Krangler med samboer og kommet i en negativ spiral

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 24 som er sammen med en på 27. Vi har vært sammen i 2 år, og samboere i nesten 1.5. Vi passer veldig godt sammen, og er bestevenner. Jeg elsker han veldig mye, og har fra ganske tidlig av sett for oss sammen i fremtiden med familie. Vi har samme hobbyer, samme humor, samme verdier og samme mål i livet. Så vi har det ekstremt gøy sammen. Vi ønsker å ha det helt likt i fremtiden, og helt likt i forhold til familie osv. Det er også ingen jeg noensinne har slappet så godt av sammen med, som med han eller vært så trygg på. Han er også veldig attraktiv (for meg hvertfall). Vi har også klart å samarbeide veldig fint om 2 hunder, noe som jo er et godt tegn mtp om han kommer til å ta ansvar en dag vi får familie.

De første 1.5 årene i forholdet kranglet vi mer eller mindre aldri. Men spesielt de siste månedene, har vi plutselig begynt å krangle en god del... 

Hvorfor jeg tror vi startet å krangle: 

Jeg fikk en hund da jeg var 19, men den ble vår hund da vi ble kjærester, og samboeren min har elsket hunden like mye som meg. Vi måtte dessverre avlive hunden i mai, og jeg slet ekstremt mye, spesielt den aller første måneden. Jeg gråt ekstremt mye, og snakket ekstremt mye i telefonen med familie/venner for å kunne bearbeide sorgen. Det gikk også utover husarbeid; det var mye mindre strøkent i leiligheten enn det var tidligere, og jeg lagde ikke noe særlig middager. Dette ble et veldig irritasjonsmoment for han, selv om det ikke varte såå lenge. Og selv om jeg alltid har stillet opp for han og gjort alt husarbeid/middag og tatt meg av dyra våre, når han har jobbet overtid hver dag i perioder. 

Men vi bearbeidet sorgen ulikt, og for han var det å ikke snakke om det. Han ble veldig lei av at jeg gråt, og ble litt sånn: "Offff, nå igjen". Men han begynte egentlig sånn etter bare en knapp uke . Noe som er forståelig, men jeg prøvde å skjule det og skjerpe meg så godt jeg kunne. Føler at det var etter dette vi begynte å krangle mer, for han fikk mye lavere toleransegrense for meg føler jeg.

I ettertid så har vi kranglet/diskutert om mange småting. Men siden han/begge (føler jeg) har fått en mye lavere toleransegrense overfor hverandre, så har småting blitt til skikkelige krangler.

Kranglene våre og problemene stammer helst fra disse tingene tror jeg:

* Økonomi 

Han jobber (fagbrev med 25K utbetalt netto og kjøpte leiligheten vi bor i for 1.5 år siden)  Og jeg er student med 3 år igjen av studiene, og har ganske varierende (men lav) inntekt. Er mest fra lånekassen og sommerjobber, da jeg ikke har klart å få deltidsjobb de siste 2 årene. Jeg betaler halvparten av alle utgifter + halve felleskostnader i sameie. Jeg pleier å betale for ting utover dette når jeg har mye penger til overs... F.eks ga jeg han 4000kr tidligere i sommer, fordi jeg fikk 14.000 fra noe forsikringsgreier. Siden jeg ikke betaler "husleie" så har jeg ønsket å være gavmild mot han ellers

Eksempel på krangel innenfor dette

Han er sliten og hater jobben sin, og til tross for det jobbet han mye overtid før sommeren slik at han tjente 30K ekstra, som han satt til side. Så skulle vi hjelpe tanten min med å flytte, og en bag med bildeler som han trengte før EU-godkjenning og 1 motorsag (15-20K totalt) lå bak i bilen. Denne bagen tok han ut av bilen og la ved inngangsdøren til tanten min, men denne ble så stjålet siden han glemte å legge den inn. Så har han vært veldig sint på seg selv, for hvorfor han ikke la den igjen fra seg hjemme. Han påstår at jeg var irritert og sa vi måtte skyndte oss på en stressa måte, og sa NEI til at han kunne ta ut tinga, men jeg vet at jeg bare var i godt humør da, fordi vi hadde overnattingsbesøk. Så tror han sa det fordi det føles jo mye bedre å legge skylden på andre slik at man deler skyld.

Slik gjør han ofte, endrer litt informasjon slik at det skal passe han. Men nå må han bruke en 15-20K av de 30K han jobbet så hardt for å sette til side. Og han har latt dette gå utover meg ganske mye, f.eks hatt småfrekke kommentarer hvis jeg f.eks

Eksempel 2 

Vi har hatt et felles matkort. Men vi overførte ikke penger dit i sommer, pga han hadde så dårlig råd og vi var mindre hjemme og hadde færre felles middager. Men det ble et KAOS når vi måtte vippse hverandre, og når jeg viste kvitteringer og ba han vippse meg for ditt og datt, så sa han ofte "Nei, for jeg har lagt ut for veldig mye i det siste jeg også". Og det vet jeg at han har, men det var mindre enn meg visste jeg, og han kom heller ikke med nøyaktig HVA og NÅR han hadde lagt ut for ting. De aller største kranglene nesten kommer fra her.

* Kommunikasjon

Jeg tror jeg er mye bedre til å uttrykke meg selv, og at han føler han kommer til kort. Så når jeg ønsker å løse konfliktene helt, så kan han finne på å ignorere meg eller gå ut av rommet, eller finne på en unnkyldning for å ikke være der. Jeg har snakket med han om akkurat dette her, veldig veldig mange ganger. Men det har ikke vært noen endring til nå...

Vi misforstår hverandre også ganske mye pga dette.

* Sex

Jeg har på en måte hatt et problem ganske lenge, med at jeg tar aller mest initiativ til sex (utenom på morgenene i helgene.....) og at jeg ikke føler meg så begjært. Jeg har tatt opp alt dette med han flere ganger før.

Eksempel fra idag: 

Jeg har vært bortreist de siste 5 dagene, og gledet meg til å komme hjem . Jeg tok initiativ, og hintet egentlig ganske mange ganger til sex. Så spurte (hvisket) jeg om vi skulle ha oralsex, og begynte så å gjør det på ham. Men etterpå så ville han at jeg skulle ri han, og så kom han en gang til. Og jeg vet at han ikke vil gjøre det, så jeg dro og dusjet underlivet og kom tilbake og sa det. Men likevel skjedde ingenting, og han dro og dusjet og spurte etterpå om jeg ikke skulle komme ut til stua. Altså hadde han ikke tenkt å slikke meg. Jeg ble bare veldig skuffet og trist, i tillegg til alt det andre. 

Av og til er jeg veldig fornøyd med sexlivet vårt og føler meg begjært, men sånn som nå føler jeg det overhodet ikke. Jeg har dårlig selvtillit og selvbilde, noe som nok stammer fra veldig ustabil oppvekst. Egentlig har jeg hatt det ganske ustabilt og vondt helt frem til jeg møtte han her. Første kjæresten jeg hadde når jeg var 16 kommenterte også kroppen min negativt, som nok har bidratt til dårlig selvtillit. Så det er vanskelig å vite om det er jeg som må endre tankegang, eller han som må endre seg, men sannsynligvis vil jeg tro det nok er begge.

Han kommer f.eks bare når han tar meg bakfra, og jeg har ikke en veldig fin rumpe (i det minste mindre fin enn brystene) Han har også nesten alltid lukkede øyne når vi har sex. Jeg innbiller meg bare at han tenker på noen andre enn meg... I tillegg føler jeg han ikke tenner sånn på meg... Hvis jeg tilfeldigvis skifter foran han, så pleier han ikke å se bort, og han får ikke stå bare av å se meg uten klær.

Noe som gjorde veldig vondt var at vi så en film hvor hovedrollen var veldig vakker... Så begynte jeg midt i filmen og sakte runke han, men han fikk - Så kom det en sexscene med hun vakre hovedrollen, og han fikk stå. Men den ble slapp igjen når scenen var vekke, og det kun var jeg som stimulerte han nå😔  Hun skuespilleren har også et veldig annerledes utseende enn meg (mørk, mens jeg er ganske lys) 

En av mine største usikkerheter er brystvortene mine, som er flate og relativt store areola. Men bruker 70H i BH, og er ganske slank ellers. Han har sagt negative ting om "hengepupper" også flere ganger, litt for tull, men jeg blir likevel lei meg fordi jeg garantert kommer til å få det selv i fremtiden.

Jeg vet det er veldig lett å si at jeg er ung og kan finne noen andre. Men dere får nok et mye verre bilde av forholdet vårt når jeg lister opp alt det negative! Har noen råd til hvordan vi skal løse dette?

Anonymkode: 78f95...572

[AnonymBruker]

Noen ting jeg bare ville forklare litt bedre:

Etter at hunden døde så ryddet jeg lite, så det var rotete her (men ikke sykelig liksom, haha) Han gjør husarbeid han også altså! Men problemet her er at f.eks det går helt fint for han at han i en periode ikke gjør husarbeid, men han er veldig bevisst over når JEG gjør helt likt (ikke rydde). Men jeg ryddet og gjorde LITT i den perioden i hvert fall, så det var ikke skikkelig katastrofe her inne. Føler det er slik i flere andre situasjoner også... Ser mye lettere de andre enn seg selv.

Jeg vet også at jeg må forbedre meg på flere områder, og at det ikke alltid er like lett for han. Spesielt med å få enda mer kontroll over økonomi og å ikke overtenke. Jeg har også veldig vanskelig for å gi meg og svelge kameler, og bør lære meg når det er jeg bør gjøre det...

Ts

Anonymkode: 78f95...572

[AnonymBruker]

Jeg håper at du har endret litt detaljer her og der, for ellers vil det være fort gjort å vite hvem dere er dersom noen dere kjenner er på dette forumet. Jeg har selv blitt oppdaget av venninner her inne og det var veldig ubehagelig, ettersom jeg hadde skrevet om blant annet detaljer fra sexliv o.l.

Med tanke på problemstillingen din, så er det eneste jeg vil råde deg til, være å sette deg ned med han og snakk ut om hva dere begge tror kan være selve roten til problemet. Begge to må da forsøke å lytte til hverandre uten å verken anklage eller gå i forsvarsmodus - bli enige i forkant at dere tar en femten minutts pause hvis dere føler at det begynner å bli dårlig stemning. Husk på standardtriksene som er å snakke i "jeg føler"-fasong, i stedet for "du gjør aldri" eller "du skal alltid" fasong. 

Anonymkode: d82ad...df1

[AnonymBruker]

Har en følelse av at dersom man fikk hans versjon av dette ville det enkelt og greit være at dere hadde det fint til du endret deg til å ikke være samme søte greie kjæreste som tidligere. 

Realiteten er antagelig at du har vært omsorgsfull, tilstedeværende for ham, blid og positiv, har gjort mye i huset og har vært alt en mann ønsker av en kjæreste. 

Så ble du lei deg og det ble tydelig at du ikke bare eksisterer for hans velvære. Du har egne følelser om annet, og egne behov. 

Det er da man virkelig merker om man er sammen med en person som har omsorg, empati og innsatsvilje tilbake, ikke bare elsker å motta dette. 

Han strøk angående det. Du trenger derfor ikke overtenkte så mye. Han ønsker en blid og enkel kjæreste, og du viste deg å være et fullt og helt menneske. Ikke bare blid og enkel. Da skar det seg. 

Slike menn er det ikke verdt å legge veldig innsats ned i. Iallefall ikke bruke tid og krefter på å analysere. 

 

Anonymkode: 70b25...4da

[Alice123]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har en følelse av at dersom man fikk hans versjon av dette ville det enkelt og greit være at dere hadde det fint til du endret deg til å ikke være samme søte greie kjæreste som tidligere. 

Realiteten er antagelig at du har vært omsorgsfull, tilstedeværende for ham, blid og positiv, har gjort mye i huset og har vært alt en mann ønsker av en kjæreste. 

Så ble du lei deg og det ble tydelig at du ikke bare eksisterer for hans velvære. Du har egne følelser om annet, og egne behov. 

Det er da man virkelig merker om man er sammen med en person som har omsorg, empati og innsatsvilje tilbake, ikke bare elsker å motta dette. 

Han strøk angående det. Du trenger derfor ikke overtenkte så mye. Han ønsker en blid og enkel kjæreste, og du viste deg å være et fullt og helt menneske. Ikke bare blid og enkel. Da skar det seg. 

Slike menn er det ikke verdt å legge veldig innsats ned i. Iallefall ikke bruke tid og krefter på å analysere. 

 

Anonymkode: 70b25...4da

Dette er min analyse også. Samlivet fungerer veldig godt så lenge du også "fungerer godt".

Edit: vil endre min siste påstand til "Samlivet fungerer veldig godt så lenge du ikke krever noe".

Med både "fungerer godt" og "krever noe" så mener jeg at du som menneske og livspartner gjennomgår helt vanlige menneske-greier, som han som livspartner må ta hensyn til og støtte deg i. Men nå krever du noe av han som partner, og da rakner det.

Edit edit: vil understreke at da jeg skrev "fungerer godt" så mente jeg ut i fra hans (urealistiske) forventninger.

Endret 25. august 2021 av Alice123

[AnonymBruker]

Alice123 skrev (17 minutter siden):

Dette er min analyse også. Samlivet fungerer veldig godt så lenge du også "fungerer godt".

Edit: vil endre min siste påstand til "Samlivet fungerer veldig godt så lenge du ikke krever noe".

Med både "fungerer godt" og "krever noe" så mener jeg at du som menneske og livspartner gjennomgår helt vanlige menneske-greier, som han som livspartner må ta hensyn til og støtte deg i. Men nå krever du noe av han som partner, og da rakner det.

Edit edit: vil understreke at da jeg skrev "fungerer godt" så mente jeg ut i fra hans (urealistiske) forventninger.

Akkurat!

Det var en som beskrev det bra her på kg en gang. Jeg husker det ikke ordrett, men det var omtrent slik: Kvinner ønsker seg en partner gjennom godt og vondt. Menn ønsker seg en søt, snill og omtenksom kjæreste. 

Så finnes det heldigvis menn som faktisk evner og forstår at man skal være partner gjennom godt og vondt også, men for mange menn har en urealistisk tro på at den ideelle kvinnen alltid skal være der for dem, uten å forstå at dette skal være gjensidig. De blir derfor furt og tverr, føler seg lurt og sviktet, dersom kvinnen trenger tilsvarende tilbake som de ønsker å motta av medfølelse og omtanke. Tar som selvfølgelig andre veien, uten å se at det må være gjensidig for at et samliv skal fungere.

Det er en slags emosjonell umodenhet som antagelig har sitt utspring i at menn ikke får samme nære opplæring i verken kommunikasjon eller å ta hensyn til andre som vi kvinner får gjennom våre nære og krevende vennskap. Om de ikke får god opplæring i dette ved gode rollemodeller i familien heller lærer de ikke å ta like mye hensyn og å gi like mye omsorg som de ønsker å få fra en kjæreste. Som da blir vanskelig når hun faktisk trenger dette tilbake. Han føler at du har endret deg, "sviktet " det idealet han hadde om hva en kjæreste skulle GI ham, og ser ikke at det er han som ønsker noe urimelig, uten å gi tilsvarende tilbake. 

Anonymkode: 70b25...4da

[Alice123]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat!

Det var en som beskrev det bra her på kg en gang. Jeg husker det ikke ordrett, men det var omtrent slik: Kvinner ønsker seg en partner gjennom godt og vondt. Menn ønsker seg en søt, snill og omtenksom kjæreste. 

Så finnes det heldigvis menn som faktisk evner og forstår at man skal være partner gjennom godt og vondt også, men for mange menn har en urealistisk tro på at den ideelle kvinnen alltid skal være der for dem, uten å forstå at dette skal være gjensidig. De blir derfor furt og tverr, føler seg lurt og sviktet, dersom kvinnen trenger tilsvarende tilbake som de ønsker å motta av medfølelse og omtanke. Tar som selvfølgelig andre veien, uten å se at det må være gjensidig for at et samliv skal fungere.

Det er en slags emosjonell umodenhet som antagelig har sitt utspring i at menn ikke får samme nære opplæring i verken kommunikasjon eller å ta hensyn til andre som vi kvinner får gjennom våre nære og krevende vennskap. Om de ikke får god opplæring i dette ved gode rollemodeller i familien heller lærer de ikke å ta like mye hensyn og å gi like mye omsorg som de ønsker å få fra en kjæreste. Som da blir vanskelig når hun faktisk trenger dette tilbake. Han føler at du har endret deg, "sviktet " det idealet han hadde om hva en kjæreste skulle GI ham, og ser ikke at det er han som ønsker noe urimelig, uten å gi tilsvarende tilbake. 

Anonymkode: 70b25...4da

Du skrev alt det jeg mente å skrive, men ikke fikk til.

[AnonymBruker]

Jeg tror at alle disse tingene du nevner her kan forekommer i en eller annen form i de fleste forhold og ekteskap. Jeg har hørt varianter av det samme fra andre. 

- Ulik reaksjon på sorg

- Økonomisk uenighet om hvem som spytter inn mest

- Ulike seksuelle behov og dårlig seksuelt selvbilde

Førstnevnte har jeg hørt flere eksempler på, da ikke med dyr, men med de som har mistet noen nære. Det er veldig lett å føle seg ensom i sorgen, og oppleve at partner er insensitiv. Men det er også veldig lett å bli sliten av en partner som bare gråter og gråter, og ikke blir ferdig. Noen mennesker har også en tendens til å 'dyrke' sorgen.

Når det gjelder økonomien, så kan jeg forstå mannen din godt. Du betaler kun vanlige utgifter og halve fellesutgifter, og bor så og si gratis hos ham. Da fremstår det gnient og litt urettferdig å kreve ham for mindre enkeltbeløp for matoverføringer og kverulere på kvitteringer. Hvor hadde du bodd dersom dere ikke var sammen? Her tror jeg du må ta noen grep for å bedre egen økonomi, og stå på litt hardere for en deltidsjobb eller vikarjobbing.

Med seksuelle behov kan jeg forstå at du blir usikker, selv om jeg også ser at du har et veldig dårlig selvbilde, som han ikke er skyld i.

Alle disse tingene er ting dere må kunne snakke om. Alle er borti slikt, de løser det bare i fellesskap. Du trenger uansett ikke at fremmede sier du er flott som du er, du trenger å høre det fra ham. Og da må han vite hvordan du har det. 

Kanskje hadde du også hatt godt av å snakke med en terapeut.

Anonymkode: 32707...440

[Duraton]

Kjærlighet gjør blind.

2 personer er som 2 ulike tannhjul som plutselig skal snurre i takt. Det må en del slipping og tilpasning før dem sviver godt i lag.
Så istedenfor å se negativt på hvordan ting er nå, se heller på det som en mulighet til å få slipt noen hjørner og passe bedre sammen. Dere er 2 om det, så dere må begge kommunisere hvordan dere ønsker at den andre skal tilpasse seg.

Nytter ikke at den ene parten tar kontroll og prøver å få det tilpasset på sitt vis. Å være i lag med andre betyr kompromisser, i så og si alt.

Snakk sammen, utarbeid en plan og jobb sammen mot målet.

[AnonymBruker]

Vi vanlige folk har mer skrukkete rumper enn skuespillere. De har som jobb å holde de slanke og veltrente! Noen har til og med kroppsstand-in fordi de ikke er perfekte nok for tv-skjermen. Rumpene blir også sminket og retusjert. De blir filmet i flatterende lys og vinkel. Og ser de ikke bra ut, så blir de filmet én gang til. Ingenting blir overlatt til tilfeldighetene! Det er mye arbeid bak for å få Rumpen bra nok. Det er ikke noe vi klarer på treningssenter 5 dager i uka. Ikke sjans!! Jeg er sikker på at typen din synes du er rålekker. Men skuespillerne på tv-skjermen kommer alltid til å være perfekte. Sånn er det bare. Vi trenger ikke å prøve å konkurrere med dem en gang!

Anonymkode: 909bf...d07

[Rosatoast]

Du er nødt til å prate med han om alt dette, ikke skrive her. 

Det er det eneste jeg gidder å skrive til det, blir jo helt latterlig å skrive en novelle med problemer i parforholdet her inne. Når en ikke engang kommuniserer med samboeren sin? Dette forholdet kommer aldri til å vare, hvis du ikke prater med HAN om alt dette. 

Endret 27. august 2021 av Rosatoast