Gjest Gjest Skrevet 22. september 2005 #1 Skrevet 22. september 2005 Hvordan opplever dere tiden som går? Syns du åra fra 20 til 30 bare blei borte i en fei, eller 30 til 40 for den saks skyld? Hvor blir det av all tiden? Jeg henger nesten ikke med mange ganger føler jeg
Gjest gjest1 Skrevet 22. september 2005 #2 Skrevet 22. september 2005 Den raser med skremmende fart, og jeg tror kanskje at årene fra førti og til i dag har flydd verst. Nå er jeg førtiseks, blir førtisju i desember. Tre år til jeg blir femti! Det er sinnsykt. Eldstemann blir tjuefire om få uker, nummer to er tjue og har reist bort på skole, og Liten som er babye min er myndig i mai! Dette er egentlig ikke veldig moro!!!
blå Skrevet 22. september 2005 #3 Skrevet 22. september 2005 Enig. Selv er jeg bare 31 år. Men syns ikke det var lenge siden det var jeg som var ung, skolejente og full for første gang. Jeg eide verden den gangen. Når jeg ser rundt meg så eier jeg ikke så mye av verden lenger. Det er en ny genrasjon som er ungdom, skolejenter og fulle for første gang.
inar Skrevet 23. september 2005 #4 Skrevet 23. september 2005 Jeg titter meg i speilet, og hva ser jeg, rynker..... OK, ikke veldig mye enda, men..... det blir vel ikke færre, er 35, men syns det går veldig fort mot 40. Flere venninner som har fylt 40 nå, uff, har ikke lyst å bli det. Syns det var ille å bli 30, og det blir vel ikke bedre når jeg blir 40......
Gjest gjesten Skrevet 23. september 2005 #5 Skrevet 23. september 2005 Jepp, tida flyr med ekspressfart her i gården. Synes ikke det er lenge siden jeg begynte på Universitetet, flyttet for meg selv og "eide" verden . Nå er jeg 30, vært i jobb noen år og er definitivt ikke 20 år lenger. Skikkelig "satt" med samboer og leilighet. Men følelsen av å mentalt være 20 dukker opp med gjevne mellomrom enda (bare ikke så ofte lenger). Skal tviholde på den litt til før det blir patetisk eller går over i en eller annen " krise"
Gjest porselen Skrevet 23. september 2005 #6 Skrevet 23. september 2005 Jeg syntes jeg hadde god tid før jeg fikk barn, men etter at barna kom så har tiden flydd med ekspressfart. Plutselig har jeg blitt mor til en 14-åring - men det kan jo ikke stemme jeg som føler meg så ung?? I sinn er jeg fortsatt 25 men i speilet er jeg nok noen år eldre. Stopp tiden jeg vil av - noen ganger kunne jeg godt tenke meg å stoppe tiden og bare være der jeg er et par års tid for å få summet meg litt.
Arkana Skrevet 23. september 2005 #7 Skrevet 23. september 2005 Ja, jeg synes tiden bare raser av gårde. Rekker nesten ikke følge med en gang. Nå er jeg 27, snart 30, hvor ble alle årene av?
Gjest Hel Skrevet 23. september 2005 #8 Skrevet 23. september 2005 Jeg er ikke veldig gammel men jeg har følt at tida fra jeg var 14 til nå har bare rast forbi altfor fort.
Gjest Emera Skrevet 23. september 2005 #9 Skrevet 23. september 2005 Jo, årene flyr. Før jeg ble tredve, tenkte jeg lite over det. Jeg hadde livet foran meg og skulle "leve evig." Men etter jeg fylte tredve, har jeg fått et møte med min egen dødelighet, om jeg kan si det slik. Nå er jeg trettiseks, og jeg synes disse seks årene har forsvunnet så fort. Om fire år er jeg førti. Så *poff* femti. *Poff* videre - seksti... Kan vel egentlig bare bestille kiste med én gang... Kanskje det har mye med det å ha fått barn å gjøre, som en annen her sa. Jeg følger henne oppover, og relaterer meg hele tiden til hvor gammel hun er blitt. Nå er hun åtte, om fem år er jeg tenåringsmor... ooooh! Men hva annet kan vi gjøre enn å leve? Å fylle årene med det som betyr noe for oss. Årene kommer til oss, det er lite å gjøre med det!
Gjest Gjest Skrevet 23. september 2005 #10 Skrevet 23. september 2005 Tiden FLYR for meg også Men hva gjør denne tråden under kropp helse trening?? Den har da ikke noe her å gjøre.
Gjest LoisLane Skrevet 23. september 2005 #11 Skrevet 23. september 2005 Er litt uenig i at tida flyr og årene går fortere og fortere. Vi vet jo at tida faktisk ikke går fortere, så det sitter jo i hodet vårt, ikke sant? Selvfølgelig kan jeg være enig i at en uke går fort, men jeg prøver hardt å motvirke tankegangen om at åra flyr av gårde. Jeg vil tenke på tida her og nå, ikke lengte for mye framover.
Gjest Leola Skrevet 24. september 2005 #12 Skrevet 24. september 2005 (endret) Når jeg ser på min førstefødte så er det faktisk skremmende hvor fort tiden er gått. Jeg synes ikke det er så veldig lenge siden jeg fødte ham, siden han mistet den første tannen, ble storebror, begynte på barneskolen, ungdomsskolen, ble konfirmert, begynte på videregående og var russ Nå er han snart 20, lillebroren er snart 15 og jeg har heldigvis helt lagt drømmen om flere barn på hyllen. Men jeg lover at jeg skal bli verdens beste farmor når og hvis jeg får den gleden Må kanskje legge til at jeg er 42 og stort sett nyter livet - selvom det har gått utrolig fort fram til nå ... Endret 24. september 2005 av Leola
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2005 #13 Skrevet 24. september 2005 Jeg nærmer meg 40 og synes det mest skremmende er at jeg selv (og andre) synes 40åringer er GAMLE. I hvertfall syntes jeg det før. Men hvis jeg lever like lenge som gjennomsnittet så betyr det at jeg bare er omtrent halvveis i livet og har levd ca. en tredjedel av voksenlivet. Og det kan vel ikke være slik at jeg er "gammel" halvparten av livet?
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2005 #14 Skrevet 24. september 2005 Denne kan fint være under Generell debatt, fordi det handler om generelle betraktninger om livet generelt. Alltid er det en eller annen... Ja, jeg synes tiden har bare forsvunnet i etapper..fra 20 til 30 gikk forferdelig fort! Mesteparten gikk med til studier, ekstrajobber, masse dating, 3-måneders kjærester, et 2-årig samboerforhold, festing, reiser og utenlandsopphold. Så er jeg 33, single, barnløs og i relevant og flott jobb - mer hva nå? Det er det store spørsmålet. Det som er kult er at komplimentene fra menn er de samme nå som da jeg var i 20-årene - målet er å holde seg like fin.
Saeria Skrevet 24. september 2005 #15 Skrevet 24. september 2005 Ja..tida har flydd. Nå er jeg bare 25, men ofte så føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 16. Så ser jeg meg i speilet og tenker. "Hæ! Er jeg 25!!! Voksen og greier! På vei mot å bli gammal. Når skjedde det?" Må sies at det var litt stas å bli bedt om leg på polet...følte meg så "ung" igjen..Det var litt sånn...Jippi! Jeg ser ut som om jeg er under 20! Mannen syntes ikke det var så stas...han fikk det nemlig for seg at hvis jeg så ut som en tenåring, så vil han se ut som en mannegris når han går med meg ute. På den annen side, gjør det meg ikke noe å bli eldre. Så lenge en lever og nyter livet, fyller det med gode opplevelser og minner, og har det bra den tida vi er her. De fleste av oss vil bli seniorer en gang...skremmende eller ikke...vi får vel bare forsone oss med at slik er det...
Gjest Mito24 Skrevet 24. september 2005 #16 Skrevet 24. september 2005 Jeg vet hvordan man kan bremse aldringsprosessen betraktelig. Hvis jeg gidder, skal jeg fortelle om det senere.
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2005 #17 Skrevet 24. september 2005 Jeg vet hvordan man kan bremse aldringsprosessen betraktelig. Hvis jeg gidder, skal jeg fortelle om det senere. ← 1) Hvis du er gutt regner med at svaret er sex. 2) Hvis du er gutt og religiøs regner jeg med at svaret er buddha, indre ro eller andre guder. Hvis 3) Hvis du er gutt og har svaret regner jeg med at du har misforstått
Gjest Mito24 Skrevet 24. september 2005 #18 Skrevet 24. september 2005 1) Hvis du er gutt regner med at svaret er sex. 2) Hvis du er gutt og religiøs regner jeg med at svaret er buddha, indre ro eller andre guder. Hvis 3) Hvis du er gutt og har svaret regner jeg med at du har misforstått ← Aldeles ikke
Gjest Gjesta Skrevet 24. september 2005 #19 Skrevet 24. september 2005 Jeg vet hvordan man kan bremse aldringsprosessen betraktelig. Hvis jeg gidder, skal jeg fortelle om det senere. ← Fortell-fortell, vær så snill!
Gjest Violetta Skrevet 24. september 2005 #20 Skrevet 24. september 2005 Jeg synes det er deilig å være ferdig med 20-årene. Det var en anstrengende tid i mitt liv, på så mange måter. Nå er jeg 33, og har mye mer ro på en del ting. Jeg elsker å være der jeg er i livet! Jeg har fått barn, "bare" ett, men det gjør at jeg ikke stresser med å få flere. Det kommer hvis det kommer, men siden jeg ikke er i noe forhold nå er det slett ikke sikkert det skjer. Trettiårene er de nye tjueårene er det mange som sier, og det er slik det føles for meg. Jeg har jobb og tjener egne penger, bestemmer over mitt eget liv og er stort sett fornøyd med livet mitt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå