Dere som har småbarn og jobber heltid: Hvordan unngår dere å gå på en smell?

[AnonymBruker]

Vi har mini i barnehage, mens vi to jobber heltid. Mannens jobb er turnus,  min jobb har noe fleksibel arbeidstid,  men ikke mye. 

Han leverer og jeg henter, han jobber mye kveld og helg, jeg jobber kun 8-16. Nå er jeg i ferd med å brenne ut lyset i begge ender. Jobben min er veldig krevende og jeg henger bakpå, bruker ofte helgene på å hente meg inn, men da får jeg ikke slappet av.  

I dag er jeg helt gåen, minsten ble hentet kl.16.30. Det var såvidt jeg fikk dra fra jobb kl.16.00. Så var det rett til barnehagen og en utslitt unge. Hjemme var det sutring og ut på kvelden begynte han å kaste opp. Og det betyr en herlig helg med omgangssyke 😔 Mannen jobber, og jeg blir alene med barnet og oppkast.

Og sånn er det. Jeg får ALDRI slappet av, enten er det omgangssyke,  feber, forkjølelse,  en deadline på jobb, vannlekkasje,  svigermor på langhelg. Jeg får aldri fred. Nå makter jeg ikke mer. Svigerfamilien min stepper ikke inn hverken som barnevakt eller ellers. Mine foreldre stiller gjerne opp som barnevakt,  men føler vi har drevet rovdrift på dem i det siste, og føler jeg ikke kan ve dem mer...

 

Hvordan overlever dere andre? Hva er trikset? Tydeligvis funker dette for mesteparten av Norges befolkning,  da samfunnet vårt er avhengig av to heltidsansatte foresatte. Mange har gjerne 2 og 3 unger. Men jeg er i ferd med å kollapse ...

 

Anonymkode: 3aec1...c1d

[AnonymBruker]

En får gå ned i stillingsprosent.

Anonymkode: 05b7b...d46

[AnonymBruker]

Vi bytter mye på ansvar, står opp annenhver og forsøker å få mest ut av kveldene. Minner hverandre på at dette er den mest stressende tiden, men det blir bedre. 

Helgene har vi skjelden andre planer enn avslapping og familiekos.

Men det er hardt. Drømmer om å vinne i lotto så jeg bare kan være hjemme noen år 😅

Anonymkode: f7a3d...603

[AnonymBruker]

Du må prioritere ned jobben.

Anonymkode: 02118...b9b

[AnonymBruker]

Legg deg tidligere. Et par ganger i uka legger du deg med barnet. Du må ha søvn.

Og prøv å ikke bære med deg stress fra en ting til neste. Når du går fra jobb, slutt å tenke på jobb. Når du går hjemmefra, slutt å tenke på husarbeid. Bruk famileekalender for å huske avtaler 

Men viktigst er å få nok søvn.

Anonymkode: b73eb...3ea

[AnonymBruker]

Jeg er alen om omsorgen til 3 barn, som er i barnehagealder, barneskole alder og tidlig ungdom.
Jeg jobber 100 prosent, og ofte litt mer.
Barna er her 90 prosent av tiden, og jeg er aldri alene i huset, en av dem er så og si alltid her.
I tillegg har vi to hunder og en katt, og jeg pusser stadig opp huset.
Jeg trener også 3-6 ganger i uka, det sniker jeg ofte inn i lunsjtiden min på dagtid.

Jeg tror jeg klarer dette så fint, fordi jeg ikke har en mann som jeg må ta hensyn til. Her er det jeg som bestemmer alt alene.
Jeg er også heldig at jeg får ha mye hjemmekontor, det hjelper på tidsklemma.

Anonymkode: 854d3...97b

[AnonymBruker]

Har to barn selv og begge er i full jobb. Mine «triks» er å gjøre alt det mest nødvendige husarbeidet i full fart rett etter begge ungene er lagt. Da lager jeg også klart alt til morgenen etter, klær til barna og meg selv og matpakker. 
Da har jeg en til to timer til bare avslapping før jeg legger meg og det er gull. Enten tar jeg ett bad, leser bok, hører på podcast eller bare ser på serier. 

I helgene har vi hver vår morgen til å sove frempå. 
 

Skal sier at jeg også er veldig sliten og at mannen i perioder jobber «ukurante tider» slik som din. 
 

Akkuart nå vurderer jeg å enten gå litt ned i stilling for en periode eller å skaffe vaskehjelp, har ikke høye krav eller instavennelig hjem men husarbeid og husvask tar likevel mye av tiden. 

Anonymkode: 489b2...dc5

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke svare på hele innlegget ditt men ønsker gjerne å dele hvordan jeg klarte å kombinere stilling som enhetsleder med to små barn alene —> I en lengre periode la jeg meg tidlig, klokken 20.00 for å være eksakt. Søvn bør prioriteres for å få overskudd slik at man klarer å komme ovenpå igjen. Bare gjør det.

Anonymkode: b847f...910

[AnonymBruker]

Senk lista på alt og vær snill mot deg selv, ikke ha så høye krav til deg selv. Toro til middag og legg deg tidlig. Så et det lov å bli dritt lei når barna har omgangssyke! 

Anonymkode: 13557...5f2

[neon_sun]

Jeg har akkurat samme hverdag. Mann i turnus, 2 små barn (som er ufattelig krevende å legge) og dagjobb. Jobbet turnus før, og overgangen til dagjobb var brutal. Jeg fikk en skikkelig smell, mye pga travelheten og mye pga jobben var for tøff. Var sykemeldt noen måneder, før jeg fikk tilbudet om å bytte jobb til noe roligere. Det var løsningen for meg, selv om det satt dypt inne. I tillegg har jeg funnet et par lifehacks:

- jeg rydder og klargjør alt til barna før de legger seg. Ja, det er litt kaotisk, men ingenting er mer deprimerende enn å komme til et bombet hus når ungene endelig har sovnet. Dvs at når ungene sover, så er det kun "meg tid". 

- jeg legger meg tidlig når jeg har sjansen. 

- jeg prøver å flette inn mest mulig hverdsgsmorsjon i jobb hverdagen, slik at jeg iallefall får litt trim og slipper å ha dårlig samvittighet over å ikke orke/kunne trene den dagen. 

- jeg bruker ledige stunder på jobb til å skrive handliste/ukemeny, betale regninger o.l 

- jeg har almanakk i jobben og den skriver jeg ned alt i, både min manns vakter, barnas planer ovs. Så slipper jeg gå rundt å huske på ting 😂

Vet ikke om det det var noe nyttig, men det hjelper meg iallefall. 

[AnonymBruker]

Jeg fiksa det heller ikke, (2 barn) så jobber nå redusert (i turnus) for å ha litt energi og tålmodighet igjen til barna. Er helt skutt etter jobb. Har bare innfunnet meg med at sånn må det bli akkurat for denne perioden av livet, selvom det gir mindre penger inn. Rett og slett senker kravene. Er og helt avhengig av å ha litt alenetid for å bevare den psykiske helsa, så å legge seg likt med barna osv er uaktuelt.
Sånn ellers har vi kjøpt robotstøvsuger, gjør klart alt som kan-kvelden før, og går til parterapeut😅 

Lykke til med omgangssyke😑 

Anonymkode: 80ac1...3df

[AnonymBruker]

Ikke jobb fult! Gå litt ned i stilling så blir det bedre. Er nok også bra for barnet utrolig slitsomt å vare så lenge i barnehagen for en så liten en. 

Anonymkode: e415d...a25

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, jobber 100% i turnus med en mann som jobber 100% i tillegg til å være bonde så jeg er stort sett alene med alt i huset.

Jeg prøver å handle en gang i uken og middagene jeg lager skal gå fort og være enkle. Mine barn leker godt sammen og forsvinner som oftest ut i hagen etter middag, da rydder jeg og setter på en maskin med klær. Så er jeg med de frem til leggetid. Når de spiser kvelds smører jeg morgendagens lunsj og rydder kjøkkenet. 
Når de er i badekaret vasker jeg badet og når jeg har lagt de tar jeg med meg klær til dagen etter ut og legger det klart. 
 

Da er egentlig det meste gjort og jeg kan slappe av på sofaen eller gå meg en tur. For meg har disse rutinene revolusjonert hverdagen min!

Anonymkode: ad351...3d4

[Strange Doll]

Jeg har gått på en smell to ganger. Tre unger, 100% jobb og en mann som reiser mye i jobben tar på. 

For at det skal fungere nogenlunde er vi avhengig av rutiner, rutiner, rutiner. De er lik når jeg er alene og han er hjemme fordi barna fungerer best om det er sånn. 

Vi er også flink til å la hverandre slappe av og sove ut, det er viktig. Og vi er åpen om at det er hardt.

[AnonymBruker]

Jeg har én og er alene, og jobber fullt med et hus som skal holdes i orden. Jeg må ta alle leveringer, hentinger, sykedager, nattevåk, morgener som starter 4, osv. helt alene. Det er slitsomt, jeg har heller ingen familie som kan avlaste (unntatt en mamma som er verdens mest travle bestemor som jobber med en doktorgrad). Det er et slit, men det går. 

Jeg rydder mens jeg beveger meg rundt i huset og alt har sin plass, altså er det aldri rotete her. Og om det skulle Duplo over hele stua så ryddes det før jeg legger meg. Jeg har robotstøvsuger som støvsuger stua og kjøkken annenhver kveld. Andreetasje med soverommene tar jeg i helgene. Ettersom det bare er meg og ett barn er det lite klesvask, vasker klær et par ganger i uka og det går fint. Det bruker jeg jo uansett bare ti minutter på til sammen. Jeg vasker forresten dusjen mens jeg dusjer (har med meg en svamp 😅). Tørker også over vasken med litt papir hver kveld før jeg legger meg. Tørker støv mens ungen sitter og ser litt TV etter middag.

Jeg bestiller mat og husholdningsartikler på døra, så det sparer meg for mange kjipe butikkturer. Det koster 60 kroner å få det levert, men jeg hadde garantert brukt over 60 kroner på noe fjas jeg hadde slengt i handlevogna, som jeg egentlig ikke trenger. Jeg har liste over middager for den neste måneden, og handler inn etter den. 

Baker ikke brød selv, og lager enkle middager; tomatsuppe og ostesmørbrød, fiskegrateng, fiskekaker og grønnsaker, pasta, wok, osv. 

Det er absolutt de søvnløse nettene, trassen, grensetestingen osv. som er det vanskeligste med å ha barn synes jeg. Det er psykisk utmattende av og til, innrømmer at jeg gråter meg i søvn når det står på som verst. 

Ville også prøvd å snu tankegangen litt, det virker som du er fanget litt i en negativ spiral. Dere er jo to, hadde det hjulpet (en helg mannen din ikke jobber helg) at du hadde fått dratt ut og virkelig vært deg selv? Tatt en pause fra familien AS? Evt bare tatt en natt på hotell av og til? Altså så kan han få gjøre det samme såklart, om det skulle være nødvendig. Hva trenger du for å løse dette, som er faktiske alternativer? Om det hadde hjulpet at du går ned i stilling, se over økonomien og sjekk om det hadde vært mulig? 

Anonymkode: 1feae...88c

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt så negativt. Vi overlevde ved å være to foreldre som delte på alt, vi slappet da av i helgene og på kveldene, huset fløt til tider (de fleste tider), vi ordnet oss vaskehjelp og matkasselevering, var barna syke tok en av oss sykt-barn-dager, vi byttet på. Vi brukte ikke barnevakt, det var jo ikke barna som var stress og det hjalp da ingen ting "å sette dem vekk", det var jobben og annet som var stress. Å være hjemme med barn som kaster opp, da kan du verken jobbe eller gjøre noe annet. Sett på en klesvask, sett på en hyggelig film og se på den sammen med barnet og en kopp te. Gjør det beste ut av det. Hvorfor kan du ikke "slappe av" når det du skal gjøre i dag er å passe ditt syke barn? Hva er det egentlig som brenner deg ut? Alle må hente i barnehagen, det kan jo være stress, men det er ikke noe man kollapser av. Det virker som det er jobben som sliter deg ut, ikke barnet?

Anonymkode: 34bb3...7f7

[AnonymBruker]

Regnestykket går ikke opp. Du ender opp utbrent og av og på med sykemelding.
Burde vært 6-timers arbeidsdag.

Hilsen 3-barns mor som har vært der.

Anonymkode: 6f641...215

[AnonymBruker]

Om du skulle bestemme deg for å gå ned i stilling, noe jeg forstår godt om du gjør, husk at det er noe du gjør for at mannen din skal kunne jobbe 100% uten å måtte bidra like mye i hjemmet. Da bør dere inngå en avtale om at en del av hans lønn er med å spare opp ekstra pensjon til deg. Du jobber jo for familien AS og det bør ikke gå utover deg økonomisk i fremtiden, noe det kommer til å gjøre dersom du går ned i stilling uten å spare ekstra. 
 

Om du ikke vil ned i stilling, og ikke mannen heller, må dere diskutere en mer jevn fordeling av alt annet. Hans karriere er ikke viktigere enn din.

Anonymkode: 0800b...c4c

[AnonymBruker]

Mulighet for å se etter en annen jobb med bedre vilkår (fleksibilitet)? tror svært mange av de som har overskudd og flere barn har nettopp dette - fleksible jobber . 

Godt du ser dette og forhåpentligvis gjør noe med det, sikkert veldig slitsomme dager for ungen din også (og nei, sier det ikke for å bli kalt mammapoliti men fordi jeg oppriktig mener det..)

 

Anonymkode: 9ba20...167

[Ariadne#]

Føler med deg! Det er beintøft! En strekker aldri til på noen arena. Jeg er alene med 3, 100%. Og jobbet 100%. Gikk på en skikkelig smell, og vært sykemeldt snart et år. 
 

mitt råd er å prioritere nok søvn, kjøp matkasse til middag, og bestill mat hjem fra kolonial.no. Lær deg avspennings-teknikker. Skriv lister, og forøke å gjøre en ting om gangen. Stresser du og tenker på alt du må gjøre, prosesserer hjernen din det som om kroppen alt har gjort oppgaven, og du er utslitt før du har begynt.