AnonymBruker Skrevet 24. august 2021 #1 Skrevet 24. august 2021 Jeg har slitt psykisk siden jeg var 10 år gammel. Har en haug av diagnoser. Det som stopper meg mest i hverdagen er angst med psykotisk tyngde. Jeg har vært hos spesialister og alt mulig, men har underliggende diagnoser, som aspergers, som gjør at jeg aldri kan "bli helt frisk" og ha en normal arbeidsmengde kombinert med sosialt liv. Jeg har vært i arbeidslivet i snart 15 år. Det har gått opp og ned. Etter jeg fikk samboer har jeg ikke fått til begge deler. Det har vært innleggelser og selvmordsforsøk. Når jeg har kuttet ned jobben (og vi bor også delvis fra hverandre) har dette gått ok. Det er rett og slett for mye for meg. Jeg skal gå fast ned til 50%, kanskje mindre. Så er spørsmålet om jeg bare skal flytte litt billgere og jekke på de økonomiske kravene, eller om det kan være best å prøve å få 50% ufør. Jeg ble "tilbudt" ung ufør når jeg var yngre, men takket da nei. Jeg ville prøve å greie meg selv. Jeg er redd for hva jeg selv og andre vil tenke om meg om jeg blir ufør også. Jeg vil så gjerne kunne bidra. Men som det er nå så går det ikke. Anonymkode: 1562b...73d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå