Nysgjerrig på å høre personlige historier om hva som

[AnonymBruker]

Jeg vet om en del oppegående kjekke menn som ikke er i forhold. Noen av de omtaler seg selv som nerder, men utad virker de veldig oppegående og med stort nettverk og alt.  Jeg er selv evig singel dame, og noen av mine grunner er nok mye om selvtillitt og følelser og angst osv, selv om jg sikkert forhåpentligvis virker ganske oppegående utad. Så.
Jeg er nysgjerrig på hvorfor folk er evig single. Jeg er interessert i å høre ulike historier om hva som er DIN grunn til at du ikke får det til på den fronten. Spesielt dere menn. Vil høre personlige grunner om hva som kan være ulike årsaker til at litt voksne seriøse oppegående menn ikke får det til. (Incel-grunner er IKKE lov)

Anonymkode: 1e909...b05

[AnonymBruker]

Jeg er mann i starten av 30-årene. Har vært forelsket/hekt i kjæresten til kompisen min i nesten ti år. De siste årene har det gått over, men ønsker et forhold med noen jeg er forelsket i og elsker, ikke bare noen jeg liker litt. Jeg har prøvd å ha forhold uten forelskelse, men det har føltes feil. Gjorde det bare i starten av 20-årene. Har nå dårlig samvittighet for det. Det meste av mitt voksne liv har vært preget av tilfeldig sex eller useriøse forhold for å få dekt mitt seksuelle behov uten å måtte lyve eller skuffe noen. 

Anonymkode: 89e2f...dfc

[AnonymBruker]

 

BESKRIVENDE TRÅD-TITTEL PLZ

Anonymkode: aa8a7...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

BESKRIVENDE TRÅD-TITTEL PLZ

Anonymkode: aa8a7...5ae

Den ble postet Ved en feil før jeg Var ferdig. Opprettet derfor en ny tråd med samme tema

Anonymkode: 1e909...b05

[StripeteM]

Jeg betrakter meg ikke som "evig single" da, men kan likevel komme med mine 2 cents. Var gift og fikk 3 barn. Ble bedratt av eks-kona og fikk en veldig tøff tid etter det. Med egeninnsats samt litt psykolog-hjelp kom jeg i vater igjen, men har nok utviklet litt skepsis og "trust-issues". Dette står neppe i veien for et nytt forhold, men gjør nok at jeg er litt mer avventende og reservert i møte med potensielle partnere.

Endret 25. august 2021 av StripeteM

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje typen du vil høre fra. Er 27 år gammel, har en god utdanning og jobb, spennende interesser og erfaringer, er i god form og god i idrett, ser bra ut og fremstår som oppegående. Får en del oppmerksomhet fra damer, og hadde sikkert hatt veldig draget om jeg bare var litt annerledes.

Jeg var sjenert og lettskremt da jeg var liten, og følte meg ofte utenfor. Flyttet også en del. Det var viktigere for meg å gjøre mine ting enn å passe inn. Jeg fikk en tung periode i overgang barne-ungdomsskole, og mistet den gode kontakten med vennene jeg hadde. Fikk ganske merkbar sosial angst, og ble svimmel bare av å gå gjennom skolegården. Etter det har jeg på en måte gjenskapt meg selv, for tilbake dit ville jeg ikke. Det innebar å bli enda dårligere på å slippe folk innpå enn jeg allerede var.

Først i det siste har jeg skjønt at det jeg har skapt er noe som fremstår bra på overflaten og er litt tomt inni. Jeg har mange bekjente, men ingen ordentlig nære venner, og har aldri vært i et skikkelig forhold. Nylig møtte jeg ei jente som på godt og vondt var akkurat det jeg trengte. Hun var åpen fra starten og turte å stille de personlige spørsmålene. Det var ubehagelig, og jeg merket at det var mye jeg rett og slett ikke hadde svar på. Eller turte å svare helt ærlig på. Samtidig var det fint å være med noen som var så åpen, og få innsyn i hennes tanker og forskjellige sider. Likte henne veldig godt. Og klarte å skremme henne bort nettopp fordi jeg ikke er sikker nok på meg selv, og skulle dekke over usikkerheter med en kul fasade. Kan ikke tilgi meg for det, så nå har jeg fått noe nytt og veldig vanskelig å jobbe med. Hvorfor lurer du på dette?

Anonymkode: d0623...305

[AnonymBruker]

Kvinne på 30 som kan velge og vrake. Er høysensitiv og sårbar av natur, så det i kombinasjon med dyp smerte i relasjoner med menn uten empati har gitt meg frykt for forpliktelse og ekte intimitet. Uansett om jeg vil og mannen virker snill skrur kroppen seg av og jeg føler først massiv angst når jeg liker noen så blir det dødt på innsiden over natta, interessen blir borte. Jeg klarer rett og slett ikke lenger. 

Anonymkode: 8c621...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg er kanskje typen du vil høre fra. Er 27 år gammel, har en god utdanning og jobb, spennende interesser og erfaringer, er i god form og god i idrett, ser bra ut og fremstår som oppegående. Får en del oppmerksomhet fra damer, og hadde sikkert hatt veldig draget om jeg bare var litt annerledes.

Jeg var sjenert og lettskremt da jeg var liten, og følte meg ofte utenfor. Flyttet også en del. Det var viktigere for meg å gjøre mine ting enn å passe inn. Jeg fikk en tung periode i overgang barne-ungdomsskole, og mistet den gode kontakten med vennene jeg hadde. Fikk ganske merkbar sosial angst, og ble svimmel bare av å gå gjennom skolegården. Etter det har jeg på en måte gjenskapt meg selv, for tilbake dit ville jeg ikke. Det innebar å bli enda dårligere på å slippe folk innpå enn jeg allerede var.

Først i det siste har jeg skjønt at det jeg har skapt er noe som fremstår bra på overflaten og er litt tomt inni. Jeg har mange bekjente, men ingen ordentlig nære venner, og har aldri vært i et skikkelig forhold. Nylig møtte jeg ei jente som på godt og vondt var akkurat det jeg trengte. Hun var åpen fra starten og turte å stille de personlige spørsmålene. Det var ubehagelig, og jeg merket at det var mye jeg rett og slett ikke hadde svar på. Eller turte å svare helt ærlig på. Samtidig var det fint å være med noen som var så åpen, og få innsyn i hennes tanker og forskjellige sider. Likte henne veldig godt. Og klarte å skremme henne bort nettopp fordi jeg ikke er sikker nok på meg selv, og skulle dekke over usikkerheter med en kul fasade. Kan ikke tilgi meg for det, så nå har jeg fått noe nytt og veldig vanskelig å jobbe med. Hvorfor lurer du på dette?

Anonymkode: d0623...305

Jeg er egentlig bare interessert i å høre om hva som ligger bak hos folk. Det er så lett å dømme folk og tro og mene basert på ytre omstendigheter og så aner man ikke hva som gjør at de er som de er. Og så er det en spesifikk person som virker så oppegående, ordentlig, har stort nettverk og «kul» jobb osv, Kjekk. Men singel og jeg skjønner ikke hvorfor. Så tenkte bare høre litt generelt  om det finnes flere slike typer og om det rett og slett er mulig 😆

Anonymkode: 1e909...b05

[AnonymBruker]

Det ordnet seg for meg da jeg var 28, men jeg så mørkt på det. Jeg var nerdete og introvert som barn, hadde ingen venninner eller naturlig omgang med jenter på skolen, tok en mannsdominert utdanning og yrkesvei. Kvinner ble liksom noe fremmed, som jeg ikke visste hvordan jeg skulle snakke med. De jeg likte, endte opp som avstandsforelskelser, som jeg aldri snakket med.

Jeg hadde et dårlig forhold til fulle folk,  og holdt meg unna alkohol til jeg var 21. Sånn gikk jeg nok glipp av mye sosialisering i tenårene. 

Det var også noen tilbud som forsvant, enten fordi jeg ikke skjønte hva som skjedde, eller fordi jeg ikke turte å agere på dem

Anonymkode: 86b38...e66

[Hapa]

Mann her. Har egentlig ikke noe problem med å finne interesserte damer, ikke det at jeg vasser i tilbud, men det skjer med jevne mellomrom. Utfordringen min er at jeg er introvert, mens damene som vil ha meg som oftest er ekstroverte. De er sjelden villige til å godta min introverthet og vil ha meg med på sosiale ting hele tiden. Da trekker jeg meg unna fordi jeg blir sliten av for mye sosialt. De godtar også sjelden at jeg som introvert trenger en del alenetid. Treffer så godt som aldri introverte kvinner, er nok en introvert kvinne som passer best for meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2021 den 19.27):

Jeg vet om en del oppegående kjekke menn som ikke er i forhold. Noen av de omtaler seg selv som nerder, men utad virker de veldig oppegående og med stort nettverk og alt.  Jeg er selv evig singel dame, og noen av mine grunner er nok mye om selvtillitt og følelser og angst osv, selv om jg sikkert forhåpentligvis virker ganske oppegående utad. Så.
Jeg er nysgjerrig på hvorfor folk er evig single. Jeg er interessert i å høre ulike historier om hva som er DIN grunn til at du ikke får det til på den fronten. Spesielt dere menn. Vil høre personlige grunner om hva som kan være ulike årsaker til at litt voksne seriøse oppegående menn ikke får det til. (Incel-grunner er IKKE lov)

Anonymkode: 1e909...b05

Ingen motsetning mellom å være nerd og å være sosial og oppegående. 

Jeg tror mange lar seg skremme av kvinners "krav" om å være sammen "hele tiden" (generalisering). Behovet for å være alene og drive med sine ting anses som veldig viktig for mannen, men uviktig for kvinnen. 

Selv har jeg en evig singel venninne som har blitt skremt av andre venninners fortellinger om psykopat-ekser. Det finnes flere gode menn enn psykopater, men disse gærningene gjør mest inntrykk og skeptiske damer blir livredde. 

Anonymkode: ee380...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen motsetning mellom å være nerd og å være sosial og oppegående. 

Jeg tror mange lar seg skremme av kvinners "krav" om å være sammen "hele tiden" (generalisering). Behovet for å være alene og drive med sine ting anses som veldig viktig for mannen, men uviktig for kvinnen. 

Selv har jeg en evig singel venninne som har blitt skremt av andre venninners fortellinger om psykopat-ekser. Det finnes flere gode menn enn psykopater, men disse gærningene gjør mest inntrykk og skeptiske damer blir livredde. 

Anonymkode: ee380...cb4

Jeg elsker nerder og menn som ikke er så don juanete. Men så har man en forestilling om at menn som er nerdete og ikke don juanete er mindre sosialt oppegående og sitter mye aleine osv. 
så da blir jeg i stuss når jeg hører om en som visstnok er nerdete (og singel), men virker meget oppegående og har nettverk og er «kul», og så klarer jeg ikke skjønne hvordan en «oppegående kul sosial mann» kan være singel og kanskje mer opptatt av interessene sine enn damer og den slags utsvevende liv. Men de finnes tydeligvis da!

 

 

Anonymkode: 1e909...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

og så klarer jeg ikke skjønne hvordan en «oppegående kul sosial mann» kan være singel og kanskje mer opptatt av interessene sine enn damer og den slags utsvevende liv

Det er mestringsopplevelser som skaper trygghet og kulhet. Du er i ditt ess i fritid og yrkesliv, så lenge du har kontroll på det du holder på med. Ikke alle greier å bare overføre det til dating uten videre. Slik mestring starter gjerne i barnehagen.  

Anonymkode: 86b38...e66

[Okapi]

On 8/25/2021 at 7:27 PM, AnonymBruker said:

Jeg vet om en del oppegående kjekke menn som ikke er i forhold. Noen av de omtaler seg selv som nerder, men utad virker de veldig oppegående og med stort nettverk og alt.  Jeg er selv evig singel dame, og noen av mine grunner er nok mye om selvtillitt og følelser og angst osv, selv om jg sikkert forhåpentligvis virker ganske oppegående utad. Så.
Jeg er nysgjerrig på hvorfor folk er evig single. Jeg er interessert i å høre ulike historier om hva som er DIN grunn til at du ikke får det til på den fronten. Spesielt dere menn. Vil høre personlige grunner om hva som kan være ulike årsaker til at litt voksne seriøse oppegående menn ikke får det til. (Incel-grunner er IKKE lov)

Anonymkode: 1e909...b05

Jeg er usikker på om jeg er tilstrekkelig oppegående til å svare, og jeg har jo forsåvidt også et par halvlange forhold bak meg, men om jeg skulle svart: Det er ikke så forferdelig mye mer kompleks enn at jeg er sjenert og redd for avvisning. Som man bør du nok være noe mer "på" enn du trenger å være som kvinne, og for meg er terskelen for å sende den første meldingen på Tinder relativt høy.

[AnonymBruker]

Jeg er evig singel kvinne. Etter et par tillitsbrudd i tenårene, mobbing og dårlige erfaringer med motsatte kjønn, trakk jeg meg inn i meg selv og ble utilgjengelig. Jeg klarte ikke å skille mellom genuin og overfladisk interesse fra menn og det endte med at jeg syns dating og slikt ble så vanskelig at jeg trakk meg unna. Jeg likte å være singel og holdt meg også der lenge. Da jeg endelig var klar for dating igjen, begynte det samme regla mellom å skulle skille mellom useriøse og seriøse menn og da bommet jeg på nytt. 

Har ingen illusjoner om å finne en mann som jeg er interesser i, tiltrukket av og som ønsker et langvarig forhold med meg, så har gitt opp for en god stund siden. 

Så; antagelig lav sosial kompetanse/iq kombinert med en god posjon uflaks og manglende evne til å tilpasse meg "tinder-virkeligheten". 

Anonymkode: 54c46...a03

[Nooni]

Kvinne her. 

Jeg har aldri definert meg som evig singel eller sagt at jeg aldri ønsker et nytt forhold. Jeg har heller aldri stresset med å komme inn i forhold - jeg bare lever mitt fine liv med min jobb, mine venner, gode relasjoner og interesser. Jeg har 2 lengre forhold bak meg (pluss masse småtjafs) og nyter i grunnen følelsen av å kunne styre mitt eget liv. Jeg liker livet mitt som det er og tenker at hvis HAN skulle falle ned foran meg, så vil jeg be han ut på en date for å utforske det.   Det har ikke skjedd. Eller jo, det har skjedd et par ganger at jeg tenkte det kunne være aktuelt, men da jeg oppdaget at de var de gifte/i forpliktende forhold så var det ikke aktuelt. Jeg involverer meg aldri i sånt. Jeg er ikke dum - det er ingenting å hente for meg der. 

Jeg har et veldig stort nettverk, mange jeg kjenner og liker og noen få jeg definerer som svært gode og lojale venner.  Men hvis han plutselig sitter foran meg, interesserer meg og gir meg sommerfugler så er jeg selvsagt åpen for å by på kjærlighet, med ønske om å få noe tilbake i et godt og forpliktende forhold. Jeg er en kvinne som vet hva jeg liker og trenger, men har ikke låst meg fast i en boks. Jeg er bare en åpen, harmonisk og ikke-jaktende kvinne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er mestringsopplevelser som skaper trygghet og kulhet. Du er i ditt ess i fritid og yrkesliv, så lenge du har kontroll på det du holder på med. Ikke alle greier å bare overføre det til dating uten videre. Slik mestring starter gjerne i barnehagen.  

Anonymkode: 86b38...e66

Ja det gir jo mening. Det er bare rart at en Kjekk oppegående mann har det sånn😜 

Anonymkode: 1e909...b05

[AnonymBruker]

Jeg har alltid lurt på hvorfor det er så vanskelig å skjønne hvorfor menn vil heller være singel?

En mann som er i et forhold med en kvinne bringer alltid etter annet form for verdi... Det er ikke akkurat så mange advokater eller leger kvinner som er gift med en postmann eller som henter en fra utlandet som ikke har utdanning eller jobb og som faktisk bestemmer seg for å være gift med dem i 40 - 50 år...  Alle menn som faktisk har noe å "tape" og faktisk bruker "hode sitt". Vet at det er idiotisk å invistere pengene sine i en annen person enn deg selv, spesielt når den andre personen er en slave for følelsene sine. Hvis hun har lyst til å forlate, vil hun, og hun vil ta halvparten av det han har bygde i prosessen så enkelt er det. 

Anonymkode: 8b2c6...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har alltid lurt på hvorfor det er så vanskelig å skjønne hvorfor menn vil heller være singel?

Disse selvvalgte som du snakker om, har gjerne noen gode "venninner", og et slags sosialt liv, som inkluderer kvinner. Jeg tror ts tenker mer på dem som aldri har noe på gang.  Mesteparten av innlegget ditt skjønte jeg ikke noe av. 

Anonymkode: 86b38...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Disse selvvalgte som du snakker om, har gjerne noen gode "venninner", og et slags sosialt liv, som inkluderer kvinner. Jeg tror ts tenker mer på dem som aldri har noe på gang.  Mesteparten av innlegget ditt skjønte jeg ikke noe av. 

Anonymkode: 86b38...e66

Det er noen som skjønner det også er det noen som ikke skjønner det.
Det er sånn livet er det 😉

Anonymkode: 8b2c6...edb