Bidragsror og samlivskaos

[AnonymBruker]

Nå er jeg helt fortvilet. 

Den korte forhistorien er at mannen forlot meg for et år siden. Vi har hatt 50-50 og han har betalt meg bidrag, siden jeg er ufør.

For halvannn måned siden kom eksmannen tilbake og ville prøve på nytt. I noen uker levde vi sammen som en familie i mitt hjem, og delte på utgiftene til mat osv. Han sluttet samtidig å betale bidrag. Så begynte han å trekke seg mer og mer tilbake, helt til det kom frem at han hadde ombestemt seg. Men barna ble værende her, uten at noe egentlig er avtalt. Han har hittil vært innom hver dag, og bidrar med handling. Følelsen av å endelig bo sammen med barna igjen er bare så uvirkelig god!

Jeg har alltid hatt et håp om at vi skulle funn ut av alt, og tok imot ham med åpne armer. De siste dagene har jeg vært helt knust, og grått som om bruddet enda var ferskt.

Det største problemet er økonomisk. Kombinasjonen av at han ikke har betalt bidrag og at ungene er her på fulltid gjør at jeg begynner å slite økonomisk. Jeg er nå i en situasjon der jeg er helt avhengig av at han er "snill" og handler middager og slikt, ellers kommer jeg til å gå tom på konto før neste utbetaling. Akkurat nå har jeg matpenger til to uker, men det er lenge til neste utbetaling... Barna trenger som vanlig litt ekstra i forbindelse med skolestart, men det får bare våge seg.

Det andre største problemet er at han nekter å snakke om økonomi og praktiske løsninger. Fordi han vet at jeg ikke ønsker hverken skilsmisse eller at barna skal flytte frem og tilbake mellom to hjem så er dette så vondt for han at han ikke orker. 

Da vi var gift opplevde jeg ham som en stabil og god mann, som stort sett tok sin del. Nå vet jeg ikke hva som skjer.

Anonymkode: 8a80e...7e6

[AnonymBruker]

Jeg tror du bare må sette ned foten her. Jeg skjønner du håper at det blir dere igjen, men det virker dessverre ikke som han ønsker det. Virker mest som han ønsker å være fri og frank, at du har ungene og at han slipper å betale. Det skal du ikke la ham slippe unna med. 

Anonymkode: 98904...fe3

[AnonymBruker]

"Det andre største problemet er at han nekter å snakke om økonomi og praktiske løsninger. Fordi han vet at jeg ikke ønsker hverken skilsmisse eller at barna skal flytte frem og tilbake mellom to hjem så er dette så vondt for han at han ikke orker. "

Dette høres rart ut. Han nekter å snakke om økonomi og logistikk fordi han vet du ikke vil skilles og det er vondt? Altså av hensyn til deg? Har du kommunisert til ham at DITT ønske er at dere har en åpen, ærlig og nøktern samtale om dette, fordi det ikke går ihop økonomisk?

Du er nødt til å prate med ham, og da kan du ikke være gråtkvalt eller snakke med følelser. Bare finn ut av det.

Anonymkode: 88435...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

"Det andre største problemet er at han nekter å snakke om økonomi og praktiske løsninger. Fordi han vet at jeg ikke ønsker hverken skilsmisse eller at barna skal flytte frem og tilbake mellom to hjem så er dette så vondt for han at han ikke orker. "

Dette høres rart ut. Han nekter å snakke om økonomi og logistikk fordi han vet du ikke vil skilles og det er vondt? Altså av hensyn til deg? Har du kommunisert til ham at DITT ønske er at dere har en åpen, ærlig og nøktern samtale om dette, fordi det ikke går ihop økonomisk?

Du er nødt til å prate med ham, og da kan du ikke være gråtkvalt eller snakke med følelser. Bare finn ut av det.

Anonymkode: 88435...8f3

De gangene jeg har prøvd å ta initiativ til en slik samtale så er dette begrunnelsen hans, ja. Det er en kombinasjon av at han ikke ønsker å såre meg, og at jeg har så vanskelige meninger. 

Da han gikk fra meg flyttet han ut på dagen og forlangte 50-50 fra første stund. Egentlig hadde vi planer om å reise bort den helgen, men det ble jo avlyst. Jeg har nok et litt konservativt syn på familie, og var i sjokk over at barna mine skulle miste hjemmet sitt uten at vi skulle prøve å gå i terapi eller gjøre noe som helst for å prøve å komme hverandre i møte.

Han mener at jeg ikke respekterte ham siden jeg var og er negativ til at barna skal flytte frem og tilbake annenhver uke. Jeg mener at dette er vårt ansvar som foreldre å prøve å få samlivet til å fungere før vi krever at barna flytte frem og tilbake. At barna fortjener å ha ett hjem, og at det er vi voksne som må tilpasse oss. Dette mener han er urimelig, for da får jo ikke vi muligheten til å starte på nytt.

Anonymkode: 8a80e...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De gangene jeg har prøvd å ta initiativ til en slik samtale så er dette begrunnelsen hans, ja. Det er en kombinasjon av at han ikke ønsker å såre meg, og at jeg har så vanskelige meninger. 

Da han gikk fra meg flyttet han ut på dagen og forlangte 50-50 fra første stund. Egentlig hadde vi planer om å reise bort den helgen, men det ble jo avlyst. Jeg har nok et litt konservativt syn på familie, og var i sjokk over at barna mine skulle miste hjemmet sitt uten at vi skulle prøve å gå i terapi eller gjøre noe som helst for å prøve å komme hverandre i møte.

Han mener at jeg ikke respekterte ham siden jeg var og er negativ til at barna skal flytte frem og tilbake annenhver uke. Jeg mener at dette er vårt ansvar som foreldre å prøve å få samlivet til å fungere før vi krever at barna flytte frem og tilbake. At barna fortjener å ha ett hjem, og at det er vi voksne som må tilpasse oss. Dette mener han er urimelig, for da får jo ikke vi muligheten til å starte på nytt.

Anonymkode: 8a80e...7e6

Er dere formelt separert?

Dere skal ha samtaler på familievernkontoret. Det er dere pliktig før dere evt. blir skilt. 

Anonymkode: 88435...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er dere formelt separert?

Dere skal ha samtaler på familievernkontoret. Det er dere pliktig før dere evt. blir skilt. 

Anonymkode: 88435...8f3

Ja, og har vært på flere slike samtaler. Veldig begrenset hva man egentlig får hjelp til der.

Jeg vil virkelig ikke kreve inn bidraget via nav. Det gjør så utrolig vondt å gå til et slikt skritt mot mannen jeg elsker og trodde at jeg skulle bli gammel med. Særlig nå, som jeg trodde at vi var på vei sammen igjen. 

Anonymkode: 8a80e...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, og har vært på flere slike samtaler. Veldig begrenset hva man egentlig får hjelp til der.

Jeg vil virkelig ikke kreve inn bidraget via nav. Det gjør så utrolig vondt å gå til et slikt skritt mot mannen jeg elsker og trodde at jeg skulle bli gammel med. Særlig nå, som jeg trodde at vi var på vei sammen igjen. 

Anonymkode: 8a80e...7e6

Beklager at jeg er krass, men dere er tydeligvis ikke på vei sammen igjen. Han vil ikke, da må du gjøre det som er best for deg og barna dine. Ikke tenk på ham i det hele tatt, han tenker ikke på deg. Du får ingenting igjen av å ta hensyn til ham, bare trøbbel.

Anonymkode: 98904...fe3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er veldig forståelig at du har det vondt, men hvis jeg forsøker å lese litt mellom linjene her så er kommunikasjonen mellom dere veldig vanskelig nettopp fordi du er så lei deg og fordi du er ganske bastant.

Alt rundt en skilsmisse er vondt for begge parter, og det er ikke alltid greit for den som skal gå heller. Hvis du møtes med tårer og/eller sinne hver gang du skal snakke om noe, så kommer du ingen vei. Da er det lettere å trekke seg unna og holde ting for seg selv. Det er jo alltid en grunn til at noen går, og det virker ikke som dere har snakket om det heller? 

Nå er det sånn at folk skilles, og de har rett til det selv om partneren ikke er enig. Barna har også rett til å se begge sine foreldre, og i de fleste tilfeller er det det beste for dem også. Det er fullt mulig at din eksmann er en god far selv om han ikke fungerer i ekteskap med deg. Så det naturlige i de fleste tilfeller idag er å dele samvær 50/50. Det virker nesten som om du holder barna igjen for å berge ekteskapet, og det er ikke en god strategi, hverken for dem eller deg. Det blir å bruke dem som brekkstang, og barn skal ikke ha den rollen.

Det finnes alltid en mulighet for å finne tilbake til hverandre, men det er jo noe i ordtaket at du skal slippe dem fri når du elsker dem. 

Anonymkode: 88435...8f3

[AnonymBruker]

Be om at dere tar en pause og går tilbake til gammel ordning. Så kan dere tenke dere om i ro og fred. Jeg tror paradoksalt nok at du må komme deg videre om dere skal ha håp om å finne sammen igjen.

Anonymkode: 9cc12...0a0