Toåring sint når vi ikke leker slik som han vil

[AnonymBruker]

Sønnen vår på 2,5 blir veldig sint på oss når vi flytter noen biler han har «parkert» eller at vi gjør noe feil i forhold til hvordan han har tenkt i leken. Han kan skrike eller begynne å gråte. Jeg har tenkt at dette sikkert er normalt og en fase han går gjennom, og gir vanligvis etter og gjør ting slik han tenkte at det skulle gjøres. Men så fikk jeg en kommentar på at det der må vi kvitte oss med, altså at vi må jobbe med det, og oppdra han bedre på et vis. Stemmer det? Er det slik at vi bør si «nå vil jeg leke med denne bilen som er rød, jeg vil ikke leke med den som er blå» feks hvis han vil bestemme at vi skal kjøre den blå bilen og ikke den røde og stå i reaksjonen vi får? Eller kommer det til å gå seg litt til? Jeg har utfordret han mange ganger på det og noen ganger slipper jeg unna med det og andre ganger blir det gråt. Vanskelig å vite hva som er best for han at jeg gjør.

Anonymkode: b9cc9...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sønnen vår på 2,5 blir veldig sint på oss når vi flytter noen biler han har «parkert» eller at vi gjør noe feil i forhold til hvordan han har tenkt i leken. Han kan skrike eller begynne å gråte. Jeg har tenkt at dette sikkert er normalt og en fase han går gjennom, og gir vanligvis etter og gjør ting slik han tenkte at det skulle gjøres. Men så fikk jeg en kommentar på at det der må vi kvitte oss med, altså at vi må jobbe med det, og oppdra han bedre på et vis. Stemmer det? Er det slik at vi bør si «nå vil jeg leke med denne bilen som er rød, jeg vil ikke leke med den som er blå» feks hvis han vil bestemme at vi skal kjøre den blå bilen og ikke den røde og stå i reaksjonen vi får? Eller kommer det til å gå seg litt til? Jeg har utfordret han mange ganger på det og noen ganger slipper jeg unna med det og andre ganger blir det gråt. Vanskelig å vite hva som er best for han at jeg gjør.

Anonymkode: b9cc9...333

Vi ser godt forskjell på barn som har fått det som de vil i lek med foreldre og barn som har øvd seg på å la andre bestemme også. Jobb med det!

 

Anonymkode: 5176a...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi ser godt forskjell på barn som har fått det som de vil i lek med foreldre og barn som har øvd seg på å la andre bestemme også. Jobb med det!

 

Anonymkode: 5176a...277

Hvem er "vi"? Kan du utdype mer av det du skriver? En toåring forstår ikke deling, hvordan forventer du at de skal ha øvd seg på å la andre bestemme over leken deres? Øver de virkelig eller bare overkjøres de, og de gir opp egen lek? 

Anonymkode: e7177...1dd

[Gjest WhisperingWind]

Han må lære seg at når han leker med andre kan ikke han bestemme over andre. 

Leker han alene kan han styre showet. 

Sier seg selv at når han leker med ande barn kan han ikke forvente at de danser etter hans pipe. 

[AnonymBruker]

Hvordan håndterer denne ungen lek i barnehage? 

Anonymkode: c7d97...45e

[AnonymBruker]

Dette opplevde jeg med ett barn jeg var dagmamma for også. Det var mye skriking for han skulle bestemme alt og ble sint om jeg tok en feil bil. Så jeg begynte å bli bestemt å si at idag vil jeg ha den gule bilen. Det ble høylytte protester men han lærte etter hvert at han fikk ikke bestemme,å sluttet da å da skrike. Mens med moren styrte han alt hele tiden å skreik om han ikke fikk viljen sin. 

Anonymkode: bd876...5b1

[AnonymBruker]

Min unge er slik hjemme, men leker fint i barnehagen. Er egentlig for føyelig i barnehagen, så de jobber med at han skal bli flinkere på selvhevdelse som de sier. Derfor skulle jeg bare la han gjøre det hjemme, siden det er hans måte å "få det ut" på, når han svelger mange kameler med andre barn daglig. 

Anonymkode: 041bb...4c7

[Havregrøt]

Ikke lær han at han alltid kan få viljen sin. Det er en helt normal fase, men om man gir etter så lærer de at de kan få viljen sin med slik oppførsel og forsetter. Å snu denne trenden vil kreve endel av dere foreldrene fordi barnet vil nå virkelig sette inn alle plugger på å forsette å få viljen sin. Men det er lettere nå enn om dere venter lengre. 

Føles det ubehagelig så snakk med barnehagen om det. Vi synes det er veldig fint når foreldre som ikke har satt grenser, begynner med det. Å vi hjelper og støtter gjerne. 

 

[Havregrøt]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Min unge er slik hjemme, men leker fint i barnehagen. Er egentlig for føyelig i barnehagen, så de jobber med at han skal bli flinkere på selvhevdelse som de sier. Derfor skulle jeg bare la han gjøre det hjemme, siden det er hans måte å "få det ut" på, når han svelger mange kameler med andre barn daglig. 

Anonymkode: 041bb...4c7

Et av de merkeligste rådene jeg har hørt. Ikke rart om barnet ditt blir forvirret om det skal vende seg til to sett med regler. Er jo en grunn til at man også anbefaler at selv i skilsmisse hjem at foreldrene skal ha så like regler de klarer. 

 

Endret 25. august 2021 av Havregrøt

[AnonymBruker]

Havregrøt skrev (Akkurat nå):

Et av de Mæmerkeligste rådene jeg har hørt. Ikke rart om barnet ditt blir forvirret om det skal vende seg til to sett med regler. Er jo en grunn til at man også anbefaler at selv i skilsmisse hjem at foreldrene skal ha så like regler de klarer. 

Der i huset bestemte 2 åringen ALT å det var overhodet ikke aktuelt å la barnet forsette med det. Jeg satt grenser sånn som de også ville gjort i barnehage.

Anonymkode: bd876...5b1

[Maydis8]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Sønnen vår på 2,5 blir veldig sint på oss når vi flytter noen biler han har «parkert» eller at vi gjør noe feil i forhold til hvordan han har tenkt i leken. Han kan skrike eller begynne å gråte. Jeg har tenkt at dette sikkert er normalt og en fase han går gjennom, og gir vanligvis etter og gjør ting slik han tenkte at det skulle gjøres. Men så fikk jeg en kommentar på at det der må vi kvitte oss med, altså at vi må jobbe med det, og oppdra han bedre på et vis. Stemmer det? Er det slik at vi bør si «nå vil jeg leke med denne bilen som er rød, jeg vil ikke leke med den som er blå» feks hvis han vil bestemme at vi skal kjøre den blå bilen og ikke den røde og stå i reaksjonen vi får? Eller kommer det til å gå seg litt til? Jeg har utfordret han mange ganger på det og noen ganger slipper jeg unna med det og andre ganger blir det gråt. Vanskelig å vite hva som er best for han at jeg gjør.

Anonymkode: b9cc9...333

Ja, la det gå, så skal du se hvor mange lekekamerater han får etter hvert🙄

Endret 25. august 2021 av Maydis8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvordan håndterer denne ungen lek i barnehage? 

Anonymkode: c7d97...45e

Det er ikke et problem i barnehagen. Kun jeg som bet merke i en kommentar på hjemmefronten om at her var det litt å jobbe med. I barnehagen har jeg fått beskjed at han leker godt med andre. Det eneste jeg har sett der i forbindelse med henting er at han ikke synes det er kjekt når andre tar leken han leker med, men det er ingen protester annet enn at jeg ser han synes det er ubehagelig å legge ned en leke fordi han skal dra og så ser han at noen andre plukker den opp med en gang. Det er jo innafor, så det er virkelig kun hjemme i lek. Han hører på oss når han ikke får lov til å feks få noe fra kjøleskapet osv, dette gjelder kun lek med oss foreldre og jeg ser det også litt med besteforeldre. 
 

Jeg utfordrer jo litt allerede og ser det har gått gjennom etterhvert (og protesterer han så går det jo fort over) så da tolker jeg det som et råd at jeg bør gjøre mer av det 😊 

 

Ts

Anonymkode: b9cc9...333

[AnonymBruker]

Sønnen min var sånn i 2-årsalderen. Jeg gikk inn for å gjøre leken «vanskelig» for han. Tok leker jeg viste han foretrakk, gjorde motsatt av hva han kommanderte osv. Ble noen kamper, men da kunne jeg lære han strategier for å stå i det. Når de leker med vennene er det ikke sånn at man kan grine seg til det man vil. Som 3-åring fikk vi beskjed av barnehagen at han var en superflink leker som kunne inkludere alle barn i leken, og innrette seg etter andre. Han er ennå en veldig fleksibel type, som kan leke det meste med de fleste. Jeg tror ikke han hadde blitt sånn hvis vi ga oss hver gang han gråt. 

Anonymkode: 4d64b...89d

[AnonymBruker]

Jeg tror en del av problemet for denne aldersgruppen er mangel på forberedelser. De ser klart for seg hvordan noe skal foregå også raser alt sammen når ting ikke går som de så for seg. Jeg ville laget en "tidslinje" for dagen eller lekesituasjonen med bilder der forelder og barn kan bli enige om hvordan de vil at leken skal foregå. Grunnen til å bruke bilder er mangel på språk på toåringen, det forsvinner fort når de er slitne. 

Anonymkode: 3a8b0...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sønnen min var sånn i 2-årsalderen. Jeg gikk inn for å gjøre leken «vanskelig» for han. Tok leker jeg viste han foretrakk, gjorde motsatt av hva han kommanderte osv. Ble noen kamper, men da kunne jeg lære han strategier for å stå i det. Når de leker med vennene er det ikke sånn at man kan grine seg til det man vil. Som 3-åring fikk vi beskjed av barnehagen at han var en superflink leker som kunne inkludere alle barn i leken, og innrette seg etter andre. Han er ennå en veldig fleksibel type, som kan leke det meste med de fleste. Jeg tror ikke han hadde blitt sånn hvis vi ga oss hver gang han gråt. 

Anonymkode: 4d64b...89d

Så kult å høre at du fikk så god uttelling for strategien din. Jeg skal virkelig teste ut det samme, det blir spennende 😊 

 

ts

Anonymkode: b9cc9...333

[Cole]

Altså, dette gjør jo alle barn i denne alderen. Det kalles trassalderen, og de utforsker grenser.

[AnonymBruker]

Høres ut som du har fått balanserte og gode råd her, og det er vel nettopp det du bør gjøre - noen ganger utfordrer du han, mens andre ganger lar du han få bestemme litt mer. Se an formen han, og hvor mange andre "tap" har han hatt denne dagen. 

Anonymkode: d6e5d...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min unge er slik hjemme, men leker fint i barnehagen. Er egentlig for føyelig i barnehagen, så de jobber med at han skal bli flinkere på selvhevdelse som de sier. Derfor skulle jeg bare la han gjøre det hjemme, siden det er hans måte å "få det ut" på, når han svelger mange kameler med andre barn daglig. 

Anonymkode: 041bb...4c7

Åh Gud nei.. dette har vi hørt fra et familiemedlem. Barnet ble helt grusomt å ha med å gjøre, hele familien grudde seg til samvær med barnet fordi det måtte jo få «hevde seg» på hjemmebane. Det fikk helt feil forståelse av egen rolle i sosiale kontekster. «På skolen er jeg usynlig Og hjemme er jeg dronning». Vi har feiret jul med barnet og store deler av familien rømte huset for å få fri. Personlig tok jeg med meg mann og mindre barn for å sove ute i bilen! Vi var så sliten og fikk ingen fred fra barnet som skulle styre showet hele tiden med tafatte foreldre som bare lot ungen styre på. Måtte jo få hevde seg, må vite.. 🙄

Anonymkode: 23a40...bfe

[AnonymBruker]

Treåringen vår har sånne raptusser i blant, og da svarer vi alltid at dersom vi skal leke sammen må alle få leke. Om han skal bestemme alt, så må han leke selv. Som regel går det seg til da, om ikke går vi bort fra leken og ventet til han henter oss igjen. 

Anonymkode: 4a557...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min unge er slik hjemme, men leker fint i barnehagen. Er egentlig for føyelig i barnehagen, så de jobber med at han skal bli flinkere på selvhevdelse som de sier. Derfor skulle jeg bare la han gjøre det hjemme, siden det er hans måte å "få det ut" på, når han svelger mange kameler med andre barn daglig. 

Anonymkode: 041bb...4c7

Da lærer han jo hjemme av ved å observere deg hvordan man svelger kameler og ikke hevder seg. Dvs han tar din rolle i barnehagen. 

Anonymkode: b206c...2e1