikke er farlig å være singel og kjenne på det å være alene. Det er bare sunt for alle.

[AnonymBruker]

Eg synes du skal gjøre det slutt. Jeg var i et sånt forhold, men jeg var kjæresten din. Vi var så forelsket og alt var super dupert som du beskriver,  og plutselig var han det ikke lenger. Jeg merket det med en gang på ham at noe var annerledes men jeg skjønte ikke hva. Så om du allerede nå er småirritert og vil ha avstand så gjør det like godt slutt for det blir bare verre og den andre part merker det selv om du vil skjule det, og lurer på hva han gjør feil.

Anonymkode: 11489...6ba

[AnonymBruker]

Jeg har jo lagt merke til de tingene som irriterer meg tidligere, men var kjempeforelsket allikevel. Når jeg kjenner etter, vet jeg nok at dette ikke er riktig for meg. Men så veldig vanskelig siden jeg vet han kommer til å bli så lei seg. Han har også tidligere slitt psykisk, så jeg er redd for at jeg skal "trigge" noe. 

Anonymkode: 39363...a82

[AnonymBruker]

Når man er 40+ så er man satt (mener det verken positivt eller negativt), man har sine vaner og rutiner. Det skal en del til for at noen skal passe inn i det. Slik tror jeg du også har det trådstarter!

Skal jeg ha kjæreste i fremtiden, så blir det som særbo. Er alt for glad i å ha det som jeg selv vil og styre mine dager til at noe annet vil fungere. Og etter å ha lest HI, så er det kanskje en ide for trådstarter også?

Anonymkode: 1b1a0...618

[AnonymBruker]

Vi bor ikke sammen, men er mye sammen den uken vi ikke har barn. Jeg har vært ganske klar på at jeg ikke ønsker å bo med noen andre "fulltid", men dette pga barna. 

TS

Anonymkode: 39363...a82

[Era Vulgaris]

Om du føler det sånn etter bare tre måneder, er nok ikke dette mannen for deg. 

[AnonymBruker]

Jeg synes di bør avslutte om du føler deg kvelt allerede nå. Det er mange fine mennesker der ute, du må finne den som passer deg. For mange kompromiss helt i starten kan bety at du kommer til å gå veldig mye på akkord med egne følelser og ønsker etterhvert.

Det er faktisk litt respektløst av ham å forvente så mye av deg når han vet at du har tre barn som også trenger deg. Og det å begynne å snakke om ekteskap så tidlig blir ofte sett på som et rødt flagg. Det virker som om han har veldig behov for oppmerksomhet, noe som også kan være et dårlig tegn. 

Og du, selv om han sliter psykisk så er det ikke din oppgave å hjelpe ham med det! Spesielt ikke i en ny relasjon.  

Selv om det høres overdrevent ut, så er det faktisk flere røde flagg her. 

Finn deg heller en mann med mer empati og som ikke krever så mye av deg, han her vil ha mer enn de fleste bør gi. 

Anonymkode: fe4b2...c06

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som dere har det veldig fint sammen, men at dere trenger å bli enige om hyppighet av kontakt og treff

Anonymkode: 1e19c...75c

[AnonymBruker]

Irritasjon er som regel ikkje noko godt teikn. Tyder på at du er gått litt lei han allerede. Kanskje på tide med ein pause i forholdet? Sidan kan de snakka om det.

Anonymkode: 2bddd...0f6

[AnonymBruker]

Synes ikke han høres helt frisk ut! 

Anonymkode: f9224...114

[AnonymBruker]

Høres ut som du egentlig bare var ute etter en "fling" - intimitet, kos, og å føle seg ung og begjært igjen. Han vil inn med full pakke. Da tror jeg han bør få beskjed om det snarest mulig.

Anonymkode: 5e36b...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2021 den 8.17):

Synes ikke han høres helt frisk ut! 

Anonymkode: f9224...114

Hvorfor det? 

Anonymkode: 39363...a82