Samboeren har vært utro

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp.. 

Vi har vært sammen i 3 år, og han er verdens beste bonus pappa til sønnen min(biologiske faren hans vil ikke være en far). Han stepper opp sikkelig, jobber og en veldig kjærlig mann. For noen dager siden fant jeg ut at han hadde teksta med 3 jenter, der hvor han sier han er singel og flørter veldig. Hu ene han prata med skrev han « neste gang vil jeg høre du skriker av fullhals». Så han innrømte at han hadde hatt sex med hu for 1 år siden.
 

I 2020 var jeg ekstremt deprimert fordi jeg var mye syk og mye feil med kroppen min. Jeg var avvisende og brydde meg kun om meg selv. Det var da han var utro, og da han snakket med disse jentene. ( jeg unnskylder han ikke, men jeg kan på en måte forstå). De to første dagene var han helt utafor, bare gråt hele tiden og sa han var livredd for at jeg skulle gå. Han dro til moren sin for å fortelle henne og få råd fra hu. Etter han hadde vært hos hu, virka han lettere og sa alt jeg vil høre. Han sier unnskyld hele tiden, forteller meg at jeg er den eneste han vil være med og at om vi kommer oss over dette her så vil han fri. Han spurte også om vi kunne dra til terapi, noe jeg sa ja til. Han har allerede booket time. 
 

Må bare slenge inn at hele 2021 har vi hatt det kjempe bra, jeg er ikke lenger syk og depresjonen er over. Jeg har fremdeles en vei og gå, men jeg er kjempe kjærlig mot han og vi har sex minst 5 ganger i uka. 
 

I går fortalte jeg han at jeg ville prøve å tilgi å fortsette forholdet vårt. Jeg ønsker ikke å gå, det knuser meg enda mer. Bortsett fra min depresjon og hans utroskap har vi det veldig bra.

 

Nå sjekket jeg tlf han igjen, og fant ut at han hadde snakket med en annen jente om forholdet vårt( de snakker sammen via gaming). Han sier til hu « jeg kan ikke være den personen hu vil ha» osv. 

føler meg så bedratt igjen.. 

 

jeg trenger råd… Jeg vil ikke gå, men..  

Anonymkode: db356...a97

[AnonymBruker]

Høres ut som om barnet får en tredje far om 6 måneder spør du meg. 

Anonymkode: 3a5dc...551

[AnonymBruker]

Gud, menneske. Gå. 

Anonymkode: e4615...33c

[AnonymBruker]

Da må du sette ned foten og fortelle at hvis dere skal gå videre som par så må han gjøre en innsats og droppe kontakten med andre jenter (i hvert fall droppe den type teksting) 

Har dog selvopplevd at jeg blir spurt om råd fra menn om hva de skal gjøre fordi de sliter i forholdet eller ting er ugreit. (Ofte bare for å be om en jentes "fasit") 

Så har jeg en kompis som utelukkende snakker sex. Forteller i det vide og det breie om sexlivet til han og dama.. også Spør han meg "hadde du likt det?" 
Jeg føler ingenting over hodet for denne fyren og jeg synes oppriktig synd på dama hans. (Svarer jeg ikke stiller han spørsmålet flere ganger, og ønsker jeg ikke å svare så Får jeg spørsmålet en annen dag) 

Anonymkode: f5622...3b7

[AnonymBruker]

Ikke liv laga dessverre. Han er forvirret og bruker deg litt. Ville ikke funnet meg i dette.

Anonymkode: 84e74...ae2

[AnonymBruker]

Her er det faktisk bare å hive han ut. Beklager å si det, men han har jo ikke lært en dritt. Og dersom han faktisk var redd for at du skulle forlate han så hadde han jo ikke fortsatt. Tipper at det han egentlig er redd for er å være alene, ikke nødvendigvis å være foruten deg.

Jeg sier ikke at det må være slutt for alltid, med mindre det er det du vil, men han bør ut, dere bør ta en pause, kanskje med samlivsterapi, også får dere se om det faktisk er slik at han vil tilbake og du finner ut at du kan stole på han igjen. 

Hvis dette ikke får noen konsekvens så har han jo ingen grunn til å ikke fortsette. 

Anonymkode: 034d5...bcb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

De to første dagene var han helt utafor, bare gråt hele tiden og sa han var livredd for at jeg skulle gå.
Han sier unnskyld hele tiden, forteller meg at jeg er den eneste han vil være med og at om vi kommer oss over dette her så vil han fri. Han spurte også om vi kunne dra til terapi, noe jeg sa ja til. Han har allerede booket time. 

I går fortalte jeg han at jeg ville prøve å tilgi å fortsette forholdet vårt. 

Nå sjekket jeg tlf han igjen, og fant ut at han hadde snakket med en annen jente om forholdet vårt

Anonymkode: db356...a97

Altså, du skulle ha kastet ham ut med én gang. Det var nok bare krokodilletårer fra hans side.
Hadde han virkelig villet hatt deg hadde han ikke gjort det der. 

Anonymkode: e4615...33c

[AnonymBruker]

Gå! 

Anonymkode: f1393...857

[Wilma89]

Altså, jeg har tilgitt utroskap og vi er sammen i dag (12 år senere). Må påpeke at vi var 18 og 19 da han var utro. Jeg har aldri angret på at jeg tilga han, men tenker det er et gigantisk rødt flagg at han allerede nå snakker med en annen jente. Da tror jeg faktisk jeg hadde takket for meg. Hjelper ikke hvor mye han gråter og skal fri osv, når han samme dag skriver med en annen jente🤦‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tipper at det han egentlig er redd for er å være alene, ikke nødvendigvis å være foruten deg.

Men er ikke det gjensidig?

Dette er allerede (minst) andre mannspersonen i barnets liv. Og hva da hvis det blir slutt? Er TS i stand til å leve uten å knytte seg til enda en (dårlig) mann?

TS, det riktige i alle livets situasjoner er å tenke på hva er barnets beste, ikke hva er mors beste. Ikke at det gir noen fullverdig svar på denne floka her, men du MÅ BEGYNNE å tenke mer på barnet og mindre på eget kjærlighetsliv. 

Anonymkode: e92a3...07c

[AnonymBruker]

Du? Det er ingen unnskyldning at han var utro når du var syk. Faktisk syns jeg det er verre. Det er noe som heter i gode og onde dager, og han har vist at han ikke holder i de onde dagene. 

Jeg er kronisk syk, og mannen min er ikke utro. Fordi han elsker meg. Han gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra, og det er slik man oppfører seg om man faktisk bryr seg.

Gå. Han har nå vært utro... ved tre anledninger? Dette vil ALDRI bli bedre. Gi deg.

Anonymkode: e52d3...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du? Det er ingen unnskyldning at han var utro når du var syk. Faktisk syns jeg det er verre. Det er noe som heter i gode og onde dager, og han har vist at han ikke holder i de onde dagene. 

Jeg er kronisk syk, og mannen min er ikke utro. Fordi han elsker meg. Han gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra, og det er slik man oppfører seg om man faktisk bryr seg.

Gå. Han har nå vært utro... ved tre anledninger? Dette vil ALDRI bli bedre. Gi deg.

Anonymkode: e52d3...9df

Det er da ingenting som heter i gode og onde dager ved et samboerskap. Den forpliktelsen trer kun i kraft ved giftemål, ved alteret. 

Siden du tar det opp dette med sykdom. Hvor lenge mener du en partner skal akseptere at forholdet kun baseres på den ene partneren og ikke den andre. For det er gjerne slik det er med psykisk sykdom, personen som er psyk er kun opptatt av seg selv, og vier ikke en tanke til partneren sin. 

Er det for alltid?

Anonymkode: 3a5dc...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er da ingenting som heter i gode og onde dager ved et samboerskap. Den forpliktelsen trer kun i kraft ved giftemål, ved alteret. 

Siden du tar det opp dette med sykdom. Hvor lenge mener du en partner skal akseptere at forholdet kun baseres på den ene partneren og ikke den andre. For det er gjerne slik det er med psykisk sykdom, personen som er psyk er kun opptatt av seg selv, og vier ikke en tanke til partneren sin. 

Er det for alltid?

Anonymkode: 3a5dc...551

Da gjør man det slutt, man er ikke utro.

Anonymkode: 69553...04b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg trenger hjelp.. 

Vi har vært sammen i 3 år, og han er verdens beste bonus pappa til sønnen min(biologiske faren hans vil ikke være en far). Han stepper opp sikkelig, jobber og en veldig kjærlig mann. For noen dager siden fant jeg ut at han hadde teksta med 3 jenter, der hvor han sier han er singel og flørter veldig. Hu ene han prata med skrev han « neste gang vil jeg høre du skriker av fullhals». Så han innrømte at han hadde hatt sex med hu for 1 år siden.
 

I 2020 var jeg ekstremt deprimert fordi jeg var mye syk og mye feil med kroppen min. Jeg var avvisende og brydde meg kun om meg selv. Det var da han var utro, og da han snakket med disse jentene. ( jeg unnskylder han ikke, men jeg kan på en måte forstå). De to første dagene var han helt utafor, bare gråt hele tiden og sa han var livredd for at jeg skulle gå. Han dro til moren sin for å fortelle henne og få råd fra hu. Etter han hadde vært hos hu, virka han lettere og sa alt jeg vil høre. Han sier unnskyld hele tiden, forteller meg at jeg er den eneste han vil være med og at om vi kommer oss over dette her så vil han fri. Han spurte også om vi kunne dra til terapi, noe jeg sa ja til. Han har allerede booket time. 
 

Må bare slenge inn at hele 2021 har vi hatt det kjempe bra, jeg er ikke lenger syk og depresjonen er over. Jeg har fremdeles en vei og gå, men jeg er kjempe kjærlig mot han og vi har sex minst 5 ganger i uka. 
 

I går fortalte jeg han at jeg ville prøve å tilgi å fortsette forholdet vårt. Jeg ønsker ikke å gå, det knuser meg enda mer. Bortsett fra min depresjon og hans utroskap har vi det veldig bra.

 

Nå sjekket jeg tlf han igjen, og fant ut at han hadde snakket med en annen jente om forholdet vårt( de snakker sammen via gaming). Han sier til hu « jeg kan ikke være den personen hu vil ha» osv. 

føler meg så bedratt igjen.. 

 

jeg trenger råd… Jeg vil ikke gå, men..  

Anonymkode: db356...a97

Han bruker deg bare, Han har ikke respekt for deg som sånn han holder på desverre!💔

Anonymkode: 8b057...2ad

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det er da ingenting som heter i gode og onde dager ved et samboerskap. Den forpliktelsen trer kun i kraft ved giftemål, ved alteret. 

Siden du tar det opp dette med sykdom. Hvor lenge mener du en partner skal akseptere at forholdet kun baseres på den ene partneren og ikke den andre. For det er gjerne slik det er med psykisk sykdom, personen som er psyk er kun opptatt av seg selv, og vier ikke en tanke til partneren sin. 

Er det for alltid?

Anonymkode: 3a5dc...551

Godt over ett år iallefall. Og spesielt når det året har 2020

Anonymkode: 59bb0...dc8

[AnonymBruker]

Jeg holder på å gå fra en slik fyr selv. De blir aldri bedre. Gå før du blir såret nok en gang...

 

Anonymkode: 16555...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg trenger hjelp.. 

Vi har vært sammen i 3 år, og han er verdens beste bonus pappa til sønnen min(biologiske faren hans vil ikke være en far). Han stepper opp sikkelig, jobber og en veldig kjærlig mann. For noen dager siden fant jeg ut at han hadde teksta med 3 jenter, der hvor han sier han er singel og flørter veldig. Hu ene han prata med skrev han « neste gang vil jeg høre du skriker av fullhals». Så han innrømte at han hadde hatt sex med hu for 1 år siden.
 

I 2020 var jeg ekstremt deprimert fordi jeg var mye syk og mye feil med kroppen min. Jeg var avvisende og brydde meg kun om meg selv. Det var da han var utro, og da han snakket med disse jentene. ( jeg unnskylder han ikke, men jeg kan på en måte forstå). De to første dagene var han helt utafor, bare gråt hele tiden og sa han var livredd for at jeg skulle gå. Han dro til moren sin for å fortelle henne og få råd fra hu. Etter han hadde vært hos hu, virka han lettere og sa alt jeg vil høre. Han sier unnskyld hele tiden, forteller meg at jeg er den eneste han vil være med og at om vi kommer oss over dette her så vil han fri. Han spurte også om vi kunne dra til terapi, noe jeg sa ja til. Han har allerede booket time. 
 

Må bare slenge inn at hele 2021 har vi hatt det kjempe bra, jeg er ikke lenger syk og depresjonen er over. Jeg har fremdeles en vei og gå, men jeg er kjempe kjærlig mot han og vi har sex minst 5 ganger i uka. 
 

I går fortalte jeg han at jeg ville prøve å tilgi å fortsette forholdet vårt. Jeg ønsker ikke å gå, det knuser meg enda mer. Bortsett fra min depresjon og hans utroskap har vi det veldig bra.

 

Nå sjekket jeg tlf han igjen, og fant ut at han hadde snakket med en annen jente om forholdet vårt( de snakker sammen via gaming). Han sier til hu « jeg kan ikke være den personen hu vil ha» osv. 

føler meg så bedratt igjen.. 

 

jeg trenger råd… Jeg vil ikke gå, men..  

Anonymkode: db356...a97

Hva skal du med en respektløs dritt som ikke elsker deg og gir faen i deg?

Har du null selvrespekt for deg og ditt barn?? Hva slags mann er det du vil at barnet ditt skal vokse rundt? herregud så tragisk. 

Bruk hodet og gå. Kvitt deg med jævelen. Og skaff seg selv respekt i samme slengen. Tenk å synke så dypt at du beholder dette idiotiske mennesket i livet ditt. 

Anonymkode: 76fe0...786

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro mot min samboer. Han tilga meg og vi jobbet oss gjennom det med bl.a terapi. Det var drittøft, men veldig verdt det. Jeg skulle derfor til å svare at du burde vurdere å gi ham en ny sjans osv, men så leste jeg det siste om at han chatter med andre og sier at han ikke kan være den du vil han skal være… Og da ble jeg straks litt mere usikker.

Når det er sagt så slet jeg kanskje litt med samme slags tanker etter at min samboer og jeg hadde bestemt oss for å prøve og redde forholdet. Jeg var langt nede psykisk, og hadde brukt utroskapen som en slags virkelighetsflukt. Jeg var fast bestemt på å ikke være utro igjen, men så ikke for meg at jeg skulle klare å bli friskere, og trodde dermed at jeg måtte leve resten av livet med en lengsel etter den «rusen» utroskapen ga meg. Hvis jeg hadde hatt en nøytral tredjeperson jeg chattet med så kunne jeg kanskje funnet på å skrive noe lignende.

For min del så er nå lengselen etter å være utro 99% borte, og den siste prosenten klarer jeg fint å stå i mot. Jeg har vært trofast de ti årene siden vi gikk igjennom dette, og vi har det veldig bra i forholdet.

Men hva som er tilfellet med din samboer er jo ikke greit å si… Jeg ville iallfall tatt opp dette med ham, spurt hva han mente med det og forklart hvor ødeleggende det er for deg. Skal dette funke må han være ærlig på hvordan han har det, og du må få full innsikt i hvem han snakker med og hva de snakker om i en periode.

Anonymkode: 18bbc...350

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er da ingenting som heter i gode og onde dager ved et samboerskap. Den forpliktelsen trer kun i kraft ved giftemål, ved alteret. 

Siden du tar det opp dette med sykdom. Hvor lenge mener du en partner skal akseptere at forholdet kun baseres på den ene partneren og ikke den andre. For det er gjerne slik det er med psykisk sykdom, personen som er psyk er kun opptatt av seg selv, og vier ikke en tanke til partneren sin. 

Er det for alltid?

Anonymkode: 3a5dc...551

Man skal enten akseptere det, eller gå. Man skal ikke ha sex med andre - det løser absolutt ingenting. Man kommer tilbake til den samme syke partneren etter sexen.

[AnonymBruker]

Denne mannen kommer kun til å forverre seg. Han har ikke respekt for deg. 

Anonymkode: 2f4b1...482