Lite tillitsbrudd tidlig i forholdet.....

[AnonymBruker]

Jeg har fått en ny kjæreste og han har virkelig vært bra på ca. alle områder. Han har vært til å stole på, konsistent i oppførselen og virker som en veldig godhjertet person. Jeg har trust issues (generelt), men føler ikke at jeg har mast på ham eller vært kontrollerende.

Jeg sa tidlig til ham hvor mye det betyr for meg at folk står for det de sier, at det er en viktig verdi jeg har. Aldri lov noe du ikke kan holde.

Rett før vi ble sammen gjorde han nettopp det: han lovte meg noe (han ikke skulle gjøre) som jeg i senere tid fant ut at han faktisk brøt. Dette tok jeg veldig personlig og ble veldig skuffet... Det er ikke snakk om utroskap, men det er likevel noe som ikke er greit.

Det her viste at han ikke tok noe som betydde mye for meg seriøst! Selv om han ble lei seg, redd og har lovet "bot og bedring", så er det ærlig talt en knekk i tilliten min overfor ham. Det er ikke alvorlig nok til å slå opp i seg selv, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å glemme det. Nå havner han liksom veldig "på prøve" igjen, og jeg må ta meg i skinnet for å ikke følge med ekstra.

Jeg har sagt at neste gang han gjør noe sånt, så er det slutt, fordi jeg takler ikke at folk går bak ryggen min. 

Noen som har opplevd lignende som kan gi råd? Jeg synes det er viktig å sette grenser tidlig, men vil ikke at det skal bli slutt 🥺  At jeg skal finne ut at han ikke er den han sier han er, på en måte. Vi er i tyveårene

Anonymkode: d12ba...e9a

[AnonymBruker]

Sånt er vanskelig, for det vil ofte være en overreaksjon å gjøre det slutt med én gang. Man gir ofte en person en sjanse til. Men da håper jeg du faktisk gjør det slutt om han gjør noe lignende.

Han jeg var gift med og fikk barn med, løy om at han ikke røyka da vi møttes. Vi hadde avstandsforhold, så det var lett for ham å skjule. Jeg tilga, for da jeg oppdaget det hadde jeg kjent ham i over et halvår og blitt skikkelig glad i ham. Men fordi jeg tok så lett på det så lærte han aldri å respektere grensene mine. Da jeg til slutt dro fant han det faktisk for godt å snoke i mail, meldinger, nattbordsskuffa mi, osv. fordi jeg aldri satte grenser for meg selv og han skjønte ikke at det var feil. 

Nå kan kjæresten din være en type som faktisk ikke utnytter det at du tilgir tillitsbrudd, men vær i hvert fall tydelig på at du ikke aksepterer det. Tror du gjorde rett. Men skjer det igjen så bør du stå for at du gjør slutt, ellers vil ingen trusler bety noe som helst.

Anonymkode: 5fa30...b5e

[Hactar]

Du har dine grenser, og om de er ufravikelige, er de nettopp det. Samtidig har det også betydning hva slags grenser det er, og hvor rimelige de føles for den andre.

Det blir vanskelig å ha en god relasjon om dine tillitproblemer skal legge sterkere føringer på en partner enn han er komfortabel med. Da kan det hende du må vurdere om du heller skal jobbe med å bli tryggere, enn å avkreve partner løfter om å ikke gjøre slik og sånn.

Nå aner ikke jeg hva slags grense du mener her, og om den vil fremstå rimelig for andre uten tillitsproblemer i bunn. Partneren din skal være redelig, men han skal ikke ta støyten for at noen andre har sviktet deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sånt er vanskelig, for det vil ofte være en overreaksjon å gjøre det slutt med én gang. Man gir ofte en person en sjanse til. Men da håper jeg du faktisk gjør det slutt om han gjør noe lignende.

Nå kan kjæresten din være en type som faktisk ikke utnytter det at du tilgir tillitsbrudd, men vær i hvert fall tydelig på at du ikke aksepterer det. Tror du gjorde rett. Men skjer det igjen så bør du stå for at du gjør slutt, ellers vil ingen trusler bety noe som helst.

Anonymkode: 5fa30...b5e

Ja, jeg er helt enig. Det er jo det som også er ganske skummelt, fordi det blir en slags prøve fremover der jeg ikke helt tør å stole på ham eller slippe ham totalt inn i varmen, på grunn av han brøt det han sa tidligere. Det kan være totalt bortkastet, men ja. Hvis han gjør noe slikt igjen må det helt enkelt bli slutt 🤷‍♀️

 

Hactar skrev (3 minutter siden):

Nå aner ikke jeg hva slags grense du mener her, og om den vil fremstå rimelig for andre uten tillitsproblemer i bunn. Partneren din skal være redelig, men han skal ikke ta støyten for at noen andre har sviktet deg.

Jo, jeg synes faktisk akkurat denne tingen var verdt å lage et såpass "oppstyr" rundt. Fordi det var åpenbart at han ikke tenkte på mitt ve og vel, og bare gjorde som han selv syntes var rett - enda det åpenbart er noe flere hadde reagert på. Nettopp fordi han på forhånd hadde sagt at han ikke skulle gjøre nettopp det. Jeg tror grensen er fremstår rimelig for alle, så lenge noen har lovet noe på forhånd.

TS

Anonymkode: d12ba...e9a

[AnonymBruker]

Hactar skrev (9 minutter siden):

Du har dine grenser, og om de er ufravikelige, er de nettopp det. Samtidig har det også betydning hva slags grenser det er, og hvor rimelige de føles for den andre.

Det blir vanskelig å ha en god relasjon om dine tillitproblemer skal legge sterkere føringer på en partner enn han er komfortabel med. Da kan det hende du må vurdere om du heller skal jobbe med å bli tryggere, enn å avkreve partner løfter om å ikke gjøre slik og sånn.

Nå aner ikke jeg hva slags grense du mener her, og om den vil fremstå rimelig for andre uten tillitsproblemer i bunn. Partneren din skal være redelig, men han skal ikke ta støyten for at noen andre har sviktet deg.

Dersom partner ikke var komfortabel med å avlegge løftet, så er det hans ansvar å si ifra om det. 

Anonymkode: 5fa30...b5e

[Hactar]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, jeg synes faktisk akkurat denne tingen var verdt å lage et såpass "oppstyr" rundt. Fordi det var åpenbart at han ikke tenkte på mitt ve og vel, og bare gjorde som han selv syntes var rett - enda det åpenbart er noe flere hadde reagert på. Nettopp fordi han på forhånd hadde sagt at han ikke skulle gjøre nettopp det. Jeg tror grensen er fremstår rimelig for alle, så lenge noen har lovet noe på forhånd.

TS

 

Hvordan kom den opp, den samtalen hvor han lovte å ikke gjøre dette? Jeg prøver bare å forstå hva som gjør at man har en sånn samtale i utgangspunktet. Jeg og min mann har aldri snakket om hva som er harde grenser i forholdet; det har liksom sagt seg selv. Ikke vær utro og vær pålitelig sånn generelt dekker det meste.

Når det kommer til konkrete ting, som å gå på fest med eksen og sånt noe, så blir jo det et spørsmål om nettopp tillit. Er vi enige om at det er oss to som er sammen, har det lite betydning hvem man omgås. Er det usikkert om det er oss to som skal være sammen, så hjelper det lite at man ikke går på fest med eksen. For eksempel.

Enten stoler man på hverandre, eller ikke. Og stoler man ikke på hverandre, er det ikke liv laga uansett, i mine øyne.

[AnonymBruker]

Du må nesten si hva det er for at vi skal uttale oss. Selv om DU synes at du har rett til å sette dette kravet, så KAN det faktisk være et urimelig krav å sette.

Anonymkode: d525c...66b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri akseptert regler og forbud. Ting som ikke er naturlig å gjøre i et forhold, gjør jeg ikke. Men klemming, guttevenner, jobbreise med mannlig kollega, gå på en liten fyllasmell etter å ha lovet å ta det rolig, måtte fortelle hvor jeg er, ikke ha kontakt med ekser..... menn som prøvde seg på slike regler droppet jeg umiddelbart. 

Om regelen din er noe slikt har han egentlig kun gjort en feil. Og det er å love deg noe han ikke har intensjoner om å holde. 

Anonymkode: c7f6a...917

[AnonymBruker]

Det dreide seg i utgangspunktet om noe som ikke er særlig alvorlig (vil ikke si eksplisitt hva mtp. at det er såpass spesifikt at man kan bli gjenkjent), men ja, noe jeg reagerte en del på der og da.

Da var det han som ordnet en litt big deal ut av at dette skulle han aldri gjøre igjen hvis det gjorde meg lei meg. Jeg sa at hvis dette er en ting som er viktig for ham, så er det greit nok, men la være å gjøre det FORAN meg. Nei, han skulle la dette være, det var ikke noe han hadde behov for å gjøre videre, sa han, og da ble det jo en slags avtale mellom oss. 

Når jeg da fant ut at han hadde fortsatt å kjøre på med dette, tok jeg det jo som et tillitsbrudd. Han mente selv at det var ganske ubevisst og at han ikke tenkte så mye på det, men ja.

TS

Anonymkode: d12ba...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dersom partner ikke var komfortabel med å avlegge løftet, så er det hans ansvar å si ifra om det. 

Anonymkode: 5fa30...b5e

JA! Dette er jeg veldig enig i. Jeg hadde kunnet akseptere det, hvis en person er ærlig om sine egne grenser og behov også. Det er noe annet når man sier noe, men gjør noe annet.

TS

Anonymkode: d12ba...e9a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det dreide seg i utgangspunktet om noe som ikke er særlig alvorlig (vil ikke si eksplisitt hva mtp. at det er såpass spesifikt at man kan bli gjenkjent), men ja, noe jeg reagerte en del på der og da.

Da var det han som ordnet en litt big deal ut av at dette skulle han aldri gjøre igjen hvis det gjorde meg lei meg. Jeg sa at hvis dette er en ting som er viktig for ham, så er det greit nok, men la være å gjøre det FORAN meg. Nei, han skulle la dette være, det var ikke noe han hadde behov for å gjøre videre, sa han, og da ble det jo en slags avtale mellom oss. 

Når jeg da fant ut at han hadde fortsatt å kjøre på med dette, tok jeg det jo som et tillitsbrudd. Han mente selv at det var ganske ubevisst og at han ikke tenkte så mye på det, men ja.

TS

Anonymkode: d12ba...e9a

Er det selve handlingen du er mest skuffet over eller det at han ikke holdt løftet sitt?

Er det noe jeg har lært, så er det at mange sliter med å holde løfter som de føler seg påtvunget. Er det en handling som han selv ikke mener er problematisk? Hadde han reagert dersom det var motsatt, og det var du som gjorde denne handlingen? Hvis svaret er nei, så må du innse at det er vanskelig å tvinge noen til å avstå fra noe de selv ikke synes er et problem. 

Anonymkode: 9edcd...a49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det selve handlingen du er mest skuffet over eller det at han ikke holdt løftet sitt?

Er det noe jeg har lært, så er det at mange sliter med å holde løfter som de føler seg påtvunget. Er det en handling som han selv ikke mener er problematisk? Hadde han reagert dersom det var motsatt, og det var du som gjorde denne handlingen? Hvis svaret er nei, så må du innse at det er vanskelig å tvinge noen til å avstå fra noe de selv ikke synes er et problem. 

Anonymkode: 9edcd...a49

Absolutt bare skuffet over at han ikke holdt løftet, så og si.

Jeg følte ikke at han tolket det som noe som ble tvunget på ham, og når jeg spurte om hva han hadde tenkt hvis jeg hadde gjort det samme, sa han at han hadde blitt sint. Derfor er det en litt trøblete situasjon 😅

TS

Anonymkode: d12ba...e9a