Jeg har ingen å snakke med

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren er i en litt tøff periode. Vi snakker ikke så bra sammen for tiden, og venter på tid hos FVK. Jeg har ingen venner, og kommer meg ikke "bort fra huset" for å gjøre andre ting enn å bare være her. Bekjente har jeg jo, men ingen det føles naturlig å sende en melding eller slå på tråden til. Dette gjør at jeg føler meg utrolig ensom. Jeg er bare et "tilbehør" i folks liv. Jeg ser på sosiale medier at folk finner på ting sammen. Jeg har også barn, men jeg har aldri klart å få noe venneforhold ut av å treffe andre foreldre.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette.. Men er det noen som har tips til hvordan kanskje bli mer enn bare en statist i folks liv? Det er ikke sånn at jeg må ha noen å ventilere til (om forholdet mitt osv) eller snakke om dype ting med, men bare det å være med noen, finne på noe, tenke på annet enn hjemmelivet. Jeg hadde egentlig slått meg til ro med å være venneløs, men nå når ting ikke er helt topp på hjemmefronten så kjenner jeg veldig på den at jeg er ensom.

Anonymkode: 0e8e4...a5d

[AnonymBruker]

Jeg har det nesten helt likt selv, og skjønner ikke hvordan få nære venner. Jeg klarer meg fint med mannen, men det hadde vært godt å ha noen utenfor hjemmet å snakke med, en god venninne. Jeg blir så ensom og låst her selv om jeg og mannen er her sammen. Vi finner på lite ute, og det hadde vært kjekt å hatt noen å gjøre noe med ute, som fiske og sånt.

Det skulle vært like enkel å finne noen å være med som voksen som det det var i barnehagen, men det er det dessverre ikke.

Anonymkode: 3218f...b9b

[AnonymBruker]

Ingen tips, dessverre, da jeg har det likt selv. Samboer og jeg snakker ikke sammen, kun hvis det gjelder barna eller praktiske ting som må gjennomføres. Jeg har ingen venner jeg kan gå en tur med eller lignende. Så da er jeg stuck hjemme på kveldstid med en person jeg ikke kan snakke med. Han har kompiser i nærområder som han møter innimellom, drar ut med jobben, hytteturer. Ikke ofte, men nok til at han får den stimulien man trenger. Ikke har vi familie i nærheten heller. 

Så selv om det ikke er noen trøst, så er du ikke alene om å ha de slik. 

Anonymkode: b1775...5fa

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Du kan melde deg på en gruppeaktivitet for å komme igang og kanskje bli kjent med noen. Hvis ikke er det uansett et fint avbrekk.

Anonymkode: 79575...36b

[Gabriel85]

Dere kan snakke med meg. Alltid! 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har det nesten helt likt selv, og skjønner ikke hvordan få nære venner. Jeg klarer meg fint med mannen, men det hadde vært godt å ha noen utenfor hjemmet å snakke med, en god venninne. Jeg blir så ensom og låst her selv om jeg og mannen er her sammen. Vi finner på lite ute, og det hadde vært kjekt å hatt noen å gjøre noe med ute, som fiske og sånt.

Det skulle vært like enkel å finne noen å være med som voksen som det det var i barnehagen, men det er det dessverre ikke.

Anonymkode: 3218f...b9b

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ingen tips, dessverre, da jeg har det likt selv. Samboer og jeg snakker ikke sammen, kun hvis det gjelder barna eller praktiske ting som må gjennomføres. Jeg har ingen venner jeg kan gå en tur med eller lignende. Så da er jeg stuck hjemme på kveldstid med en person jeg ikke kan snakke med. Han har kompiser i nærområder som han møter innimellom, drar ut med jobben, hytteturer. Ikke ofte, men nok til at han får den stimulien man trenger. Ikke har vi familie i nærheten heller. 

Så selv om det ikke er noen trøst, så er du ikke alene om å ha de slik. 

Anonymkode: b1775...5fa

 

Takk for svar.  Det er trist at det er flere i min situasjon, unner ingen å føle på ensomhet. 

Hva gjør dere på kveldstid etter ev. barn er lagt og sånn? Vi ser noen tv-serier sammen, men som oftest sitter vi i hver vår del av huset. Eller han er ute på trening eller sosiale ting. 

Anonymkode: 0e8e4...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvor gamle er barna?

Du kan melde deg på en gruppeaktivitet for å komme igang og kanskje bli kjent med noen. Hvis ikke er det uansett et fint avbrekk.

Anonymkode: 79575...36b

Småskolealder, og driver med flere aktiviteter. Men det er så vanskelig å komme innpå de andre mødrene. De har som oftest nok med sitt, gjerne flere barn, og flere venner. Mange her kjenner hverandre fra før, og meg som "innflytter" (mange år borte før jeg flyttet hjem igjen til bygda) har vanskelig for å la meg selv "ta plass i rommet". Selvsagt kunne jeg nok gjort mer. Men jeg føler jeg har prøvd også, for eksempel ved å ta initiativet til prat. Jeg er nok en litt stille person som ikke stikker meg særlig ut i mengden. 

Anonymkode: 0e8e4...a5d

[AnonymBruker]

Gabriel85 skrev (19 timer siden):

Dere kan snakke med meg. Alltid! 🙂 

Det var snilt  

Anonymkode: 0e8e4...a5d

[Gjest supernova_87]

Mitt beste tips er å sende en melding til en av disse bekjente selv om det ikke føles naturlig. Bekjente blir venner ved at man bruker tid sammen. Spør f.eks om noen du synes virker hyggelig og en du ville like om de vil bli med å ta en kaffe eller gå en tur en dag, og så bygger du på det derfra? 

[AnonymBruker]

Har barnet ditt noen nære venner? Hva med å invitere barna og moren/mødrene med på en felles aktivitet? Eller invitere dem på lunsj en dag?
Ikke forvent å bli bestevenn med en gang, men du får noen kontakter som du kan bygge videre på. 

Anonymkode: 046d9...9f6

[GammelKaktus]

Inviter en av disse bekjente for å ta en kopp kaffe så baller det raskt på seg.  Du må jo begynne et sted for å lage det et slags nettverk av venner. 

Aldri sagt nei til en vennskapelig kopp kaffe jeg når jeg har fått tilbud. 😄 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg og samboeren er i en litt tøff periode. Vi snakker ikke så bra sammen for tiden, og venter på tid hos FVK. Jeg har ingen venner, og kommer meg ikke "bort fra huset" for å gjøre andre ting enn å bare være her. Bekjente har jeg jo, men ingen det føles naturlig å sende en melding eller slå på tråden til. Dette gjør at jeg føler meg utrolig ensom. Jeg er bare et "tilbehør" i folks liv. Jeg ser på sosiale medier at folk finner på ting sammen. Jeg har også barn, men jeg har aldri klart å få noe venneforhold ut av å treffe andre foreldre.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette.. Men er det noen som har tips til hvordan kanskje bli mer enn bare en statist i folks liv? Det er ikke sånn at jeg må ha noen å ventilere til (om forholdet mitt osv) eller snakke om dype ting med, men bare det å være med noen, finne på noe, tenke på annet enn hjemmelivet. Jeg hadde egentlig slått meg til ro med å være venneløs, men nå når ting ikke er helt topp på hjemmefronten så kjenner jeg veldig på den at jeg er ensom.

Anonymkode: 0e8e4...a5d

Jeg har det likt som deg - jeg ringer Mental Helse og prater med dem.

Anonymkode: 32f2e...47d

[Gabriel85]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Det var snilt  

Anonymkode: 0e8e4...a5d

Ikke noe problem, bare DM meg. 🙂 

[Blikkboks]

Det Frøken Månestråle sa! Ikkje kimse av bekjente! Kanskje ein av dei har ei interesse du kunne tenke deg å lære - td om ei er god til å strikke inviter ho heim til deg på kvelds og strikking, eller om nokon klatrar spør om dei kan vise deg i klatreveggen - vis at du er interessert i det dei er, så kan det bli vennskap av det. Eller nokon å henge med av og til. 

Andre tips er å gå invitere til ein kveldstur, start badeklubb som bader gjennom året, invitere ein kollega eller to med på middag/lønningspils. For å få folk til å få "augene opp" for deg må du sikkert ta litt initiativ i starten. Godt å utfordre komfortsona si.

 

Synd at du og mannen ikkje har det bra. Du kan jo forsøke å invitere han også med på noko aktivt? Eller bli med han på trenig ? Håpar de får komme til på fvk snart!