Barnet sliter

[Kokoloco]

Langt innlegg. Håper dere kan hjelpe en frustrert mor.
Har en jente i 3 klasse som kan være sjefete og liker å bestemme i lek osv. Dette kan det bli litt mye av som andre unger også legger merke til. 
 

problemet nå er at en annen forelder i klassen har gitt forbud til sin datter om å leke med min datter i fritiden. Dette fikk jeg vite gjennom min datter da henne dro til denne jenta og da hadde hun sagt at  hun ikke får lov til å leke med min datter pga at hun bestemmer så mye over henne. 

Når jeg fikk høre dette ringte jeg moren og spurte hva som hadde skjedd og fikk da samme beskjed om at hennes datter ikke kan leke med min datter da hun bestemmer så mye over henne. 
 

Jeg sa at det var dumt at hun blandet seg oppi barn og at jeg hadde satt pris på om jeg kunne blitt informert om dette før slik jeg kunne tatt en prat hjemme med min datter.

 ( dette er noe vi jobber veldig mye med hjemme fra før) 

Dattra mi fikk beskjed om at hun ikke skulle oppsøke denne jenta mer da kommunikasjonen med moren hjalp veldig lite. Hun fikk beskjed at de fint kunne leke sammen på skolen for å ikke utestenge noen. 

Idag kom min datter hjem og forteller at hun andre jenta fra klassen sier at hun ikke kan leke på samme område som min datter leker på SKOLEN. Da hadde min datter spurt henne om de skal huske sammen. Så får hun høre dette. 

jeg har spurt min datter om hun har bestemt over henne for mye i lek eller om hun har sagt noe som kanskje hun andre ikke har likt.  Da forteller dattra mi at hun andre jenta maser veldig mye på henne og skriker hele tiden til henne når min datter ikke svarer henne. Etter mye mas hadde min datter dyttet henne vekk og sagt at hun skal slutte å mase. Det er det eneste henne har gjort mot henne etter den siste episoden. Hun sier også at hun andre jenta i klassen snakker veldig mye i timene og får mye tilsnakk av lærere og at hun ofte blir sendt ut for å ta frisk luft..

hva hadde dere gjort i en slik situasjon? Jeg snakker mye hjemme med mitt barn om at en ikke kan bestemme alt og at henne må inkludere alle og at andre også må bestemme av og til. Ellers så blir det veldig kjedelig å være venn med henne. Det har blitt mye bedre enn det det var men vi har fortsatt mye å jobbe med. 
Men dette er så klart veldig sårt for henne å høre om slikt. Er det greit å si til barna sine at de ikke skal leke med den ene og den andre av den grunn som moren gjør her? Fritid greit, hva med på skolen?  Hva gjør jeg? Er det noe jeg gjør feil? Bør jeg snakke med skolen? Jenta mi sier ofte at hun ikke er god venn osv. Ser ut som hun tenker mye på dette.

Endret 26. august 2021 av Kokoloco

[Gjest WhisperingWind]

Hadde tatt dette med skolen. At hun nå sier at datteren din ikke får gå i nærheten av OMRÅDER PÅ SKOLEN, da har det blitt en skolesak. 

[GammelKaktus]

Når det går utover skolehverdagen så ville jeg tatt det med skolen ja.

[AnonymBruker]

Det som gjelder skolen kan du ta med skolen, så kan skolen jobbe med oppførsel, integrering og regler for lek. At foreldre setter begrensninger på fritiden kan jeg derimot forstå, det er noen ganger man ønsker å skille barn for å hindre dårlig påvirkning. 

Anonymkode: 4d7e2...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det som gjelder skolen kan du ta med skolen, så kan skolen jobbe med oppførsel, integrering og regler for lek. At foreldre setter begrensninger på fritiden kan jeg derimot forstå, det er noen ganger man ønsker å skille barn for å hindre dårlig påvirkning. 

Anonymkode: 4d7e2...05e

Høres nå ut som begge barn har sine greier her da. At den ene er kontrollerende og den andre er hyper og mye drama med. Kansje det er like greit at de ikke leker sammen..🤪

Anonymkode: f9a54...033

[AnonymBruker]

Jeg synes hun andre moren gjør rett i å nekte datteren å leke med din datter, da det faktisk er fælt å være den som blir bestemt over ihvertfall som barn.

Vi hadde slike tilfeller med ei jente på skolen selv da vi var små og vi var flere jenter som faktisk måtte trygle foreldrene våre om å få et forbud om å henge med jenta fordi vi følte at hun overkjørte oss helt!! Ved å få et forbud så fikk vi bruke det som unnskyldning for å slippe å bli bestemt over. 
 

Dere har tydeligvis ikke jobbet nok med dette hjemme, eller så hadde ikke den jenta fått beskjed om å ikke leke med datteren din.

Anonymkode: e6b30...6ce

[Surreal]

Ta det med skolen slik at alle blir inkludert i leken. Det som skjer på fritiden får du ikke gjort noe med.

Du bør ikke bruke opp kreftene dine på å få andre foreldre til å godta at deres barn leker med ditt. La oss si du får presset det igjennom, ville du stolt på at de foreldrene ivaretok barnet ditt på en god måte? Har du tillit til at  de vil ta kontakt hvis noe skjer? At de bidrar til å veilede ungene når det oppstår konflikter ol.?

Bruk heller kreftene dine på å finne gode venner til jenta di, som også kan sette henne litt på plass/ gi henne motstand hvis det er det hun trenger. Finn andre arenaer og fritidsaktiviteter der hun lærer å innordne seg og utvide nettverket sitt. 

Forsett og snakk med jenta di om hva det vil si å være en god venn.

Hvis du er bekymret for henne kan du koble på helsesøster eller familieteam/hus i kommunen. 

Det viktigste du kan gjøre for datteren din er å anerkjenne at det er vondt og vanskelig. At det er helt greit å bli lei seg når noen unngår deg. Og at det kan være kjipt og vanskelig  å lære seg nye ferdigheter.

At hun trenger å øve på å ikke ta kontroll, betyr ikke at hun ikke skal bli lei seg når hun blir avvist. Men å bli avvist er noe vi alle opplever før eller siden. Så at hun får noen opplevelser på det nå, og opplever at du hjelper henne gjennom det vanskelig kan fort  bli en styrke senere. 

 

[Tradegy]

En positiv ting, er at dere er klar over at det er tilfelle . For å justere en adferd, må man forstå at det trengs. 

Synes den andre moren velger en snodig oppførsel, men skjønner at hun ønsker å beskytte datteren.

Hun bruker kun voksenperspektivet, og burde jo forstå at hun ikke hjelper på samspillet dem i mellom.

Barn er ikke enten det ene eller det andre. De er begge deler. Selv løse vennskap, fortjener å bli forsøkt forstått.

Da gir man ikke venner nærmest besøksforbud.  

Det er absolutt noe skolen må ta tak i. For alle sin del, og for å dempe at foreldre bare tildeler andre roller. Så lenge datteren din "blir lagt merke til", så gjør du klokt i å være på ballen.

Lærere kan holde øye med, og være litt proaktive. Og de observerer hva som faktisk skjer. De er tryggere referanser enn hva man får av å spørre barna og stole blindt på deres versjon 🙂En annen ting er at med en åpnere dialog med skolen, kan en finne ut hva som ligger til grunn. Barn kan ikke bare avfeies med at de er vanskelige. Det kan være de har noe uforløst de trenger å få has på. 

Håper dere finner ut av det og at du ikke møter bare motvilje. Synes du er sterk som står i dette .