20 til 30 til 40 til 50

[Gjest LoisLane]

Hvor lenge ville dere vært unge, da?

[Gjest Gjest]

Jeg blir 30 til neste år. Rart men også godt. Min mor sa til meg engang: "Mine beste år har vært de etter 30. Da fant jeg roen og ble tryggere på livet og meg selv."

Så med de ordene i bakhodet har jeg gledet meg lenge til å runde 30. De ti siste årene har vært preget av den ene krisen etter den andre. De har vært ti tøffe år som jeg ikke ser tilbake på med glede.Det har gått fort men det har samtidig vært "lange" år.

Nå er jeg gift og har barn. Livet ser lysere ut og jeg gleder meg til de neste årene.

Utseendemessig er jeg den samme, med noen små smilerynker rundt øynene

[Sheba]

Hvor lenge ville dere vært unge, da?

←

Helst i 40 år til. Minst!

(jeg er 38, men føler meg - og lever som om jeg skulle være minst 10 år yngre, blir nok aldri voksen jeg..)

Og kanskje noe av grunnen til det er at tida har gått så fort at hjernen min ikke har fått det med seg?

[aline]

jeg synes ukene flyr, og månedene blir bare borte...

men årene derimot synes jeg ikke raser av gårde.

føler at det er ufattelig lenge siden jeg var 20, så årene fra 20 til 30 synes jeg var laaaaange, gjorde mye, lærte mye, ble kjent med mange.

oppdaget endel ekte sider ved meg selv i den tiårs perioden, og lærte meg å slappe av når jeg ble 30.

er 31 nå, og synes i grunnen jeg har vært "over 30" mye lenger, selv om jeg overhode ikke var det før jeg ble 30.

kanskje vil det virke fortere når jeg får barn, og jeg ser på niesa mi at ho fort blir stor.

men søstern og meg synes jeg igrunnen er som vi alltid har vært, mamma og.

ser mamma ikke er like sprek før, men så løp hun fort og mye før også da...

så nei, synes ikke tiden løper fra meg, det er så mye jeg har å gjøre fremover også, så det blir mange oppdagelser, erfaringer og opplevelser innen de neste ti årene har gått og jeg er 40.

det blir i grunnen litt spennende, å se hva jeg har fått gjort og ikke frem til neste runde.

[Pauline]

Sitter oppe å venter på "unger" som er ute på livet. Inni hodet mitt er jeg ikke så mye eldre enn dem. Husker utrolig godt hvordan det var å være 17....nå er det sønnen min som er det.

Likevel ville jeg vel ikke vært 17 heller. Jo, kanskje for en bitte liten stund. Det som var vanskelig den gang det har jeg glemt. Husker vi stressa med lekser, karakterjag og eksprimentering med mye rart. Opplever ungene mine det likt?

Jeg er 40, ikke 17, og egentlig er det greit. Det er in å være 40 påstår en del av de nye magasinene som er kommet på markedet. Det er meg og mine medsøstre som er målgruppa, vi som føler oss mye yngre enn vi er, kler oss som vi vil og enda skal ha piercing i navlen og langt hår noen år til. Ja, bare le du....sønnen min mener sikkert ikke at jeg er så ung som jeg tror sjøl.