Gå til innhold

Hvor viktig er begravelsen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Faren min er akkurat død. Det skjedde brått og uventet etter en ulykke i fjellet. Faren min har betydd veldig mye for meg hele livet, han var verdens beste. Vi hadde et nært og godt forhold og jeg er naturlig nok helt knust over at han er borte. 

Jeg er også psykisk syk og innlagt for tiden. Jeg er så langt nede at det kjennes umulig å skulle klare å gå i begravelsen.  Jeg har heller ikke lyst til å gå i begravelsen.

Slik jeg ser det er pappa død. Vi hadde verdens beste forhold og hva jeg gjør i forhold til begravelsen endrer ikke på noe. Har nesten lyst til å følge i hans fotspor. Jeg gjør ikke det da, men jeg klarer ikke stå opp av senga og er ukomfortabel med alt. 

Jeg er ikke så opptatt av hva "folk flest" mener, likevel lurer jeg litt på hvordan folk vil se på det om jeg ikke kommer i begravelsen. For meg personlig betyr ikke begravelsen noe. Det som er viktig for meg er hvordan vi to hadde det, og det var veldig bra. Pappa "vet" at jeg elsker han selv om jeg ikke er der.

Det ble litt rotete, men er det noen som har et synspunkt på dette?

 


 

 

Anonymkode: fcd50...85f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For meg var det veldig motsatt. Jeg ville i begravelsen, jeg ville holde tale, gråte, bære kista, mest mulig. Jeg vet ikke hvorfor, men det var det rette der og da for meg. Tror kanskje jeg var redd for i etterkant å angre på det jeg ikke var med på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det vil være best for deg å delta i begravelsen. Du kan komme til å angre etterpå, og mtp. sorg og bearbeiding av tapet er begravelsen en viktig del.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må være ærlig og si at jeg hadde tenkt at det hadde vært veldig sært om en datter ikke møtte opp i sin fars begravelse (med få unntak). Dere hadde jo også et veldig godt forhold.

Tror også du kan angre om noen år om du ikke drar.

Synes begravelse er en fin anledning til å treffe andre som også var glade i den avdøde. At man kan samles for å minne den som døde, samles i sorg. Jeg finner stor trøst i det. Og så synes jeg det er av respekt for den avdøde at man gjør det.

Anonymkode: 149b3...ec9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer ❤

Kunne det vært lettere for deg å gå i begravelsen om du hadde med deg en trygg person, enten fra der du er innlagt eller en venn, som kan være der for deg? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det at du ikke har lyst til å gå i begravelsen knyttet til din psykiske lidelse? 

For meg betydde pappas bisettelse veldig mye. Det gjorde inntrykk på meg å se alle som var glad i pappa og som delte sorgen med meg og oss. Det er en dag som var forferdelig trist, men som vi kan snakke sammen om i etterkant som en fin dag. 

Anonymkode: 75c00...559

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Først og fremst, kondolerer så mye ❤️

Jeg er en person som egentlig kun går i begravelser fordi jeg «må», ikke fordi det gir meg noe. 
Men jeg mistet også min pappa helt uventet for noen år siden, og vi hadde også et slikt forhold du beskriver. For meg var det veldig viktig å ha denne begravelsen. Først og fremst for å gi pappa den avslutningen han fortjener, og det å se alle de flotte menneskene som kom og var glad i han var så utrolig godt, og den dag i dag hjelper det noen ganger å tenke på alle som var der, de gode ordene og klemmene. Og siden alt var så uventet var det vanskelig å godta hva som hadde skjedd, så begravelsen var også et vendepunkt for å kunne begynne sorgprosessen. Frem til begravelsen var alt uvirkelig og tiden stod stille,  og jeg tror ikke jeg hadde klart å gå videre uten den avslutningen. 
Jeg anbefaler deg virkelig å gå, selv om det er fryktelig vondt! Mest sannsynlig vil du angre hvis du ikke går, selv om du ikke tror det nå. ❤️ 

Anonymkode: 77162...e26

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begravelser er for de levende. Den døde kan du ære fra hvor du vil. Du skylder ingen å vise deg frem. Gjør det som er best for deg

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Du gjør det som føles riktig for deg. Det spiller ingen rolle hva andre mener og tenker. Mulig du kommer til å angre om du ikke går, det er umulig å forutse. 
Det finnes jo også andre måter å minnes og ta farvel med han på. Mange har vært nødt til å finne alternativer nå under pandemien. 
Gjør det på din måte. 

Anonymkode: 0f296...3ee

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far døde brått og uforventet uten noen sykdommer eller problem for 2 måneder tilbake! Jeg kjenner meg veldig igjen i dette!

han var ung, jeg er også i 20 årene.

Jeg ville heller ikke dra til begravelsen. Jeg ville heller ikke se han siste gang i kisten! Det ville jeg jo hvertfall ikke.

men så gjorde jeg det, og angrer ikke en eneste gang! 
jeg hadde kanskje heller angret hvis jeg aldri dro for da ville jeg tenkt hvordan så han ut? 
Men jeg fikk sett han! Han så helt frisk og fresh ut i skissen. Det så ut som han bare sov, og det ga meg ro! For jeg har alltid sett for meg at folk i skissen er rottene eller ser fæle ut. Så for meg var der verdt å gå.

tror også det er veldig viktig å innse sannheten.

Anonymkode: f5ebe...d96

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de døde kan føle og se oss. Ihvertfall i starten av dødsfallet. Etterhvert vet jeg ikke hva som skjer

Anonymkode: f5ebe...d96

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer ❤️ Jeg mistet selv pappaen min i sommer. Han døde altfor tidlig av kreft. Bisettelsen i kirka var veldig fin. Det gjorde godt å se alle som kom og det varmet med alle blomsterhilsener. Det ble taler og musikk. Jeg tenker at du vil angre på sikt om du ikke går. 

Anonymkode: 64bed...360

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begravelser gir meg ikke noe som helst. Har vært i noen, men da ikke for min del. Jeg klarer meg utmerket uten å delta i begravelse. 
 

For din del, du som faktisk også er innlagt pga psykisk sykdom, så må du se hva du selv ønsker. Begravelse er som andre her sier, for de levende. Ønsker du å treffe de andre som deltar i begravelsen? Ønsker du å dele denne begivenheten med de? 

Anonymkode: dab96...30c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kan evt se det på internett slik det har blitt gjort mye under corona?

Anonymkode: 162e5...b40

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rumle skrev (4 timer siden):

Kondolerer ❤

Kunne det vært lettere for deg å gå i begravelsen om du hadde med deg en trygg person, enten fra der du er innlagt eller en venn, som kan være der for deg? 

Takk ❤️ Jeg skal (om jeg går) gå sammen med mannen min. Jeg mangler ikke mennesker som er glade i meg og trygge, det er meg selv som "mangler". Hodet, selvtilliten, evnen til å snakke med andre. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det at du ikke har lyst til å gå i begravelsen knyttet til din psykiske lidelse? 

For meg betydde pappas bisettelse veldig mye. Det gjorde inntrykk på meg å se alle som var glad i pappa og som delte sorgen med meg og oss. Det er en dag som var forferdelig trist, men som vi kan snakke sammen om i etterkant som en fin dag. 

Anonymkode: 75c00...559

Det er nok veldig knyttet til den psykiske lidelsen ja. Jeg er enormt usikker på meg selv for tiden. 

Hmmmmmm skrev (3 timer siden):

Begravelser er for de levende. Den døde kan du ære fra hvor du vil. Du skylder ingen å vise deg frem. Gjør det som er best for deg

Dette er akkurat slik jeg tenker. Min far tenkte også slik, men moren min og resten av familien er veldig opptatt av fasade, så jeg føler et stort press.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Du gjør det som føles riktig for deg. Det spiller ingen rolle hva andre mener og tenker. Mulig du kommer til å angre om du ikke går, det er umulig å forutse. 
Det finnes jo også andre måter å minnes og ta farvel med han på. Mange har vært nødt til å finne alternativer nå under pandemien. 
Gjør det på din måte. 

Anonymkode: 0f296...3ee

Takk for støttende ord! Det er mange måter å ta farvel på. Jeg føler jeg har tatt farvel. Jeg satt lenge sammen med han etter at han var stelt. Pratet og fortalte hvordan jeg hadde det. Og sa at jeg håpet vi ville ses igjen.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Begravelser gir meg ikke noe som helst. Har vært i noen, men da ikke for min del. Jeg klarer meg utmerket uten å delta i begravelse. 
 

For din del, du som faktisk også er innlagt pga psykisk sykdom, så må du se hva du selv ønsker. Begravelse er som andre her sier, for de levende. Ønsker du å treffe de andre som deltar i begravelsen? Ønsker du å dele denne begivenheten med de? 

Anonymkode: dab96...30c

Nei, jeg har ingen behov for å treffe de andre eller dele seremonien med dem. Jeg føler tapet er personlig og har allerede tatt farvel med pappa. Jeg er ikke så veldig sosial når jeg er frisk heller.

Anonymkode: fcd50...85f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om ei som ikke kom i begravelsen til sin mor. Så vidt jeg vet var det ingen som snakket om henne, jeg har iallfall ikke hørt noe negativt. Jeg ville ikke reagert, tenker bare at folk har sine grunner til å møte/ikke møte. 

Om du i ettertid vil måtte forsvare ditt valg overfor din familie som er opptatt av fasade, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. s Det kan bli slitsomt å bli konfrontert med dette i måneder og år fremover også. 

Men til syvende og sist håper jeg du tar størst hensyn til deg selv, og kondolerer med tapet av din far. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er helt opp til deg 🙂 Noen syns den er kjempeviktig, og andre ikke. 

Jeg har hvert i flere begravelser, men syns det bare er tull. Presten som kommer med ord om en person som ikke stemmer. Flere som møter opp bare for å møte opp. Jeg fikk mer ut av å gå på gravene til disse personene senere. 

Der kan du sette deg ned i fred og ro. Tenker eller hviske høyt det du vil si og føler. Det ga meg ro i sjelen hvertfall 🥰

Anonymkode: 759e6...7f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen ville forventet at du kom om du var innlagt på somatisk sykehus, og jeg synes ikke psykisk sykehus skal være noe annerledes. Jeg hadde en onkel som ikke kunne gå i begravelsen til ett av barna sine, ingen som klandrer ham for det. Om det blir noen spørsmål så bare si du var innlagt på sykehus, du trenger ikke fortelle hva slags type om du ikke vil eller om folk er dømmende. Forholdet til din far endrer seg ikke om du drar eller ikke, og han visste vel kanskje at du var psykisk syk også? Tror nok han hadde forstått.

Min far døde for 1,5 år siden, jeg var også psykisk syk, men jeg måtte ta meg av begravelse, dødsbo osv., dårlig økonomi, ingen til å hjelpe meg(snarere det motsatte). Så selvsagt gikk jeg jo rett i kjelleren etterpå.

Vil det være noe å skrive et brev og be noen lese det høyt i kirka? Evt. la det bli med i kista eller jordpåkastelsen? Live stream av begravelsen? Bare forslag.

Anonymkode: 52299...ea7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...