Nedstemt av venninne

[AnonymBruker]

Har ei venninne som jeg bryr meg mye om og vi kan ha det veldig fint, men ofte brukes tiden vår sammen på å snakke om alt som er negativt. Jeg kan feks spørre «hvordan går det med ******* i barnehagen og da starter oppramsingen av håpløse barnehageansatte til pappa som ikke bidrar og hjelper til. Så kommer vi innpå et annet tema og da er det alle de idiotiske mannfolka hun har datet. Så henger hun seg opp i hva familie medlemmer gjør og hun virker å se alt som håpløst. Hun er konstant negativ til livet og forventer at alt skal være en «oppover bakke» 
 

Hvis hun skal noe kan hun sin «med min flaks går nok det til helvete..» Og syter over hvor jævlig og dritt alt i livet er. 
Jeg er sensitiv for folks negativitet og det drar meg også ned. Føler meg tom og lei etter å ha vært med henne. Det hender vi kan treffes å ha hyggelige samtaler om ting, men det hører til sjeldenhetene. Vi er unge og burde heller se det positive i ting og ikke bruke masse energi på alt som ikke går den veien man ønsker, ting man egentlig ikke får gjort så mye med. Vi skal treffes til mandag, da er hun i byen jeg bor, og jeg må si jeg gruer meg litt.. trenger noen råd til å kunne si ifra om samtalen vikler inn på alt som er dritt og kjipt, uten å såre hun. Klart jeg ønsker å være til støtte om noe er vanskelig, men det blir litt mye noen ganger. 

Anonymkode: 093f9...50c

[AnonymBruker]

Noen er vel født med et pessimistisk sinn,så sikkert like vanskelig å få henne til å tenke positivt, som å få en person som er født med et smil om munnen, til å tenke negativt. Hvis jeg var deg,ville jeg sagt det som det er,at negativt prat gjør deg deppa, så heretter vil du fokusere på det som er positivt. 

Anonymkode: 92d16...213

[Tone83]

Si at at tynger deg ned at hun har det så fælt, spør om virkelig alle hun kjenner er helt håpløse. Og om det aldri skjer noe bra i livet hennes…kanskje hun tenker seg om på hvordan hun fremstår.

[AnonymBruker]

Forstår deg godt ts, jeg blir selv veldig påvirket av andres stemninger. Nettopp pga dette holder jeg meg unna familie og venner når jeg er neddynget i smerter og suicidal, for å skåne dem. Har psykolog.

Heldigvis er det ikke like ille hele tiden; da hadde jeg ikke hatt noen i livet mitt🙏💜

Anonymkode: 42057...8a5

[AnonymBruker]

I tillegg til å si "nei, nå ble det mye negativitet her," bør du ha en "avtale" klar som du kan bruke til unnskyldning om hun ikke slutter. Jeg har gått flere ganger i slike situasjoner. Og jeg ser at slike vennskap ikke gir meg noe, så flere av dem er avsluttet. 

Anonymkode: 98e8c...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2021 den 15.31):

I tillegg til å si "nei, nå ble det mye negativitet her," bør du ha en "avtale" klar som du kan bruke til unnskyldning om hun ikke slutter. Jeg har gått flere ganger i slike situasjoner. Og jeg ser at slike vennskap ikke gir meg noe, så flere av dem er avsluttet. 

Anonymkode: 98e8c...1f9

Ja, syntes det er synd for det er jo trist at hun har det sånn. Viktig å være støtte for hverandre i vanskelige situasjon, hun har også støttet meg når jeg hadde det tøft etter ett vondt brudd. Men her er det alt som er kjipt. Snakket med hun på telefon idag og av ren vane spør jeg alltid folk hvordan det går, også henne, så da begynte det. Blir så deppa av at livet er så mørkt for noen når det ikke trenger å være det. Virker som hun leter etter noe kjipt å være deppa over, selvom det ikke har noe med henne å gjøre eller hun enkelt kan velge å ikke la det påvirke. Hun tar også veldig mye fra meg og mine opplevelser og setter seg i akkurat samme situasjoner for så å klage og syte. Føler hun kopierer mye av det jeg gjør og opplever. Syntes jo det er synd på hun, for hun kan umulig ha det helt bra, men det er energi tappende å være med henne, samtidig som hun har bare meg som nær venninne. De få gangene hun er nøytral i humøret, så er det forsåvidt  hyggelig å være med henne.

Anonymkode: 093f9...50c

[Supa]

Hun er heldig hvis du som den gode venninna du er tør å si ifra og gi henne noen tips på veien. Det er ikke så lett å se seg selv utenfra og vite hvordan man påvirker andre om ingen tør å si ifra. Tipper det «bare» er en skikkelig dårlig uvane. 
 

Vet ikke om jeg hadde turt å si ifra selv, det kommer an på hvor nære vi var - men hvis du gjør det, fortell gjerne hvordan det går 😊