Flytte 2-åring alene ned i underetasjen?

[AnonymBruker]

Har en liten på 2 år, som alltid har sovet i naborommet vårt i øverste etasje. Vi har kun to soverom i denne etasjen og har vært naturlig å ha barnet der siden man innimellom må inn om natten. 
 

I januar kommer det enda et barn inn i familien. Og det rommet tenker vi da å bruke til den nyankomne. Hvert fall på sikt. Vil ikke at 2-åringen skal føle seg slengt på dør fordi søsken kommer til, og at det skal være en fin opplevelse å få nytt «stor gutt rom». Derfor har jeg egentlig lyst å flytte han før nestemann kommer.

Men jeg har noen betenkeligheter, rommet er i en annen etasje og det synes jeg av en eller annen grunn er litt sårt. Og alle mulige scenarioer angående brann osv dukker opp i hodet mitt. Da blir liksom barnet alene der nede på en måte. 
Spesielt brann for min del, har selv opplevd husbrann som tenåring, så er nok derfor det sitter litt friskt i minnet for min del.

Noen med erfaringer rundt dette? Både hvordan det fungerer for dere med soverom i ulike etasjer og håndtering av sånn type frykt.

Anonymkode: 220e1...8d4

[AnonymBruker]

Jeg ville nok selv ventet til barnet var større. Ville hatt baby på rommet sammen med meg til den var stor nok til å bo på rom med broren, og flytte broren ned når han ønsker seg nytt rom, kanskje til skolestart når han er stor nok til å kunne evakuere seg selv ved behov.

Anonymkode: 69e29...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har en liten på 2 år, som alltid har sovet i naborommet vårt i øverste etasje. Vi har kun to soverom i denne etasjen og har vært naturlig å ha barnet der siden man innimellom må inn om natten. 
 

I januar kommer det enda et barn inn i familien. Og det rommet tenker vi da å bruke til den nyankomne. Hvert fall på sikt. Vil ikke at 2-åringen skal føle seg slengt på dør fordi søsken kommer til, og at det skal være en fin opplevelse å få nytt «stor gutt rom». Derfor har jeg egentlig lyst å flytte han før nestemann kommer.

Men jeg har noen betenkeligheter, rommet er i en annen etasje og det synes jeg av en eller annen grunn er litt sårt. Og alle mulige scenarioer angående brann osv dukker opp i hodet mitt. Da blir liksom barnet alene der nede på en måte. 
Spesielt brann for min del, har selv opplevd husbrann som tenåring, så er nok derfor det sitter litt friskt i minnet for min del.

Noen med erfaringer rundt dette? Både hvordan det fungerer for dere med soverom i ulike etasjer og håndtering av sånn type frykt.

Anonymkode: 220e1...8d4

Hadde samsovet med babyen minst ett år kanskje 2. Latt 2 åringen fortsatt ha sitt vanlige rom. Når minsten begynner å næme seg 2 år kan de dele rom helt til størstemann ytrer ønske om eget rom. Kan aldri gi for mye trygghet og nærhet i starten av livet til de små barna. Tryggheten de får iform av nærhet til foreldre og søsken vil være det beste verktøyey barnet vil ta med seg ut i verden senere i livet. 

Anonymkode: 372e9...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville nok selv ventet til barnet var større. Ville hatt baby på rommet sammen med meg til den var stor nok til å bo på rom med broren, og flytte broren ned når han ønsker seg nytt rom, kanskje til skolestart når han er stor nok til å kunne evakuere seg selv ved behov.

Anonymkode: 69e29...009

Er såååå enig. Mitt svar var omtrent det samme

Anonymkode: 372e9...ce1

[AnonymBruker]

Jeg grøsser bare ved tanken på husbrann om natten, når jeg leser dette. It's a NO from me!

Anonymkode: a3661...139

[Fiffig]

Som andre skriver her så kan de jo dele rommet når babyen har fått en viss alder? En 2åring kjenner ikke nødvendigvis så stort behov for privatliv ennå, heller trygghet. Vi hadde flere rom i huset da jeg vokste opp, men jeg og broren min delte rom til jeg var seks og ville ha mitt eget. 

[AnonymBruker]

Her ville jeg vært mye mer bekymret for om to-åringen våkner på natten og ikke finner dere, blir redd, vandrer ut av huset, begynner å rote/styre med ting - uten at dere våkner.

Ville ikke flyttet er barn til annen etasje av huset før de var gamle nok til at de kan være hjemme alene litt uten å bli husredd.

La rommet oppe være felles soverom for dem, og rommet nede lekerom?

Anonymkode: 6fc00...604

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en liten på 2 år, som alltid har sovet i naborommet vårt i øverste etasje. Vi har kun to soverom i denne etasjen og har vært naturlig å ha barnet der siden man innimellom må inn om natten. 
 

I januar kommer det enda et barn inn i familien. Og det rommet tenker vi da å bruke til den nyankomne. Hvert fall på sikt. Vil ikke at 2-åringen skal føle seg slengt på dør fordi søsken kommer til, og at det skal være en fin opplevelse å få nytt «stor gutt rom». Derfor har jeg egentlig lyst å flytte han før nestemann kommer.

Men jeg har noen betenkeligheter, rommet er i en annen etasje og det synes jeg av en eller annen grunn er litt sårt. Og alle mulige scenarioer angående brann osv dukker opp i hodet mitt. Da blir liksom barnet alene der nede på en måte. 
Spesielt brann for min del, har selv opplevd husbrann som tenåring, så er nok derfor det sitter litt friskt i minnet for min del.

Noen med erfaringer rundt dette? Både hvordan det fungerer for dere med soverom i ulike etasjer og håndtering av sånn type frykt.

Anonymkode: 220e1...8d4

Hadde flytta 

Anonymkode: 8af8f...70e

[AnonymBruker]

Det hadde jeg aldri gjort. 

Vi har store barn (ni og 12 år) og bygde hytte i fjor. Selv der, med store barn, ønsket vi at alle skulle sove på samme plan. Jeg tenker på brann. Hva om det begynner å brenne i etasjen barnet sover i, og man ikke får reddet det? Det er mitt verste mareritt. 

Anonymkode: 59b37...c06

[AnonymBruker]

Uff, hvordan kan dere engang tenke på dette?? Helt unaturlig!

Anonymkode: a350d...773

[Fotgjenger]

Ville aldri vurdert det en gang.

[Smurfii]

Er dette enda en sånn «ikke en reell problemstilling, ville bare se hvordan dere reagerer» tråd? Hope so!!😖

[AnonymBruker]

Åå, jeg vet om en som flyttet babyen på kanskje åtte måneder ned i kjelleretasjen og storesøster er i samme etasje, jeg får helt angst av det. Her sover vi alle på samme plan, og det kommer vi til å fortsette å gjøre selv om vi har et soverom i kjelleren.

Anonymkode: 67196...65d

[AnonymBruker]

Kjenner folk som har 2,5 åringen i kjelleren, mens de og baby har de to soverommene i 2. etasje. Stuer og kjøkken mellom. Jeg hadde aldri klart det. Både av sikkerhetsmessige hensyn og ikke minst tanken på å traske ned to etasjer med søvn i øya, for å trøste jentungen som har mareritt🙈

Anonymkode: 8d603...c66

[AnonymBruker]

Eventuell utrygghet hos barnet ved å være alene i etasjen skjønner jeg, men med tanke på brann er det vel nesten tryggere å bo på første plan (eller andre om dere har enda flere etasjer) enn i øverste hvor dere risikerer å ikke komme dere ut? 🤷‍♀️ Alt etter hvorfan huset, brannstiger og vinduer er, selvsagt. 

Anonymkode: 46641...831

[AnonymBruker]

Nei, bare nei 😳

Anonymkode: 1e6f5...27b

[AnonymBruker]

Hadde jeg aldri vurdert engang 

Anonymkode: efd7a...1c4

[AnonymBruker]

Har samme situasjon som deg. Her valgte vi at babyen sov sammen med oss og det gjør han fortsatt. Ville aldri lagt et så lite barn i en etasje for seg selv. La de heller dele rom på sikt. 

Anonymkode: 2fc4b...d88

[Gjest DramaTheLama]

Jeg hadde latt de dele rom.

[lille-sjøstjerne]

Vi har sønnen vår på 2,5 i underetasjen mens vi sover i øvreetasjen. Han har vært nede siden han var 6 mnd. Det føltes sårt de 3 første nettene og jeg oppgraderte alarmsystemet slik at vi har brannalarmer på alle rom (som jeg vet fungerer og er koblet opp mot alarmsentral). For meg var dette viktig for trygghet. Det skal nevnes at vi bor i et betonghus i tillegg til at sønnen min sitt soverom er på bakkeplan, så alt i alt føler jeg det er greit med avstand mellom oss. Vi sover med innbruddsalarm/skallsikring på. Er det kanskje noen tiltak du kunne gjort for å følt deg tryggere?

Endret 25. august 2021 av lille-sjøstjerne