Akspeptere at man skal dø alene

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du gått frem for å akseptere at du skulle dø alene i din egen leilighet og ingen ville finne deg eller vite at du har krepert. Til slutt toppes det med en begravelse på kommunens regning til null tilskuere.

Anonymkode: 295b4...b8e

[AnonymBruker]

Hadde nok ikke akseptert det, men gått inn for å skaffe meg nettverk. Vet at flere frivillige organisasjoner har retningslinjer på å kontakte hverandre med jevne mellomrom for å se at alle har det bra. De arrangerer ulike aktiviteter (tur, middag når det er tillatt, kinoturer osv) som hvem som helst kan bli med på 

Anonymkode: d88da...ee4

[Gjest Elder Millennial]

Tror ikke jeg hadde fundert så mye på det egentlig. 

Nå har jeg ett ganske avslappet forhold til døden så jeg hadde tenkt det ikke spilte noen rolle for jeg var uansett død. 

[AnonymBruker]

Når jeg leser kjapt gjennom samlivsforumet her så høres det ut som en velsignelse.

Anonymkode: c3d8c...287

[Rumle]

Alle dør jo alene, sånn egentlig, døden kan man bare møte alene, og det er jo likt for alle. Når det er sagt er det vel muligheter for å opparbeide seg et nettverk og venner som da forhåpentligvis kan være støttespillere både i livet generelt, og da også i den siste tiden forhåpentligvis? Om du tenker at det er umulig vil det jo mest sannsynlig være helsevesenet som kan hjelpe og gi omsorg i den siste fasen, om ikke døden skjer fort da.

Er dette noe du tenker mye på? Har du noen å snakke om dette med? Fastlege/behandler/prest? 

❤

 

Endret 26. august 2021 av Rumle

[AnonymBruker]

Jeg tror det hadde vært vanskelig for meg å akseptere. Hadde nok prøvd å finne noen eller ta kontakt med bekjentskaper som ble borte. Jeg skulle gjerne fått meg en katt. Men til slutt, om det ingenting gikk eller jeg ikke hadde helse til det, så ville jeg fokusert på naturen, å kunne ha et vindu mot skogen eller havet eller noen trær. Naturen har alltid gitt meg ro og glede.

Anonymkode: 8f3c9...4ea

[AnonymBruker]

Spiller det noen rolle? Da er man jo død uansett. Kommunen  får bare ta den regningen når samfunnet og hele verden er som det er. De eller det vil si alle rundt kunne gjort sitt før ved å inkludere den personen i sine nettverk.

 

Anonymkode: 22bb0...597

[AnonymBruker]

Har ikke ofret det en tanke.  Dør man så dør man. Om det er 3 ved din side eller 0 så overlever man ikke uansett. Håper jeg selv får dø alene,at ingen kommer og blander seg inn.   Begravelse blir det nok noen som styrer med da jeg har testamentet alt jeg har til en fjern slekning.  Men har ikke så mye kontakt med det menneske . Bør forøvrig i et annet sted i landet. 

Anonymkode: 7f7be...799

[AnonymBruker]

Ser for meg at å dø er litt det samme som å sovne- med det unntak av at man ikke våkner opp igjen. Man faller inn i et dypt, komfortabelt mørke, og det er det. Vi eksisterer ikke lengre. 

Jeg gleder meg til å kjenne døden komme. Jeg tror det er en opplevelse på lik linje som alle opplevelser hvor vi blir oversvømmet av dype følelser: som å stå på en fjelltopp og se solnedgangen gå ned bak horisonten, eller øyeblikket rett før man hopper i strikk over en rasende elv.

En siste opplevelse 🙂

Anonymkode: 360f1...53f

[Gjest SVK]

I stedet for å akseptere at du skal dø alene så synes jeg du skal akseptere at så lenge du lever har du mulighet til å få venner og familie.