MENN: Hva er en feminin kvinne?

[Gjest Vintermorgen]

Ryddet for brukerangrep med svar.

Vintermorgen, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Men dette er da mye mer feminint:

 

Enn dette?

Anonymkode: e1640...4c2

Nei. Fint er ikke det samme som feminint. En tradisjonell husmor er alltid mer feminin enn en tøs. 

Anonymkode: b7b31...e9b

[BethB]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Det er det som kalles menneskelig. Men slike tråder ender som oftest opp i nettopp noe ala definisjonen: Femininitet eller kvinnelig, er en samlebetegnelse på de egenskapene som regnes for å være kvinnelige. Begrepet er i stor grad symboltungt og spiller på assosiasjoner om hva mennesker tenker er kvinnelig og mannlig. Femininitet og maskulinitet er ord som gir assosiasjoner til hva vi videre forbinder med feminin og maskulin atferd. I disse ordene og assosiasjonene er det også innbakt smak, og i smaken er igjen kulturen innbakt. I begrepet er det også innbakt status, om vi ønsker å innrømme det eller ikke. Det er ord for organisering i kommunikasjon i tillegg, noe som gjør en slik diskusjon vanskelig. Hva man forbinder med femininitet og maskulinitet er i stor grad mytisk og basert på forestillinger. Så enten forholder man seg til forestillingene eller man forsøker å omdefinere begrepene. Det er en del av dette som skjer i denne tråden. Kvinner finner seg som oftest ikke i at femininitet betyr det det betyr: Emosjonell, omsorgsfull, føyelig, etc., nettopp fordi de ønsker at femininitet skal være noe annet og noe mer, ettersom de ønsker å være feminine. Mannen vil være maskulin, kvinnen vil være feminin. Problemet er at det ligger så mye assosiasjoner i begrepet maskulin som kvinner også er og vil være: Vitale, vitebegjærelige, handlekraftige, mens det i begrepet feminin ligger så utrolig mye som menn (og også en del kvinner) ønsker å ta avstand fra. Det er ikke bare en skjevhet i begrepene, det er en skjevhet i fordeling av egenskaper og i tillegg en skjevhet i hva vi, særlig ubevisst, tillegger verdi og status. Maskulint er positivt, femininitet er negativt. Det kan jo innimellom høres ut som mannen opphøyer femininitet, men det er en dobbelkommunikasjon når man fort skjønner at det er noe mannen selv ikke ønsker å identifisere seg med. Å opphøye er å opphøye - det handler om å noe å strekke seg etter og menn strekker seg ikke etter de egenskapene som regnes som feminine. Kampen mellom menn og kvinner og deres forestillinger om hverandre to be continued.

Anonymkode: 48314...84f

Du har rett i mye av det du skriver, selv om jeg ikke ser hva du egentlig svarernpå i forhold til hva jeg skrev. Det er forsatt langt fra å ha det samfunnet forbinder med maskuline trekk til å ønske at man var en mann.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er det som kalles menneskelig. Men slike tråder ender som oftest opp i nettopp noe ala definisjonen: Femininitet eller kvinnelig, er en samlebetegnelse på de egenskapene som regnes for å være kvinnelige. Begrepet er i stor grad symboltungt og spiller på assosiasjoner om hva mennesker tenker er kvinnelig og mannlig. Femininitet og maskulinitet er ord som gir assosiasjoner til hva vi videre forbinder med feminin og maskulin atferd. I disse ordene og assosiasjonene er det også innbakt smak, og i smaken er igjen kulturen innbakt. I begrepet er det også innbakt status, om vi ønsker å innrømme det eller ikke. Det er ord for organisering i kommunikasjon i tillegg, noe som gjør en slik diskusjon vanskelig. Hva man forbinder med femininitet og maskulinitet er i stor grad mytisk og basert på forestillinger. Så enten forholder man seg til forestillingene eller man forsøker å omdefinere begrepene. Det er en del av dette som skjer i denne tråden. Kvinner finner seg som oftest ikke i at femininitet betyr det det betyr: Emosjonell, omsorgsfull, føyelig, etc., nettopp fordi de ønsker at femininitet skal være noe annet og noe mer, ettersom de ønsker å være feminine. Mannen vil være maskulin, kvinnen vil være feminin. Problemet er at det ligger så mye assosiasjoner i begrepet maskulin som kvinner også er og vil være: Vitale, vitebegjærelige, handlekraftige, mens det i begrepet feminin ligger så utrolig mye som menn (og også en del kvinner) ønsker å ta avstand fra. Det er ikke bare en skjevhet i begrepene, det er en skjevhet i fordeling av egenskaper og i tillegg en skjevhet i hva vi, særlig ubevisst, tillegger verdi og status. Maskulint er positivt, femininitet er negativt. Det kan jo innimellom høres ut som mannen opphøyer femininitet, men det er en dobbelkommunikasjon når man fort skjønner at det er noe mannen selv ikke ønsker å identifisere seg med. Å opphøye er å opphøye - det handler om å noe å strekke seg etter og menn strekker seg ikke etter de egenskapene som regnes som feminine. Kampen mellom menn og kvinner og deres forestillinger om hverandre to be continued.

Anonymkode: 48314...84f

Her treffer du spikeren. 

Teal Swan, en femininitetsforkjemper på Youtube, har omtalt dette mye slik du skriver det. 

Herav har hun snakket mye om kvinners egen nymoderne rolle til livet, og femininsme-kampen som har tatt helt av. Hovedbudskapet hennes er at kvinner selv har siste tiårene tatt avstand til femininitet, og samtidig ser ned på andre kvinner som er særlig feminine, fordi kvinner selv vil at femininitet skal være noe annet. Femininitet blir altså ansett som svakt og er et negativt ladet ord, ettersom kvinner selv ikke ønsker å assosieres med dette lenger pga feminisme-bevegelsen. 

Swan, som for øvrig virker svært opplyst innenfor temaet, mener at kvinner har behandlet feminisme-bevegelsen feil. Istedenfor å kjempe for femininitet så handler det utelukkende om å gjøre kvinner om til noe annet, altså maskuline, ettersom maskulinitet er noe positivt og som feminismebevegelsen anerkjenner. Kvinner blir dermed mer og mer menn. Kvinner skal ta over rollene og utseende til menn. Dette mener Swan blir feil, fordi det igjen skapes en biologisk konflikt ettersom kvinner samtidig dras mot feministiske verdier automatisk. Swan mener at kvinner heller burde omfavnet femininiteten og bygd den opp fra grunnen av, og søkt etter likestilling som feminine kvinner. Altså skapt likestilling gjennom femininitet foran å gå over til maskulinitet. 

Ironien er jo til å ta og føle på når nyfrelste kvinner i feminismebevegelsen tar avstand til og dømmer andre kvinner som fortsatt holder seg til feministiske prinsipper. Kvinner som liker å være særlig feminine. Her er jo norske vs asiatiske kvinner et prakteksempel. Norske kvinner harselerer mot asiatiske kvinner fordi asiatiske kvinner er så medgjørlige, sjarmerende, blide, følsomme og med utseendemessige typiske kvinnelige trekk. Disse asiatiske kvinnene blir fort kalt sexdukker, husmor, slave og det som verre er av norske kvinner. Men fakta er jo at asiatiske kvinner liker denne feministiske siden av seg. De har vokst opp med det. Kulturen er slik. Og det handler ikke om å være sexdukker, husmor og slave. Tvert imot...

Så jeg mener at kvinner burde anerkjenne mer sine feministiske sider foran å strebe hele livet for å bli noen de egentlig ikke er fordi samfunnet og spesielt andre kvinner krever det. Alle trenger ikke og burde ikke jobbe hele livet med å nå lengst mulig, å bli barskest mulig, mest robust, se ut som en hunk og kle seg som en mann. Det er jo helt imot sin natur, for mange av disse kvinnene som søker etter alt dette har gjerne fortsatt ønske og behov om familie, barn, et fint hjem, å være søt/pen, å vise følelser og føle seg tilknyttet en mann. Vi ser jo dette hele tiden at kvinner etterspør og roper etter maskulinitet i livet sitt. "Jeg ønsker meg en MANN, med stor M". Det er jo litt rart når du er mannen i ditt eget liv fra før av. Og alt dette har gjort at kvinner overanstrenger seg, overarbeider, har en tidsklemme og gjerne en følelsesmessig konflikt mellom karriére, liv, identitet og følelser. 

Nå ble jeg revet med. Men poenget mitt er fortsatt at kvinner burde anerkjenne femininitet, og slutte å se på det som svakt. For det er ikke svakt. Dere ser på det som svakt. Men femininitet handler også om styrke, egenverd og likestilling, hadde kvinner ellers bare anerkjent det selv foran å søke etter maskulinitet. 

Anonymkode: 1eaeb...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så klart er konen min idealkvinnen for meg, noe annet hadde jo vært fryktelig trist.

At hun ikke jobber er dog ikke det som gjør henne til idealkvinnen, så du ikke alt annet jeg skrev? Elegant, varm, omtenksom, snill, full av empati og bryr seg om alt og alle, ikke vulgær, behagelig å være i nærheten av. Nei så ufyselig av meg å elske konen min?

Grunnet jobben min er jeg veldig mye borte, noen ganger 3 måneder av gangen. Og jeg er gjerne utslitt etter lange arbeidsdager, så det var faktisk min kone som ønsket å slutte i jobben sin. Hun ville gjøre hverdagen min lettere, samt at det var veldig slitsomt for henne når jeg var borte over lengre tid. Hun trives veldig godt hjemme og jeg trives også veldig godt med hvordan vi har det.

Og hvor i all verden har du det fra at hun er underkastet meg?

Tråden handler om hva menn synes er en feminin kvinne, svaret mitt var min mening angående temaet. Hvorfor tror du jeg er så viktig at jeg kan bestemme hva en idealkvinne er for alle andre? Du kommer aldri til å ha noe med meg å gjøre, er det så farlig at min kvinne ikke er som deg? 

Anonymkode: 4a565...f4f

Hvorfor fikk du barn når du prioriterer jobb over familien? Du er tydeligvis så sliten etter jobb at du ikke engang orker å høre at barna dine lager lyd. Kvinner legger i mye større grad enn menn livene sine til rette for å få barn, men menn skal ha i pose og sekk. De skal både ha en karriere og en pen, liten konemor som går hjemme og tar seg av familien AS. Og ja, sikkert tåpelig siden det ikke angår meg personlig og folk må få velge selv, men jeg merker at en liten del av meg blir irritert av at det finnes kvinner som tilrettelegger for at menn skal få i pose og sekk, i stedet for at utviklingen går i den retningen at menn også må få andre prioriteringer når de får barn. Kvinner flest får tross alt ikke barn alene, men det er kvinner det påvirker i størst grad, og ikke bare fordi det er kvinner som går gravide og føder.

Det finnes fortsatt en forventing i samfunnet om at familien AS i størst grad er kvinners ansvar, og det er alltid mye lettere å velge det som forventes av en fremfor å gå sine egne veier. Man skal som kvinne ha ganske hard hud om man vil prioritere karriere, vi møter ikke bare faglige utfordringer og kritikk, men kritikk fra menn som nesten virker livredde ved tanken. Ref. mange av innleggene i denne tråden. Kjenn din plass, kvinne, alt annet enn å gå hjemme og stelle for et annet voksent menneske er maskulint. Når det ikke egentlig er maskulint, men menneskelig.

Du og andre i din situasjon, bør forresten være obs på det jeg liker å kalle mannefella. Det er menn som delegerer stort sett hele ansvaret for barn, familie, hus og hjem til mor, og får sjokk den dagen forholdet tar slutt og mor får hovedomsorgen for barna. Da er det ikke måte på hvor dedikerte fedre disse karrieremennene er, men når mor har tatt det meste av støyten er det heller ikke så rart at far blir avspist med noen helger nå og da. Og hvordan skulle en som jobber så mye ha tid til 50/50 fordeling, egentlig? Skal han da plutselig begynne å livet sitt til rette? Det kunne han i så fall gjort noen år tidligere. 

Ellers kan jeg nevne at jeg kjenner et par kvinner som har valgt som din kone, og nå som barna begynner å bli store angrer de bittert. De har vært ute av arbeidslivet så lenge at det er vanskelig å komme inn igjen, og de opplever at de ikke lenger har en arena hvor de er bare seg selv. De er alltid kone og mor, de er aldri bare "Kari". De opplevde sine arbeidsplasser som en slik arena, hvor de ble verdsatt for sine kvaliteter, egenskaper og kunnskaper på en annen måte enn hjemme. Det er ikke for ingenting at Virginia Woolfs essay heter "A Room of One's Own", en del kvinner som bare skulle være hjemmeværende mens barna var små opplever at det har mistet seg selv. Og imens har mannen vært i full jobb, blitt dyktig og respektert, har utviklet seg som menneske og har en pen familie han kan vise frem når det passer sånn.

Nå sier ikke jeg at alt dette gjelder deg og din kone, og jeg håper jo dere unngår disse fellene, at dere lever lykkelig alle deres dager i et univers flere lysår unna mitt eget. Men jeg tror ikke det er klokt av deg om du bare avfeier det som feministisk tull heller. Og du skal forresten ha for at du er en av dem som legger vekt på at du snakker om din oppfatning og din egen mening, du forsøker ikke å gjøre det til en universell mening som gjelder alle menn. Du skriver heller ingenting negativt om kvinner som velger annerledes enn din kone, i motsetning til mange andre i denne tråden. Jeg tror jeg må ha blandet ditt opprinnelige innlegg med en annen brukers opprinnelige innlegg i mitt forrige svar til deg, og det beklager jeg. 

Anonymkode: c4b94...c46

[Flintis]

NysgjerrigPiken skrev (På 2.9.2021 den 10.54):

At det var?

Ja visst, jeg leverer et maskulint bukk ,da bør jeg få den feminine hilsen tilbake.

[AnonymBruker]

Slank og lav er bare en måte å være fin på.

Ashley Graham er feminin og flott. Ikke tjukk, ikke tynn, med former. Helt passelig. Det er en annen måte å være fin på.

Finnes mange store damer som er feminine og flotte også. Se kan også være feminine og fine.

Femininitet har ikke bare med høyde og bredde å gjøre. Bare de som har bodd bak en stein tror det.

Anonymkode: 4d4d0...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei. Fint er ikke det samme som feminint. En tradisjonell husmor er alltid mer feminin enn en tøs. 

Anonymkode: b7b31...e9b

Syns faktisk de to nederste var mye finere. De vet de er flotte, og trenger ikke bevise det.

Anonymkode: 4d4d0...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2021 den 8.09):

Ei som kler seg i kjoler, kjørt og pen genser eller bukser som går etter kroppsformen, gjerne også høyhælte sko. Hun kan ha langt eller kortere hår, det er stilen som avgjør når det er kortere, hun har pent stelte negler og tar vare på seg selv. Hun trenger nødvendigvis ikke å sminke seg, men hun steller bryn og litt sånt. Hun kan både være slank og formfull, hun lukter godt og går ganske grasiøst bortover gjerne med litt sving i hoftene. Hun sitter med benene samlet eller i kors, har en rak holdning og er verken brautende eller konflinksky. Hun smiler mye, og ler litt sånn fnisete. 

Anonymkode: f7f30...d44

Ser ut som at du må ta deg en tur til øst-europa 😂

Måtte bare! 

Er selv opprinnelig fra østeuropa og å lese denne beskrivelsen din, minnet meg om østeuropeiske kvinner 😂

Anonymkode: 993d7...9a1

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2021 den 23.31):

Det er et diskusjonsforum. I ca. alle tråder jeg leser er det avsporinger fra spørsmålet i HI eller lignende. Man håper jo alltid at noen svarer på det det spørres om, men det skjer aldri. Det handler jo litt om å la seg slutte å sjokkere over at mennesker blander seg inn eller oppfører seg ræva på internett også. Hvor ofte hjelper det å irettesette folk for det? Nada, etter min erfaring. Hjelper det å ignorere og ikke lage metadiskusjoner? Det tror jeg. Men heller ikke det skjer. Det blir alltid meta. Alle bør gi litt mer faen, men det er alltid for mange på internett som ikke gjør det - Hei internett!

Anonymkode: 48314...84f

Derav min kommentar om at det er herlig symptomatisk for forumet når tråden flommer over av meningene til de hvis mening en eksplisitt ikke har spurt etter. 

[AnonymBruker]

On 9/3/2021 at 8:06 AM, AnonymBruker said:

Hvorfor fikk du barn når du prioriterer jobb over familien? Du er tydeligvis så sliten etter jobb at du ikke engang orker å høre at barna dine lager lyd. Kvinner legger i mye større grad enn menn livene sine til rette for å få barn, men menn skal ha i pose og sekk. De skal både ha en karriere og en pen, liten konemor som går hjemme og tar seg av familien AS. Og ja, sikkert tåpelig siden det ikke angår meg personlig og folk må få velge selv, men jeg merker at en liten del av meg blir irritert av at det finnes kvinner som tilrettelegger for at menn skal få i pose og sekk, i stedet for at utviklingen går i den retningen at menn også må få andre prioriteringer når de får barn. Kvinner flest får tross alt ikke barn alene, men det er kvinner det påvirker i størst grad, og ikke bare fordi det er kvinner som går gravide og føder.

Det finnes fortsatt en forventing i samfunnet om at familien AS i størst grad er kvinners ansvar, og det er alltid mye lettere å velge det som forventes av en fremfor å gå sine egne veier. Man skal som kvinne ha ganske hard hud om man vil prioritere karriere, vi møter ikke bare faglige utfordringer og kritikk, men kritikk fra menn som nesten virker livredde ved tanken. Ref. mange av innleggene i denne tråden. Kjenn din plass, kvinne, alt annet enn å gå hjemme og stelle for et annet voksent menneske er maskulint. Når det ikke egentlig er maskulint, men menneskelig.

Du og andre i din situasjon, bør forresten være obs på det jeg liker å kalle mannefella. Det er menn som delegerer stort sett hele ansvaret for barn, familie, hus og hjem til mor, og får sjokk den dagen forholdet tar slutt og mor får hovedomsorgen for barna. Da er det ikke måte på hvor dedikerte fedre disse karrieremennene er, men når mor har tatt det meste av støyten er det heller ikke så rart at far blir avspist med noen helger nå og da. Og hvordan skulle en som jobber så mye ha tid til 50/50 fordeling, egentlig? Skal han da plutselig begynne å livet sitt til rette? Det kunne han i så fall gjort noen år tidligere. 

Ellers kan jeg nevne at jeg kjenner et par kvinner som har valgt som din kone, og nå som barna begynner å bli store angrer de bittert. De har vært ute av arbeidslivet så lenge at det er vanskelig å komme inn igjen, og de opplever at de ikke lenger har en arena hvor de er bare seg selv. De er alltid kone og mor, de er aldri bare "Kari". De opplevde sine arbeidsplasser som en slik arena, hvor de ble verdsatt for sine kvaliteter, egenskaper og kunnskaper på en annen måte enn hjemme. Det er ikke for ingenting at Virginia Woolfs essay heter "A Room of One's Own", en del kvinner som bare skulle være hjemmeværende mens barna var små opplever at det har mistet seg selv. Og imens har mannen vært i full jobb, blitt dyktig og respektert, har utviklet seg som menneske og har en pen familie han kan vise frem når det passer sånn.

Nå sier ikke jeg at alt dette gjelder deg og din kone, og jeg håper jo dere unngår disse fellene, at dere lever lykkelig alle deres dager i et univers flere lysår unna mitt eget. Men jeg tror ikke det er klokt av deg om du bare avfeier det som feministisk tull heller. Og du skal forresten ha for at du er en av dem som legger vekt på at du snakker om din oppfatning og din egen mening, du forsøker ikke å gjøre det til en universell mening som gjelder alle menn. Du skriver heller ingenting negativt om kvinner som velger annerledes enn din kone, i motsetning til mange andre i denne tråden. Jeg tror jeg må ha blandet ditt opprinnelige innlegg med en annen brukers opprinnelige innlegg i mitt forrige svar til deg, og det beklager jeg. 

Anonymkode: c4b94...c46

Mye å svare på her.

Svar til ditt avsnitt 1: Jeg prioriterer ikke jobb over familien, men ikke alle har en type jobb hvor en kan bestemme selv hvor mye man jobber og hvor mye borte man er. Om de sier hopp har jeg ikke noe annet valg enn å hoppe. Vi snakket om dette allerede da vi begynte å date, jeg forklarte hva jobben min innebar og at det kan være veldig tøft og vanskelig, spesielt for den som er igjen hjemme. Jeg ville at hun skulle være veldig klar over hva hun gikk til, men hun har håndert alt veldig bra og jeg kunne ikke bedt om en bedre kone. Vi ser på oss som et team, som alle gode ekteskap burde, vi snakker sammen om hvordan ting fungerer best for oss og tar avgjørelser deretter. Når det kommer til stille etter jobb så var det satt litt på spissen, men ja jeg er til tider helt utslitt etter jobb, og da er det litt koseligere å komme hjem til harmoni enn støy. Er ikke slik at jeg overser barna eller at de ikke får lov til å lage lyd, som oftest så kommer minstemann bort og legger seg sammen med meg i godstolen, eller så snakker vi jo sammen uansett, de har lov til å lage lyd.

Til ditt andre avsnitt: min kone har aldri vært en karrierekvinne, dette fortalte hun meg selv da vi først møttes. Hun trives i en ok jobb som ikke sliter henne ut slik at hun kan i hovedsak fokusere på det som betyr noe for henne, familie. Det er vel en ærlig sak? Er heller ikke rom for alle i samfunnet til å klatre til topps i en karriere, og ikke alle ønsker dette heller. Jeg hadde absolutt ikke hatt noe i mot om hun ville fokusere på en karriere, jeg ville støttet henne fult ut. Men det betyr jo ikke at jeg ikke trives slik vi har det nå. (Og bare sånn forresten, hun har kontroll på alt av økonomien vår, og jeg fyller også opp hennes pensjonsparing og andre kontoer).

Tredje: Jeg elsker barna våre, men om min kone noen gang hadde dratt fra meg så hadde jeg ønsket at hun skulle ha hovedomsorgen for dem. Det hadde så klart vært vondt og vanskelig, men jeg ville aldri kjempet i mot henne på det, for jeg vet hvor ødelagt hun hadde blitt. Jeg sitter heller igjen trist alene enn å vite at hun har det vondt... I tillegg hadde det ikke vært rettferdig for barna våre å bli tatt vekk fra moren sin, og heller ikke å bo med en far som er så mye borte. 

Fjerde: Som sagt før, konen min er den smarteste personen jeg noen gang har møtt! Hun er utrolig mye mer enn kone, mor og husmor... men det finnes andre måter å utfolde seg på enn jobb. Og hun har selv sagt at hun trives mye bedre etter hun sluttet i jobben sin.  Konen min er i grunn mye mer tradisjonell og konservativ enn meg, og var aldri slik at jeg lette spesifikt etter en som henne, jeg ville bare en snill dame som behandlet meg bra og elsket meg tilbake (min eks var utro hver gang jeg var borte og hadde med seg menn hjem til oss, eller hjem til meg, siden jeg betalte for absolutt alt, selv hennes studielån, selv om hun jobbet fulltid. Ja jeg var en idiot). Når jeg møtte konen min falt jeg pladask og hun er virkelig den ultimate kvinnen for meg og det beste som kunne skjedd meg. Og hun er den eneste for meg, om hun ikke vil være med meg lenger så får jeg heller klare meg alene.

5: Takk, det håper og tror jeg også. Hun er forøvrig ikke en feminist selv, så er i grunn ikke noe å avfeie eller ikke for oss. Og takk for at du ser at selv om vi har forskjellige liv og meninger betyr det ikke at jeg mener at alle andre lever feil eller at kvinner må være slik og slik. Tråden handlet om hva menn finner feminint, og da må konen min være den ultimate feminine kvinnen for meg (og jeg er jo ikke helt upartisk der 😉).

Gratulerer til deg forresten, du fikk æren av det lengste innlegget jeg har skrevet. Får nesten gi kg tilbake til konen min nå, er egentlig hun som er her inne.

 

Anonymkode: 4a565...f4f

[youcancallmejune]

herzeleid skrev (På 2021-9-2 den 22.34):

Når en ikke klarer å la være å svare på et spørsmål ingen har stil en, og eksempelvis kaller andre narcisister og kjedelige, tenker jeg det ja. 

Jeg ser det mer som at en del kvinner har tatt til seg menns måte å diskutere. Dette er klassisk kommentarfeltstil. Det stikker ikke dypt og de er ikke så opphisset at det gjør noe. Det handler mest om å spille ping-pong med one liners.

[herzeleid]

youcancallmejune skrev (9 timer siden):

Jeg ser det mer som at en del kvinner har tatt til seg menns måte å diskutere. Dette er klassisk kommentarfeltstil. Det stikker ikke dypt og de er ikke så opphisset at det gjør noe. Det handler mest om å spille ping-pong med one liners.

ok

[AnonymBruker]

On 9/2/2021 at 9:19 PM, AnonymBruker said:

Men ja, at en feminin kvinne er elegant, grasiøs og samarbeidsvillig er jo bare vås.. 

Lykke til med datingen og jakten på en mann! 

Anonymkode: 78c09...f41

Det har aldri vært et problem. De mennene jeg har vært borti har alle ønsket seg det øverste. 
 

Anonymkode: dbd9a...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det har aldri vært et problem. De mennene jeg har vært borti har alle ønsket seg det øverste. 
 

Anonymkode: dbd9a...9be

Takk skal du ha. 

Det var mitt poeng! 

Anonymkode: 78c09...f41

[AnonymBruker]

Dere kvinner som ikke tåler å høre hva menn mener er en feminin kvinne får lage deres egen tråd:

 

KVINNER: Hva er en feminin kvinne?

 

GTFO 

Det var alt. Takk. 

Anonymkode: 91c0c...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dere kvinner som ikke tåler å høre hva menn mener er en feminin kvinne får lage deres egen tråd:

KVINNER: Hva er en feminin kvinne?

GTFO 

Det var alt. Takk. 

Anonymkode: 91c0c...914

Sikkert de samme kvinnene som rakker ned på feminine menn.

Anonymkode: dec61...734

[AnonymBruker]

Nå var jo spørsmålet rettet mot menn, og ts vil vell sikkert at mannfolka skal være ærlige? Så hvorfor kritiserer dere kvinner hva mannen bør eller ikke bør tennes på?

Jeg er selv en kvinne på 172cm. Jeg har alltid vært slank og fikk mye oppmerksomhet som ung. I dag er jeg midten av førti årene og har mer former. Og opplever fortsatt menn kikker på meg. Heldigvis så har menn forskjellige preferanser og hva dem syns er tiltrekkende hos kvinner.

Jeg har hatt komplekser i mange år pga kroppen (pga andre kvinner, og kvinners måte å snakke ned andre kvinner).

Min mann synes det jeg selv er flau over er dritsexy, så jeg har lært å akseptere kroppen min slik den er

Så takk til dere menn 💕 (Det er kvinner som har gitt meg dårlig selvbilde, ikke mennene).

Anonymkode: 1dc69...b3b

[AnonymBruker]

Kvinner som anser seg som feminister er ikke kvinner i mine øyne.

Jeg søker en feminim kvinne, som er en kvinne. Ikke driver med kjønnskamp.

Anonymkode: a3399...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå var jo spørsmålet rettet mot menn, og ts vil vell sikkert at mannfolka skal være ærlige? Så hvorfor kritiserer dere kvinner hva mannen bør eller ikke bør tennes på?

Jeg er selv en kvinne på 172cm. Jeg har alltid vært slank og fikk mye oppmerksomhet som ung. I dag er jeg midten av førti årene og har mer former. Og opplever fortsatt menn kikker på meg. Heldigvis så har menn forskjellige preferanser og hva dem syns er tiltrekkende hos kvinner.

Jeg har hatt komplekser i mange år pga kroppen (pga andre kvinner, og kvinners måte å snakke ned andre kvinner).

Min mann synes det jeg selv er flau over er dritsexy, så jeg har lært å akseptere kroppen min slik den er

Så takk til dere menn 💕 (Det er kvinner som har gitt meg dårlig selvbilde, ikke mennene).

Anonymkode: 1dc69...b3b

Upvote. 

Forsfriskende å høre perspektivet til fornuftige kvinner. 

Om en spør menn og ønsker de skal være ærlige er en også nødt til å tåle sannheten fremfor å gå i forsvar. 

Anonymkode: 78c09...f41