Vet ikke om jeg klarer å gå videre i forholdet..

[AnonymBruker]

Skal prøve gjøre dette kort da det er midt på natten, og kjæresten ligger å sover ved siden av meg. 

Vi er voksne. Vært sammen i 2 år. Han er ca 10 år eldre enn meg. Vi bor ikke sammen, men jeg "bor" hos han når barna mine er hos pappan sin, annenhver uke. 

Vi har virkelig hatt det flott. Ler mye. Prater om alt. Deilig sex. Reiser det vi kan (kun i Norge pga korona), og jeg hadde virkelig trodd at nå hadde jeg endelig funnet han jeg skulle bli gammel med. 

Men jeg har tidligere blitt sviktet i andre forhold. Både opplevd løgn, utroskap, og vold. Så hadde lenge problemer med tillit.. 

Det siste halve året har derimot dette også blitt et mindre problem, og jeg har klart å stole på han tildels 100 %. 

Men for to uker siden fikk jeg høre, fra en fremmed kvinne, at kjæresten min har vørt utro med en annen kvinne som han jobber med! Dette var et totalt sjokk for meg, og jeg knakk helt sammen. Han nektet for dette, og prøvde ringe denne kvinnen for å bevise sin uskyld. 

Hun svarte og jeg fikk høre samtalen, nor som gjør at jeg tror han når han sier det ikke har vært noe sex. 

MEN han innrømmer at de har hatt en flørt. Snappet, chatte, og noen blikk. Han sier han hele tiden har vært lykkelig med meg, og aldri ville gjøre noe for å ødelegge mellom oss. Han sier den lille uskyldige flørten ikke betydde noe som helst. Og jeg tror han også her. 

Men jeg klarer ikke glemme dette. Jeg klarer ikke å respektere dette. Jeg har ikke flørtet med noen andre mens vi har vørt sammen rett og slett fordi jeg ikke har følt noe behov for det. 

Jeg føler han har sviktet meg, forholdet, og brutt tilitten, samtidig som jeg stoler på at han ikke har vært fysisk utro...

Det føles helt absurd å skrive at jeg stoler på han, mens jeg samtidig sier at jeg føler tiliten er ekstremt skadet. Og jeg vet ikke om jeg kan komme tilbake dit jeg var før dette kom fram i lyset.. 

Jeg elsker han jo, men jeg klarer ikke si det til han. Jeg tror jeg er så skuffet over han, og derfor har mistet litt respekten for han, og derfor blir det vanskelig å gå videre og elske han..? 

Jeg føler et tomrom inni meg, og vet ikke hva jeg vil lenger.. Før dette kom fram snakket vi om å både flytte sammen og gifte oss, og nå ser jeg på dette som en latterlig fantasi!! Jeg klarer ikke å se dette for meg at det kan skje.. Og jeg er så lei meg for at det fine vi hadde kan forsvinne så fort.. 

Og så lurer jeg på om jeg bare overreagerer? Jeg har som sagt opplevd mye verre ting, men likevel er jeg så skuffet... 

Jeg har lyst å bare få en realitetsiorienntering! Jeg vet han elsker meg og vil være sammen med meg, men likevel... 

En annen ting som skuffer meg et at han sa han skulle fixe dette. At jeg måtte stole på at han skulle fixe det, men han fixer jo ingenting! Han skulle ringe henne på nytt og konfrontere henne med flere spørsmål om hvorfor hun hadde sagt til denne andre dama at de hadde hatt sex, men han lar bare være. Akkurat som han vil at stormen bare skal blåse over av seg selv... 

Men i mitt hode stormer det og det går ikke over.. 

Føler nå at jeg heller mot likegyldighet, og det vet jeg er egen strategi for å mestre det som er vanskelig, men jeg vet også at det er første skrittet i retning brudd... 

Hva fan gjør jeg videre? 

 

 

Anonymkode: ab3fd...774

[Emma_123]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg føler han har sviktet meg, forholdet, og brutt tilitten, samtidig som jeg stoler på at han ikke har vært fysisk utro.

Kjæresten din har vært emosjonelt utro og det kan være like ille som at han er fysisk utro.. han har flørtet, chattet og sendt blikk til ei på jobben.. jeg unner deg virkelig ikke dette..

Og ut fra det jeg leser virker det som at du ikke har det bra.. du har begynt å tvile på deg selv, du tror at det er DU det er noe gale med, at du liksom overreager, du sier også at du føler deg sviktet, du føler likgyldighet, du føler et tomrom og du ser på det som en latterlig fantasi å gifte deg med han! 

Her ser jeg røde flagg.. 

Det ser heller ikke ut som han prøver å betrygge deg nok og bygge opp igjen tilliten han har ødelagt.. 

og nei, du overreagerer ikke. 

Utroskap kan være så jævlig å oppleve 

Endret 26. august 2021 av Emma_123

[AnonymBruker]

Huff, ja det er dette jeg føler på.. 

Samtidig så skjedde dette for vel 1,5 år siden, men mer sporadisk kontakt mellom de i ettertid.. Han beskriver kontakten mer som vennskapelig. 

Jeg vet at i denne perioden var jeg skikkelig utrygg på forholdet. Hadde mye tvil. Kanskje var det magefølelsen som igjen stemte..? 

Men det er jo så lenge siden, og har til nå ikke hatt noen betydning for forholdet vårt.. Så hvorfor lar jeg det ha betydning nå..? Hvorfor gjør det så vondt nå, når vi har hatt det så fint sammen..? 

Anonymkode: ab3fd...774

[Gjest ABM]

Føler med deg...og beklager for å si det men hadde mannen vært så engasjert i deg som han burde, hadde han satt himmel og jord i bevegelse for å berolige deg...Eneste forklaringen på at det ikke skjer er manglende interesse eller mer trolig at kontakten med hun andre var mer alvorlig enn han vil innrømme...

I tillegg vil en forelsket mann styre unna fristelser på jobben..noe din ikke gjorde....sorry🌹

[911]

Dette var vondt å lese 😞 Jeg tror at du føler spesielt mye på dette siden du har opplevd svik og utroskap i tidligere forhold, men det er likevel ikke greit at kjæresten din å flørter mye med andre bak ryggen din. Du burde konfrontert henne som fortalte dette om hun hadde bevis på at han hadde vært fysisk utro. Hun hadde nok sett at de hadde en god og flørtende tone og trukket sine egne konklusjoner. Ta en skikkelig prat med kjæresten din og fortell om dine bekymringer og at han ikke er så flink til å trygge deg.

Jeg vet ikke helt, men kanskje jeg hadde sendt en melding til henne han var emosjonelt utro med og, uten å anklage, høre hva som var greia mellom de to. Han har jo allerede innrømmet dette.
Samtidig er jo dette noe som skjedde for et par år siden. Håper du/dere finner ut av dette. Et forhold bygget på mistanker og mistillit har ikke livets rett.

Endret 26. august 2021 av 911

[AnonymBruker]

Opplevd det samme, da jeg fikk en dårlig magefølelse. Sjekket telefonen hans og så meldinger. Han mente det bare var vennskap, men jeg klarte aldri å glemme meldingene. Gikk noen år senere. 

Anonymkode: 2c023...8f6

[regine]

Dere har vært sammen i 2 år - og i løpet av det første halve året var han veldig "på" ei anna dame?!?!

For meg skurrer det voldsomt, dette var jo i deres første fase, hvor man skulle tro forelskelsen blomstret og ingen av dere hadde øyne for noen andre. 

Jeg forstår godt at du opplever dette som et svik, helt uavhengig av dine tidligere opplevelser med utroskap el. I tillegg er det lite tillitsvekkende at han bare håper det "går over" uten at han trenger å anstrenge seg noe mer. 

Jeg syns vel du skal ta DINE følelser på alvor og trekke deg litt unna denne mannen. Du har lov å si at du nå må ha litt tid for deg selv, neste gang ungene er hos faren sin så holder du deg hjemme og bruker tiden på å finne ut hva DU vil. 

Tenk deg om - hva slags forhold vil du ha? Vil du være i et forhold med en mann som ikke tar deg og dine følelser på alvor, som - i en første forelskelsesfase nesten er utro - og som, når han blir oppdaget og konfrontert med det, egentlig ikke er villig til å ta på seg jobben med å gi deg tryggheten tilbake? 

[AnonymBruker]

Dette er noe av det mest grufulle jeg har lest. Har full forståelse for at du reagerer slik.

Synes som de over at du skal gjøre det slutt og se deg aldri tilbake.

Og i fremtiden så bør du holde deg unna alle mann. Absolutt alle menn. 

Anonymkode: d1d81...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er noe av det mest grufulle jeg har lest. Har full forståelse for at du reagerer slik.

Synes som de over at du skal gjøre det slutt og se deg aldri tilbake.

Og i fremtiden så bør du holde deg unna alle mann. Absolutt alle menn. 

Anonymkode: d1d81...915

Haha, sikker på at du tok hardt nok i? Mange som vil tro du mener dette alvorlig  

Anonymkode: 3dd0c...4d6

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde hatt sex med en mann i et forhold, og jeg hadde blitt oppringt og blitt spurt om dette stemte. Så hadde jeg nok vært grei og løyet og sagt at det ikke stemte, selv om det gjorde det. Jeg ville ikke trodd 100% på at de ikke har hatt sex bare fordi hun sa i telefonsamtalen at de ikke hadde hatt det.

Anonymkode: 49624...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis jeg hadde hatt sex med en mann i et forhold, og jeg hadde blitt oppringt og blitt spurt om dette stemte. Så hadde jeg nok vært grei og løyet og sagt at det ikke stemte, selv om det gjorde det. Jeg ville ikke trodd 100% på at de ikke har hatt sex bare fordi hun sa i telefonsamtalen at de ikke hadde hatt det.

Anonymkode: 49624...111

Etter dette så er de ikke venner lenger. Det ble en konflikt, og han har slettet henne på some.. Så hun har ingen grunn til å være "hyggelig" mot han.. 

Jeg er ganske sikker på om de hadde hatt sex så hadde hun sagt det. Kun før å ødelegge mer både for han og meg. 

Anonymkode: ab3fd...774

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget akkurat det samme for 1 år siden. Mannen min hadde chattet og hatt veldig god kontakt med ei på jobben. En halvflørtende tone som jeg ikke satte pris på. Jeg fant det ut selv ved å snoke på telefonen hans da jeg skjønte han skjulte noe for meg. Det ble mye krangling ut av det. Og jeg hadde litt lyst til å gå. Men vi har to barn sammen. Så jeg følte jeg måtte prøve å jobbe meg gjennom dette. Litt av forskjellen er at min mann gjorde masse for å prøve å trygge meg. Han foreslo parterapi bl.annet. Å min mann er overhodet ikke typen til å sitte å prate om forhold og følelser slik men han sa at vi måtte finne ut av dette, han ville jeg skulle bli. Vi har vært til terapi noen ganger. Å min mann sa her om dagen at han nå håpa vi var ferdige med dette, at jeg hadde lagt det i glemmeboken. Som han sa: jeg jobber for at du ikke skal tenke mer på det. Men jeg tenker masse på det. Selv om mannen min nå gjør alt for å vise at han elsker meg. At hun på jobben ikke var noe mer enn en venn.. 

Men jeg tenker masse på det enda. Er blitt ekstremt sjalu. Og klarer ikke å stole helt på han enda. I blant har jeg lyst til å gå. Så jeg skjønner absolutt hvordan du har det. Prat med noen om dette. Det hjalp meg. Jeg var også til parterapauten alene et par ganger. 

Anonymkode: 1f84b...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Etter dette så er de ikke venner lenger. Det ble en konflikt, og han har slettet henne på some.. Så hun har ingen grunn til å være "hyggelig" mot han.. 

Jeg er ganske sikker på om de hadde hatt sex så hadde hun sagt det. Kun før å ødelegge mer både for han og meg. 

Anonymkode: ab3fd...774

Ok. Da ville jeg bare latt hun få fred. Heller snakket med hun fremmede du snakket med først om du var i tvil. Og bestemt deg for om du kan leve med flørten eller ikke. Legge det bak deg.

Anonymkode: 49624...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ok. Da ville jeg bare latt hun få fred. Heller snakket med hun fremmede du snakket med først om du var i tvil. Og bestemt deg for om du kan leve med flørten eller ikke. Legge det bak deg.

Anonymkode: 49624...111

Det er det jeg vil og ønsker, men ikke vet hvordan jeg skal klare d.. Det føles både tomt og vondt nå, og jeg er veldig(!) overrasket over hvor fort følelsene mine kan endre seg fra 1 uke til den neste..

Vi har jo hatt det så utrolig fint sammen, og jeg vil bare ha det tilbake slik det var.. 

Anonymkode: ab3fd...774

[AnonymBruker]

Grunnen til at han ikke ringer henne er fordi han er redd du skal høre svaret. 
For å få ro i sjela må du finne ut en smart måte å finne sannheten på. Han kan lyve og hun kan lyve.. så du må finne sannheten. 

Anonymkode: 418ab...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Grunnen til at han ikke ringer henne er fordi han er redd du skal høre svaret. 
For å få ro i sjela må du finne ut en smart måte å finne sannheten på. Han kan lyve og hun kan lyve.. så du må finne sannheten. 

Anonymkode: 418ab...210

Og jeg blir ikke å finne svaret på dette.. 

 

Anonymkode: ab3fd...774

[Ishavsrøya]

Uff skjønner du er lei deg og trist. Jeg har opplevd i mitt liv at magefølelsen alltid stemmer. Selv om det har blitt nekta på så har det ALLTID vist seg til slutt at jeg hadde rett. Dessverre er det sånn at man kun kan stole på seg selv.  

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til. Men jeg vet at hadde det vært meg så hadde ikke jeg orker det. Jeg vil ikke kaste bort tid mere tid. Man lever bare en gang. Selv om jeg forstår at du vil prøve å løse det. Man hører jo om forhold som klarer seg gjennom sånne kriser.

[AnonymBruker]

Det høres så trist ut. Jeg vet ikke om du føler det er verdt å prøve f.eks. parterapi? Men det forutsetter jo at han faktisk er ærlig, og at han gjør det han sier han skal gjøre.

Om han tar så lett på det og håper det blåser over ser jeg på som et dårlig tegn. Jeg ble beskyldt for å være utro en gang, og jeg har aldri vært så forbanna i mitt liv på den som påsto det. Synes derfor det er rart han ikke er opptatt av å renvaske seg.

Anonymkode: a37e8...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det høres så trist ut. Jeg vet ikke om du føler det er verdt å prøve f.eks. parterapi? Men det forutsetter jo at han faktisk er ærlig, og at han gjør det han sier han skal gjøre.

Om han tar så lett på det og håper det blåser over ser jeg på som et dårlig tegn. Jeg ble beskyldt for å være utro en gang, og jeg har aldri vært så forbanna i mitt liv på den som påsto det. Synes derfor det er rart han ikke er opptatt av å renvaske seg.

Anonymkode: a37e8...106

Føler ikke at parterapi er aktuelt for oss bla for vi verken bor eller har barn sammen.. Vi er kun sammen fordi vi har / hadde lyst til det.. 

Og tidligere HAR vi partet fint og åpent om andre ting Som har vært vanskelig, så kommunikasjonen har vært bra. Helt til nå. 

Nå vil jeg både fryse han ut OG rope til han samtidig at han har brutt tilliten og såret meg. At det føles som han har vært emosjonelt utro mot meg, og at han ikke respekterer verken meg eller forholdet vårt!! 

Jeg vurderer å avslutte forholdet rett og slett for ikke kaste bort mer tid, men samtidig er den tanken ufattelig trist! Vi er / var jo så bra i lag. Bare for 2 uker siden snakket vi om hvordan vi drømte om bryllupet vårt skulle være..

Jeg har skrevet mld til han og sagt at vi må prate. Han vet også at jeg er skuffet over han ikke har fulgt opp og "fixet" det som var/ER vanskelig for meg og oss. 

Jeg er spent på den samtalen.. 

Men som du skriver over, så hadde situasjonen vært motsatt, at det var jeg som ble beskyldt for utroskap- både fysisk og emosjonelt, så hadde jeg gjort ALT for å motbevise dette for kjæresten min...! 

Men kanskje føler han ikke behov for å lage mere storm i vannglasset nettopp pga jeg har latet som alt er ok...? Og dette har jeg kanskje gjort bare for å prøve å komme videre. Prøve å glemme. Prøve gi fan. 

Men som sagt... Likegyldighet er veien mot stupet for forholdet..

Anonymkode: ab3fd...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skal prøve gjøre dette kort da det er midt på natten, og kjæresten ligger å sover ved siden av meg. 

Vi er voksne. Vært sammen i 2 år. Han er ca 10 år eldre enn meg. Vi bor ikke sammen, men jeg "bor" hos han når barna mine er hos pappan sin, annenhver uke. 

Vi har virkelig hatt det flott. Ler mye. Prater om alt. Deilig sex. Reiser det vi kan (kun i Norge pga korona), og jeg hadde virkelig trodd at nå hadde jeg endelig funnet han jeg skulle bli gammel med. 

Men jeg har tidligere blitt sviktet i andre forhold. Både opplevd løgn, utroskap, og vold. Så hadde lenge problemer med tillit.. 

Det siste halve året har derimot dette også blitt et mindre problem, og jeg har klart å stole på han tildels 100 %. 

Men for to uker siden fikk jeg høre, fra en fremmed kvinne, at kjæresten min har vørt utro med en annen kvinne som han jobber med! Dette var et totalt sjokk for meg, og jeg knakk helt sammen. Han nektet for dette, og prøvde ringe denne kvinnen for å bevise sin uskyld. 

Hun svarte og jeg fikk høre samtalen, nor som gjør at jeg tror han når han sier det ikke har vært noe sex. 

MEN han innrømmer at de har hatt en flørt. Snappet, chatte, og noen blikk. Han sier han hele tiden har vært lykkelig med meg, og aldri ville gjøre noe for å ødelegge mellom oss. Han sier den lille uskyldige flørten ikke betydde noe som helst. Og jeg tror han også her. 

Men jeg klarer ikke glemme dette. Jeg klarer ikke å respektere dette. Jeg har ikke flørtet med noen andre mens vi har vørt sammen rett og slett fordi jeg ikke har følt noe behov for det. 

Jeg føler han har sviktet meg, forholdet, og brutt tilitten, samtidig som jeg stoler på at han ikke har vært fysisk utro...

Det føles helt absurd å skrive at jeg stoler på han, mens jeg samtidig sier at jeg føler tiliten er ekstremt skadet. Og jeg vet ikke om jeg kan komme tilbake dit jeg var før dette kom fram i lyset.. 

Jeg elsker han jo, men jeg klarer ikke si det til han. Jeg tror jeg er så skuffet over han, og derfor har mistet litt respekten for han, og derfor blir det vanskelig å gå videre og elske han..? 

Jeg føler et tomrom inni meg, og vet ikke hva jeg vil lenger.. Før dette kom fram snakket vi om å både flytte sammen og gifte oss, og nå ser jeg på dette som en latterlig fantasi!! Jeg klarer ikke å se dette for meg at det kan skje.. Og jeg er så lei meg for at det fine vi hadde kan forsvinne så fort.. 

Og så lurer jeg på om jeg bare overreagerer? Jeg har som sagt opplevd mye verre ting, men likevel er jeg så skuffet... 

Jeg har lyst å bare få en realitetsiorienntering! Jeg vet han elsker meg og vil være sammen med meg, men likevel... 

En annen ting som skuffer meg et at han sa han skulle fixe dette. At jeg måtte stole på at han skulle fixe det, men han fixer jo ingenting! Han skulle ringe henne på nytt og konfrontere henne med flere spørsmål om hvorfor hun hadde sagt til denne andre dama at de hadde hatt sex, men han lar bare være. Akkurat som han vil at stormen bare skal blåse over av seg selv... 

Men i mitt hode stormer det og det går ikke over.. 

Føler nå at jeg heller mot likegyldighet, og det vet jeg er egen strategi for å mestre det som er vanskelig, men jeg vet også at det er første skrittet i retning brudd... 

Hva fan gjør jeg videre? 

 

 

Anonymkode: ab3fd...774

Hadde aldri klart å vært sammen med noen som hadde krysset enhver grense på kanten av utroskap. Flørte med andre er ikke ok. Og om han vet hvordan du har blitt behandlet før så forstår jeg virkelig ikke hvordan han kan gjøre noe sånt mot deg og jeg forstår at du nå er såret og lei deg. Og tviler på han. Du må bare følge hjertet ditt. Klarer du å fortsette forholdet og stole på personen etter dette?Eller så må du gå. 

Anonymkode: 5e24a...953