what to do?

[Gjest daså]

Sliter med forholdet vårt. Det har vi gjort et år eller så...... Noen som kan svare på om man vet når man skal bli og når det er nok????? Det er barn med i bildet her, som kompliserer saken ytterligere.

Jeg vet ikke om jeg er likegyldig eller om jeg bare skåner meg selv ved å ikke kjenne noe snart. Vet ikke om han ønsker å bli eller ikke.

Vi er vel enige om at det beste er å holde sammen, men når man ikke vet om man orker fler nedturer?????

Hat gått i terapi, og det funket en stund, men så er det tilbake til gamle rutiner da vet dere.

Blir så frustrert og lei meg. Har lyst å gi opp men samtidig ikke.

Noen som forstår hva jeg mener?

[Gjest Gjest]

jeg forstår ikke alle her inne som skriver at de ikke vet om de skal gå fra hverandre pga barn...jeg har selv vokst opp med foreldre som ikke hadde det noe greit sammen men holdt sammen pga oss barna...å tro meg, de burde heller gått fra hverandre..barn merker hva som fåregår lettere enn man tror..å det er ikke heldig for de...da er det bedre at alle får det litt vanskelig å trist en periode, å at dere flytter fra hverandre å heller er flinke til å bytte på å ha barna...

[Gjest Gjest]

Er i samme situasjon som deg...

Ikke lett å gi råd, for dette kan bare du finne ut av.

Kjenner følelsen av når ingen av alternativene frister. Hverken å bli eller å gå...

[Elodi]

[greikar]

Jeg var i den samme situsjonen selv.. Prøvde å holde sammen pga barna.. Vi hadde det ikke bra da og barna merket det sikkert. Forholdet endte med at min daværende kone fant seg en ny mann mens vi fortsatt bodde sammen. Da ble det endelig slutt. Og det var enda godt..ser jo i ettertid at vi skulle avsluttet forholdet mye før.. Særlig tenker jeg dette når jeg ser på barna og hvor bra de har det idag. Barn er mestere i å tilpasse seg og det tok ikke lang tid for de å venne seg til den nye tilværelsen. Så alt endte bra og jeg har ett mye bedre forhold i dag til min forhenværende enn når vi var gift. Samarbeider bra om barna og har en fin tone. Vi var nok ikke skapt til å tilbringer livet sammen men venner er vi fordet .

PS. Dette er ikke noe innlegg for å påvirke deg til å gjøre det ene eller andre valget..tenkte mer på å illustrere at det behøver ikke være krise for barna om dere skiller lag. Bare ha de i fokus og ta godt vare på de i prosessen. Vi deler forøvrig omsorgen 50/50 og bor ganske nær hverandre.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Du vet ikke om han ønsker å bli eller ikke... Okei det sier det meste. Dere har tydeligvis ikke noen god kommunikasjon. Først og fremst må dere SNAKKE sammen. Hva er det som ikke fungerer i forholdet? Hva er det som er problemet? Før dette forholdet kan fungere igjen må begge VILLE det 100 %. Det er faktisk bare viljen som kan holde dere sammen. Når dere vet hvor problemet ligger..og om dere ønsker å få det til å fungere igjen så KLARER dere det også. Se på mannen din og se han som den personen du en gang ble så glad i.