Gå til innhold

Liker ikke svigers


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Frustrert og sint frøken som bare må få ut litt frustrasjon! Er i slutten av 20 årene og har vært sammen med kjæresten min i flere år, vi har nettopp kjøpt leilighet sammen en times kjøretur fra hvor vi begge har vokst opp og hvor foreldrene våres fortsatt bor. Og foreldrene hans går meg så på nervene, ringer i tide og utide, renner ned døra her så fort de er i området....og de skal vite alt føles det som. Jeg er så dritt lei. Foreldrene mine er ikke sånn i det hele tatt, og jeg kjenner jeg skulle ønske svigers var litt mer på avstand. Det blir for mye. Svigermor er også veldig myndig og oppfattes veldig frekk til tider, liker henne ikke i det hele tatt. Åååh.😓 Noen andre som har blitt irriterte på svigers? 

Anonymkode: 9d4ea...b3c

Videoannonse
Annonse
Gjest WhisperingWind
Skrevet

Her må du ta en prat med samboer og sette grenser. 

Hva sier han? 

Skrevet

Du er ikke den første… Det er helt lov å ta litt avstand og sette grenser rundt seg selv.

Å gå i direkte konfrontasjon tåler folk ofte dårlig, men det er mye man kan gjøre likevel. Noen tips: 

- Overlat mesteparten av ansvaret for relasjonen til din samboer. F eks: Ringer de deg, så får du dessverre ikke til å ta telefonen akkurat nå, og det er han som ringer dem tilbake. Når de renner ned dørene, hender det du har ærend ute. Når de er på besøk og stiller invaderende spørsmål er det han som håndterer dem, uansett hvem av dere de spør. Av og til når de er på besøk så har du ikke tid til å underholde dem konstant, det gjør han mens du gjør noe annet (jobber med «noe viktig», bretter klær på soverommet, tar en lang dusj, klipper tånegler, younameit). Dette ansvaret må han rett og slett bare ta

- Du trenger ikke svare på alt. Vri deg unna både urimelige krav og invaderende spørsmål. Gi diffuse og korte svar

- Vri samtalene over på det du vil snakke om - som selvfølgelig er ufarlige og overfladiske tema.

Når jeg får hårreisende invaderende spørsmål hender det faktisk jeg bare smiler dumt, venter tre sekunder og svarer med å snakke om noe helt annet. Ærlig talt.

Oppsummert: Skaff deg luft å puste i ;) 

  • Liker 5
Skrevet

Du og mannen må bli enige om grenser, og han må være en felles front utad. 

Besøk skal avtales i forkant. Frekke spørsmål skal svares kontant på. Telefon må bare ignoreres om det blir for hyppig. 

Og ha gjerne andre avtaler når de kommer innom, så får sønnen ta seg av besøket. 

Anonymkode: 5365e...75a

  • Liker 1
Skrevet

Dere må snakke sammen, og det er jo tydelig at dere to har hatt en ulik oppvekst der dere tollere ulike ting. 

 

Min svigermor er livredd for å tråkke meg på tærne etter å ha hatt en (eks) svigerdatter i 10 år før vi møttes. Jeg er så glad i henne og skulle gjerne hatt de mye nærmere og gjerne sett daglig. ( det hadde kanskje blitt for mye, men hun er en super bestemor!! ) 

  • Liker 1
Skrevet
WhisperingWind skrev (3 timer siden):

Her må du ta en prat med samboer og sette grenser. 

Hva sier han? 

Han virker så redd for å si dem imot, og det irriterer meg! Jeg mener ikke at han skal glefse til dem, men bare kunne si når for eksempel svigermor ringer og vi sitter midt i middagen, det passer litt dårlig, kan jeg ringe deg opp ikveld, om det ikke haster nå?. Hun tar heller ikke hensyn når han sier vi er midt i middagen eller er ute og farter, hun jatter i vei. Svigerfar er samme ulla. Føler heller ikke at de noen gang får vite nok om meg, føler jeg er på et intervju hver gang de er innom! 

Anonymkode: 9d4ea...b3c

Skrevet
Hippogriff skrev (3 timer siden):

Du er ikke den første… Det er helt lov å ta litt avstand og sette grenser rundt seg selv.

Å gå i direkte konfrontasjon tåler folk ofte dårlig, men det er mye man kan gjøre likevel. Noen tips: 

- Overlat mesteparten av ansvaret for relasjonen til din samboer. F eks: Ringer de deg, så får du dessverre ikke til å ta telefonen akkurat nå, og det er han som ringer dem tilbake. Når de renner ned dørene, hender det du har ærend ute. Når de er på besøk og stiller invaderende spørsmål er det han som håndterer dem, uansett hvem av dere de spør. Av og til når de er på besøk så har du ikke tid til å underholde dem konstant, det gjør han mens du gjør noe annet (jobber med «noe viktig», bretter klær på soverommet, tar en lang dusj, klipper tånegler, younameit). Dette ansvaret må han rett og slett bare ta

- Du trenger ikke svare på alt. Vri deg unna både urimelige krav og invaderende spørsmål. Gi diffuse og korte svar

- Vri samtalene over på det du vil snakke om - som selvfølgelig er ufarlige og overfladiske tema.

Når jeg får hårreisende invaderende spørsmål hender det faktisk jeg bare smiler dumt, venter tre sekunder og svarer med å snakke om noe helt annet. Ærlig talt.

Oppsummert: Skaff deg luft å puste i ;) 

Takk for tips!! :) du setter veldig godt ord på hvordan jeg føler det, faktisk! Får lyst til å rømme hver gang de kommer innom for å være ærlig, men ofte ringer de når de er 10 min unna og sier at de kommer innom en tur..det er jeg heller ikke så begeistret for. 

Anonymkode: 9d4ea...b3c

  • Liker 1
Skrevet
Moonshine skrev (1 time siden):

Dere må snakke sammen, og det er jo tydelig at dere to har hatt en ulik oppvekst der dere tollere ulike ting. 

 

Min svigermor er livredd for å tråkke meg på tærne etter å ha hatt en (eks) svigerdatter i 10 år før vi møttes. Jeg er så glad i henne og skulle gjerne hatt de mye nærmere og gjerne sett daglig. ( det hadde kanskje blitt for mye, men hun er en super bestemor!! ) 

Flott at du har et fint forhold til svigermor, skulle ønske jeg kunne si det samme..🙈 

Ja, vi er litt forskjellige som personer..jeg og mine(foreldrene mine, søsken, familien generelt) er mer rolige og gir hverandre rom, mens de er rake motsetningen, og det er greit nok, men de er helt ekstreme..det blir for mye, og jeg har så lyst til å svare svigermor tilbake når jeg oppfatter henne som frekk, men jeg skal besinne meg. Men hun kan virke veldig kjerring til tider, graver og spør.

Anonymkode: 9d4ea...b3c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du og mannen må bli enige om grenser, og han må være en felles front utad. 

Besøk skal avtales i forkant. Frekke spørsmål skal svares kontant på. Telefon må bare ignoreres om det blir for hyppig. 

Og ha gjerne andre avtaler når de kommer innom, så får sønnen ta seg av besøket. 

Anonymkode: 5365e...75a

Ja, dette er jeg så enig i! Han må bare få opp øynene og innse selv at dette begynner å bli litt mye. 

Anonymkode: 9d4ea...b3c

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flott at du har et fint forhold til svigermor, skulle ønske jeg kunne si det samme..🙈 

Ja, vi er litt forskjellige som personer..jeg og mine(foreldrene mine, søsken, familien generelt) er mer rolige og gir hverandre rom, mens de er rake motsetningen, og det er greit nok, men de er helt ekstreme..det blir for mye, og jeg har så lyst til å svare svigermor tilbake når jeg oppfatter henne som frekk, men jeg skal besinne meg. Men hun kan virke veldig kjerring til tider, graver og spør.

Anonymkode: 9d4ea...b3c

ja, forstår det er vanskelig da du ikke er vant med det. Skal sies at jeg hadde ikke noe godt forhold til min eks svigermor. Hun sa en del stygge ting og var generelt veldig ufin mot sønnen sin. Hun kunne finne på å si, håper for guds skyld dere ikke skal ha en gutt, gutter er forferdelig, tenk om han blir lik sin far osv. Det var veldig lite hyggelig å gå gravid før jeg fikk vite at vi fikk jente. Hvem pokker sier sånt! 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, dette er jeg så enig i! Han må bare få opp øynene og innse selv at dette begynner å bli litt mye. 

Anonymkode: 9d4ea...b3c

Tja, handler ikke alltid om å "få opp øynene". Ofte er man uenige i et forhold, eller ser ting på ulik måte, men da må man se den andre og dennes behov. 

Om vi drar på juleferie til hans familie så blir han gjerne fra 22.desember til 1.januar. Hadde det vært opp til meg ville det vært 23,desember - 25. desember. Så da må vi jo bare prate sammen, diskutere pluss og minus, formidle hvordan jeg har det. Så ender vi gjerne med å dra 22-27. 

Etter at vi som par er enige om dette. Er han tydelig på at han ønsker dette, og at det er slik det blir. For det er ikke jeg som har påvirket eller manupulert, men vi som sammen har blitt enige om en løsning til felles beste. 

Anonymkode: 5365e...75a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...