Aldersforskjell

[AnonymBruker]

Jeg er en dame i midten av 20 årene som har møtt en mann som er en del eldre enn meg, ca. 20 år eldre. Vi kommer veldig godt overens, og jeg liker han virkelig godt og han meg. Men aldersforskjellen gjør meg usikker? Mest fordi jeg tenker på hva andre folk vil si og mene om det. 

Anonymkode: 8b234...e23

[GrønnNellik68]

Har du leste noen av trådene her inne om aldersforskjell...de går igjen og igjen og igjen..og alle er omtrent det samme... og egentlig er det ikke mye å lære der...du må gjøre det som føles rett for deg og kjemi med noen spør ikke etter alder. Ja du vil nok merke at folk kommenterer det eller syns det er rart, men det går også over når folk er blitt vant til det.  Hva er så bra med en 40 åring da? 

[AnonymBruker]

Det er 15 år mellom meg og min mann, og det er egentlig maks for meg. Vi møttes da jeg var 27 og han 42. Han var ung og sprek nok til å få et barn til. 

Jeg bryr meg ikke så mye om hva folk tenker, så lenge jeg er trygg i mitt valg. Når man tar seg veldig nær av andres tanker handler det iblant om at man skjønner deres bekymringer. Og det ER jo noen bekymringer rundt det hele.

Jeg regner med at han har vært gift/har barn fra før? De skal i så fall forholde seg til en yngre stemor, og det er ikke alltid lett.  For ikke å snakke om hans eks. Hans vennepar vil sannsynligvis være jevnaldrende med ham, og det vil være litt vanskeligere for deg å komme inn i deres krets. Dine venner er yngre og kanskje fortsatt uetablerte, de fleste av dem, i det minste i en annen fase av livet. Hans foreldre vil mest sannsynlig være en del år eldre enn dine. Deres felles sosiale liv blir litt mer komplekst, og dere må kanskje jobbe litt for å få det til å fungere, så dere ikke blir et isolert par.

Hvis han ikke har barn og aldri har vært etablert, så er jo spørsmålet om det er en grunn til det, og om han velger noen yngre rett og slett for å slippe forpliktelsen. 

Jeg tenker at alderen dere er i nå er typisk for par med stor aldersavstand, nettopp fordi menn kan holde seg veldig godt i 40-årene, dersom de har gener på sine side og en god livsstil. Men ting endrer seg ved 50, og i hvert fall ved 60. Så når du er en sprek 40-åring vil du sannsynligvis føle veldig mye på det at du er sammen med en 60-åring. 

Anonymkode: 9c4b2...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er 15 år mellom meg og min mann, og det er egentlig maks for meg. Vi møttes da jeg var 27 og han 42. Han var ung og sprek nok til å få et barn til. 

Jeg bryr meg ikke så mye om hva folk tenker, så lenge jeg er trygg i mitt valg. Når man tar seg veldig nær av andres tanker handler det iblant om at man skjønner deres bekymringer. Og det ER jo noen bekymringer rundt det hele.

Jeg regner med at han har vært gift/har barn fra før? De skal i så fall forholde seg til en yngre stemor, og det er ikke alltid lett.  For ikke å snakke om hans eks. Hans vennepar vil sannsynligvis være jevnaldrende med ham, og det vil være litt vanskeligere for deg å komme inn i deres krets. Dine venner er yngre og kanskje fortsatt uetablerte, de fleste av dem, i det minste i en annen fase av livet. Hans foreldre vil mest sannsynlig være en del år eldre enn dine. Deres felles sosiale liv blir litt mer komplekst, og dere må kanskje jobbe litt for å få det til å fungere, så dere ikke blir et isolert par.

Hvis han ikke har barn og aldri har vært etablert, så er jo spørsmålet om det er en grunn til det, og om han velger noen yngre rett og slett for å slippe forpliktelsen. 

Jeg tenker at alderen dere er i nå er typisk for par med stor aldersavstand, nettopp fordi menn kan holde seg veldig godt i 40-årene, dersom de har gener på sine side og en god livsstil. Men ting endrer seg ved 50, og i hvert fall ved 60. Så når du er en sprek 40-åring vil du sannsynligvis føle veldig mye på det at du er sammen med en 60-åring. 

Anonymkode: 9c4b2...5d0

Vi har begge hver sitt barn fra før av. Hans er selvfølgelig noe eldre enn mitt. Skjønner mange av poengene dine. Men ja han holder seg nok godt, da en av våre felles interesser er trening. 

Anonymkode: 8b234...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har begge hver sitt barn fra før av. Hans er selvfølgelig noe eldre enn mitt. Skjønner mange av poengene dine. Men ja han holder seg nok godt, da en av våre felles interesser er trening. 

Anonymkode: 8b234...e23

Da stiller det seg ganske annerledes. Jeg regnet med at du ikke hadde barn. Jeg skjønner at du er mer i "markedet" for en mann med barn fra før.

Anonymkode: 9c4b2...5d0

[Majer]

Statistisk sett er forholdet nesten dømt til å ryke, men dere kan være et unntak. Personlig forholder jeg meg til statistikk når jeg tar avgjørelser, men du bestemmer selv hva du vil. Går det dårlig denne gangen kan det hende du følger statistikken neste gang. Alt er læring og lite er satt i stein.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da stiller det seg ganske annerledes. Jeg regnet med at du ikke hadde barn. Jeg skjønner at du er mer i "markedet" for en mann med barn fra før.

Anonymkode: 9c4b2...5d0

Ja, jeg føler ofte at de uten barn ikke forstår hva det innebærer. Og at barnet mitt selvfølgelig kommer foran en mann, og at man ikke bare kan ha barnevakt i hytt og gevær for å dra på byen/dra på helgeturer osv… 

Anonymkode: 8b234...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tenker at alderen dere er i nå er typisk for par med stor aldersavstand, nettopp fordi menn kan holde seg veldig godt i 40-årene, dersom de har gener på sine side og en god livsstil. Men ting endrer seg ved 50, og i hvert fall ved 60. Så når du er en sprek 40-åring vil du sannsynligvis føle veldig mye på det at du er sammen med en 60-åring. 

Dette på en måte essensen av problemet med så store aldersforskjeller.

En aldersforskjell som til å begynne med er lite merkbar, blir plutselig veldig tydelig -og selvsag sjenerende for begge parter - når mannen runder 60. Aldring er en kraftig aksellererende prosess. Forfallet kan holdes ganske godt i sjakk så lenge man er i førti- og femtiårene, men det begynner etterhvert å gå i hurtigtogfart når man kommer ut i sekstiårene. Og nei - frenetisk trening, asketisk kosthold og totalavhold fra alkohol hjelper i svært liten grad. Når man er i denne alderen, kommer også mattheten og gammelmannsplagene (som begrenser energien og livsutfoldelsen) gradvis snikende. Det passer selvsagt førtiåringen dårlig, og gir 60åringen en kronisk følelse av å være i utakt med sin yngre partner.

Vær gjerne sammen med en 40åring når du er 20, en 50 åring når du er 30, men vær forberedt på å avslutte før fyren passerer 60. 

Anonymkode: c914b...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2021 den 22.04):

Dette på en måte essensen av problemet med så store aldersforskjeller.

En aldersforskjell som til å begynne med er lite merkbar, blir plutselig veldig tydelig -og selvsag sjenerende for begge parter - når mannen runder 60. Aldring er en kraftig aksellererende prosess. Forfallet kan holdes ganske godt i sjakk så lenge man er i førti- og femtiårene, men det begynner etterhvert å gå i hurtigtogfart når man kommer ut i sekstiårene. Og nei - frenetisk trening, asketisk kosthold og totalavhold fra alkohol hjelper i svært liten grad. Når man er i denne alderen, kommer også mattheten og gammelmannsplagene (som begrenser energien og livsutfoldelsen) gradvis snikende. Det passer selvsagt førtiåringen dårlig, og gir 60åringen en kronisk følelse av å være i utakt med sin yngre partner.

Vær gjerne sammen med en 40åring når du er 20, en 50 åring når du er 30, men vær forberedt på å avslutte før fyren passerer 60. 

Anonymkode: c914b...daf

Dette er veldig generalisert og overdrevent. Kjæresten min er 62, jeg er 40, og han er mer aktiv og har mer energi enn meg. Han trener ikke så mye, men har begynt å trene litt. Jeg også. Vi er begge normalvektige, spiser ganske sunt, jobber 100%, og har det fint sammen. Ingen av oss røyker, og drikker nesten aldri alkohol. Kosthold og generell helse, dna, har mye å si tror jeg. Moren min døde da hun var nesten 70, for få år siden, og hun var i dårlig form og begynte å bli ganske glemsom, muligens knyttet til å ha røyket 20 sigaretter per dag i 50 år, og en del alkohol innimellom.

Man vet aldri hva fremtiden bringer, så det er om å gjøre å leve så godt og innholdsrikt du kan mens det er mulig.

Anonymkode: 21a30...0a5

[AnonymBruker]

Det er 20 år mellom meg og min mann. Man må gå noen runder med seg selv angående fremtiden først. 

Men i mitt tilfelle kunne jeg velge 30 år med min livs største kjærlighet og bestevenn, eller å risikere å leve alene i mange år, og aldri møte en som han igjen. Da valgte jeg å satse på kjærligheten.  Men jeg er bevisst utfordringene som kan oppstå i fremtiden mtp alderdom, og det var med i beslutningen. 

Ingen av oss vet hva morgendagen bringer. Jeg kunne ha funnet en på samme alder som gikk bort i kreft eller ulykker alt for tidlig også. 

Men man må som sagt tenke over hva man evt er villig til å si i fra seg. Jeg må leve min alderdom uten ham

Anonymkode: 7cb9c...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er 20 år mellom meg og min mann. Man må gå noen runder med seg selv angående fremtiden først. 

Men i mitt tilfelle kunne jeg velge 30 år med min livs største kjærlighet og bestevenn, eller å risikere å leve alene i mange år, og aldri møte en som han igjen. Da valgte jeg å satse på kjærligheten.  Men jeg er bevisst utfordringene som kan oppstå i fremtiden mtp alderdom, og det var med i beslutningen. 

Ingen av oss vet hva morgendagen bringer. Jeg kunne ha funnet en på samme alder som gikk bort i kreft eller ulykker alt for tidlig også. 

Men man må som sagt tenke over hva man evt er villig til å si i fra seg. Jeg må leve min alderdom uten ham

Anonymkode: 7cb9c...d96

Hvor gamle er dere, og hvor lenge har dere vært sammen? Jeg har også gått noen runder, som du sier, før vi ble ordentlig sammen. Vet at vi ikke kommer til å bli gamle sammen, men håper på mange gode år sammen likevel.

Som du skriver, så kunne jeg også risikert å levd alene i mange år, kanskje aldri funnet noen og aldri en som han, så jeg valgte også å gi kjærligheten en sjanse. To år etter angrer jeg ikke et sekund på det.

Anonymkode: 21a30...0a5

[AnonymBruker]

Det er vanskelig for meg fordi jeg begynner å bli veldig glad i han, og har aldri følt meg så «hjemme» med noen og at jeg har kunne slappe helt av og bare være meg selv. Reaksjoner fra andre er det jeg bekymrer meg mest over, at andre skal tenke at jeg er med han av feil grunner og ikke av kjærlighet. 
 

TS

Anonymkode: 8b234...e23