noen som kan hjelpe meg å forstå?

[AnonymBruker]

hvis man kun har erfaring med å være i seksuelle forhold og deretter går inn i et seriøst forhold,hvor det har utviklet seg til å bli mye klaging(fra min side), hva kan det skyldes? Selv føler jeg at jeg er ferdig med de forholdene og skulle helst vært foruten, men samtidig kjenner jeg meg tom og lei av meg over at  jeg  brukte tiden min på noe som ikke var bra for meg og over alt som har skjedd. Jeg angrer virkelig på det. Vet jeg skulle snakket med en psykolog om dette for er tydeligvis noe som plager meg eller noe jeg ikke er ferdig med. Jeg vil ikke at dette skal gå utover forholdet vårt, men han sier han vil gjøre det slutt med meg. Er det noen som har vært i lignende situasjoner som kan forklare meg hvorfor jeg blir sånn med ham? De jeg var i seksuelle forhold med fikk meg aldri til å føle meg bra og jeg følte meg bare brukt og utnyttet, men likevel ble jeg værende i dem, selvom jeg ville at det skulle ta slutt. Men kjæresten min behandler meg bare bra og er egentlig det beste som har skjedd meg, men likevel har jeg behandlet han så dårlig med å klage på ting som egentlig bare er bagateller. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det og vil finne ut av det. 

Anonymkode: 95e09...433

[AnonymBruker]

Du tester ham for å se om han er glad i deg. Kommer han til å gå eller blir han? Tåler han meg som jeg er? Er jeg bra nok? 

Tenker dette er gjenkjennelig. Hvis du virkelig vil ha ham må du slutte med klagingen. Det ødelegger et hvert forhold. Hvis han går er der ikke fordi han ikke er glad i deg, men fordi han ikke orker klagingen. 

Anonymkode: 3938e...2a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hvis man kun har erfaring med å være i seksuelle forhold og deretter går inn i et seriøst forhold,hvor det har utviklet seg til å bli mye klaging(fra min side), hva kan det skyldes? Selv føler jeg at jeg er ferdig med de forholdene og skulle helst vært foruten, men samtidig kjenner jeg meg tom og lei av meg over at  jeg  brukte tiden min på noe som ikke var bra for meg og over alt som har skjedd. Jeg angrer virkelig på det. Vet jeg skulle snakket med en psykolog om dette for er tydeligvis noe som plager meg eller noe jeg ikke er ferdig med. Jeg vil ikke at dette skal gå utover forholdet vårt, men han sier han vil gjøre det slutt med meg. Er det noen som har vært i lignende situasjoner som kan forklare meg hvorfor jeg blir sånn med ham? De jeg var i seksuelle forhold med fikk meg aldri til å føle meg bra og jeg følte meg bare brukt og utnyttet, men likevel ble jeg værende i dem, selvom jeg ville at det skulle ta slutt. Men kjæresten min behandler meg bare bra og er egentlig det beste som har skjedd meg, men likevel har jeg behandlet han så dårlig med å klage på ting som egentlig bare er bagateller. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det og vil finne ut av det. 

Anonymkode: 95e09...433

Må bare legge til dette også: Han sier og at jeg klager mer på ham enn jeg gjorde på de. Jeg har jo egentlig ikke noe grunn til å klage. Skal sies at jeg er et veldig ryddig menneske, mens han er stikk motsatt. Vet at han kan rydde og vaske, og det blir veldig rent og fint etter han har gjort det, men det tar ofte tid før det blir gjort. Det kan gjøre meg veldig frustrert. Da jeg var i seksuelle forhold var ikke rot noe jeg brydde meg mye om  klagde over akkurat,  men det var jo noe jeg la merke til uten at jeg kommenterte det. Føler det hadde vært rart å kommentere til noen man bare møter 1 gang kanskje, eller 1 gang i mnd som jeg har gjort med de jeg møtte i den perioden hvor jeg var mer seksuelt aktivt. Han tror jeg har masse erfaring med sex og gjort mye drøyt, men har egentlig ikke det. Skal sies at han har livlig fantasi og er veldig følsom person, med lav selvtillit. Det har jo egentlig jeg også.  Alltid hatt det. Jeg føler meg bare så kjip som person for han er så fantastisk og bra mot meg også er det sånn jeg oppfører meg.  

Anonymkode: 95e09...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du tester ham for å se om han er glad i deg. Kommer han til å gå eller blir han? Tåler han meg som jeg er? Er jeg bra nok? 

Tenker dette er gjenkjennelig. Hvis du virkelig vil ha ham må du slutte med klagingen. Det ødelegger et hvert forhold. Hvis han går er der ikke fordi han ikke er glad i deg, men fordi han ikke orker klagingen. 

Anonymkode: 3938e...2a9

kanskje, men egentlig er jeg ikke en klagete person føler jeg. Men det andre du nevner, jeg elsker ham og vet at han er den rette for meg så vil virkelig ikke at det skal bli slutt. Selvom jeg har sagt ting og gjort ting jeg angrer på. Men det har vel alle som har vært unge gjort? Han har jo også gjort ting, men jeg dømmer ham ikke for det. Føler han dømmer meg mer. Han sier jeg skulle ha visst ting før og hvordan jeg ble behandlet og gått men jeg gjorde det ikke. Vi har kjent hverandre lenge før vi ble sammen. 

Anonymkode: 95e09...433

[Majer]

Kjipt du klager mer over en som elsker deg enn noen som bare var med deg for sex. Han kan tolke det til at du viser manglende kjærlighet og egentlig liker menn som behandler deg dårligere. Kan fort bli en spiral som gjør forholdet deres giftig. Best å få gjort noe med det med en gang.

[AnonymBruker]

Eller klager du fordi du faktisk bryr deg om hvordan hverdagen skal fungere nå som dere er sammen, og han kanskje ikke er helt vant til å ta hensyn til en partner, ta sin del av ansvaret i hus og hjem etc, som man bør forvente, og som enhver annen kvinne ville ha klaget på også? Det er jo to helt forskjellige ting å bare møtes for sex, og å skulle få et liv sammen til å fungere. 

Anonymkode: 3c17b...423

[AnonymBruker]

Det som slår meg her, er dårlig selvtillit. Du nevner det også selv.
Dette har vist seg ved at du tidligere kun hadde seksuelle forhold. Kanskje den dårlige selvtilliten drev deg til dette, at du egentlig ønsket et godt forhold med en sterk relasjon, men at du ikke følte deg bra nok for dette, og isteden  tok til takke med rent seksuelle forhold. Som heller ikke fikk deg til å føle deg noe bra.

Det at du klager unødvendig i forholdet ditt nå, kan kanskje ha noe med det samme å gjøre? At du egentlig, innerst inne ikke tror det vil vare, at du liksom ikke er bra nok for det. At det må være noe 'galt' liksom, med typen din, siden han vil være sammen med deg? Og at du pusher han vekk med klaging, for å liksom bevise at du har 'rett'. At han vil forlate deg.

Du sier at kjæresten din også sliter med dårlig selvtillit, og det gjør nok sitt til at hele situasjonen blir dobbelt ille for dere to.
Men syns du skal tenke igjennom hvorfor du ikke har bedre selvtillit. Kommer det fra oppveksten din? Om dere prater sammen om slike ting, kan det være helt gull. Prate om det, og eliminere slike tanker vekk fra det forholdet dere to har i dag og få det bra sammen.
Ikke fordi jeg vil leike psykolog dette her, altså. Men det er bare sånn at gufs fra fortid har en tendens til å legge seg over forhold som voksen om man ikke tar et grepa tak i de, og ser de som de er nemlig fortid.

Håper dere får snakket godt sammen om ting og får det bedre, begge to.
 

Anonymkode: 6b71b...f91