Hvorfor er det sånn at alle kvinner MÅ ha karriere?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid elsket å være for meg selv, ha alenetid og egen selvskap. 
jeg har en videregående utdanning, og jobber nå som vikar. 
grunnen til at jeg digger å være vikar er på grunn av fleksibiliteten. Jeg elsker å kunne jobbe når jeg vil og ta ferie hvor lenge og når jeg vil.  Jeg er rett og slett ikke så glad i jobb. Jeg jobber 1-3 gang i uka.
 

folk ser ned på meg. Folk sier jeg bør utdanne meg, bygge karriere og gjøre noe med livet.

men hvis jeg er fornøyd med livsstilen min hva plager det andre?

og jeg er så dritt lei av at folk skal fortelle meg hva jeg bør og ikke bør.

det er greit folk liker skoler og bøker, men hva med de som ikke er glad i utdanning? Hva med de som bare vil jobbe og starte å leve livet.

jeg skjønner ikke hvorfor det er så jævlig høye krav til samfunnet om å ha «bra jobb» «fast jobb» «høy utdanning»  

jeg er glad i min jobb som vikar, og jeg ønsker ikke å studere. Jeg vil jobbe lite og det er jeg fornøyd med.

hvorfor måååå folk absolutt blande seg? 

Anonymkode: 63261...fe1

[Hanna!]

Må bare kommentere tittelen først, som er så fokusert på kjønn. Dette gjelder ikke bare kvinner. For menn er det enda vanskeligere å bli sosialt akseptert uten karrieremål.

Til spørsmålet ditt: Jeg gjetter på at de enten er bekymret for at du vil angre og da ikke ha muligheter til å få en karriere på grunn av alder eller CV. En annen mulighet er at de på en måte er litt misunnelige. Om de selv lever et a4-liv og ikke er helt fornøyde, og så ser de deg er lykkelig utenfor den standarden, så må noe være galt med din livsstil for at de skal føle det er verdt å holde på som de gjør. De vil legitimere de valgene de selv har tatt.

[Grandidosa83]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hvorfor måååå folk absolutt blande seg? 

Det enkle svaret er fordi dine prioriteringer bryter med den gjeldende konsensusen knyttet til likestilling: statistisk likt eller bedre sluttresultat er viktigere enn alt annet. En kvinne som ikke jobber målbevisst for å bidra til dette er underliggende et problem.

Personlig har jeg ingenting imot hva folk velger å gjøre med livet sitt, men jeg ser det samme som du sier: En mann som velger å være hjemmeværende tar et modig valg, mens en kvinne som ønsker det samme er underkuet. En mann som jobber redusert har "prioritert andre ting", mens en kvinne er på vei inn i "fella". 

Kvinner dømmer ofte andre kvinner hardere enn vi menn gjør. Likevel kjenner jeg på lysten til å ta opp spørsmål om pensjon osv.. (som du sikkert har hørt før) når jeg leste innlegget ditt. Samtidig er jeg misunnelig på deg, og andre, som klarer å la penger være sekundært til lykke - noe som jeg ville funnet vanskelig selv.

[AnonymBruker]

Sånn er det da virkelig ikke!

Ingen bryr seg om karrieren til kvinner..

Anonymkode: 9f476...0a6

[AnonymBruker]

Hvordan overlever du med å kun jobbe 1-3 ganger i uka? Hvem snylter du på? Samboer, ektefelle, foreldre? Du har jo ikke råd til å betale husleie noe sted og overleve på resten med så liten lønn. Så noen må hjelpe deg og støtte opp under denne latskapen din for at du skal overleve økonomisk...

Anonymkode: 2174c...5b5

[AnonymBruker]

Så lenge du greier deg selv, og ikke snylter på andre/nav. Så gjør det jo ingen ting. Da kan du jo bare fortsette. Men hvis andre skal fø på deg, bør du jo vokse opp og greie deg selv. 

Anonymkode: 813c2...3b9

[Brunello]

De fleste (både menn og kvinner) har ikke karriere. De har en jobb. Det gjelder også de fleste mellomledere.

[Cole]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har alltid elsket å være for meg selv, ha alenetid og egen selvskap. 
jeg har en videregående utdanning, og jobber nå som vikar. 
grunnen til at jeg digger å være vikar er på grunn av fleksibiliteten. Jeg elsker å kunne jobbe når jeg vil og ta ferie hvor lenge og når jeg vil.  Jeg er rett og slett ikke så glad i jobb. Jeg jobber 1-3 gang i uka.
 

folk ser ned på meg. Folk sier jeg bør utdanne meg, bygge karriere og gjøre noe med livet.

men hvis jeg er fornøyd med livsstilen min hva plager det andre?

og jeg er så dritt lei av at folk skal fortelle meg hva jeg bør og ikke bør.

det er greit folk liker skoler og bøker, men hva med de som ikke er glad i utdanning? Hva med de som bare vil jobbe og starte å leve livet.

jeg skjønner ikke hvorfor det er så jævlig høye krav til samfunnet om å ha «bra jobb» «fast jobb» «høy utdanning»  

jeg er glad i min jobb som vikar, og jeg ønsker ikke å studere. Jeg vil jobbe lite og det er jeg fornøyd med.

hvorfor måååå folk absolutt blande seg? 

Anonymkode: 63261...fe1

Om du tror det er vanskelig som kvinne, så kan du bare se for deg å være mann uten å ha et uttalt karrierejag.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan overlever du med å kun jobbe 1-3 ganger i uka? Hvem snylter du på? Samboer, ektefelle, foreldre? Du har jo ikke råd til å betale husleie noe sted og overleve på resten med så liten lønn. Så noen må hjelpe deg og støtte opp under denne latskapen din for at du skal overleve økonomisk...

Anonymkode: 2174c...5b5

Jobb to dager i uka tilsvarer 40%. Si at det er en gjennomsnittsinntekt på 500k. Det vil si 200k året med 40% jobb. Dette gir mindre skatteprosent. Og man vil ha utbetalt ca 14k måneden, ca det samme som minstesats for uføretrygdede, dette er mer enn nok for en singel person som ikke har noen veldig store, nødvendige utgifter.

Anonymkode: fda62...b49

[AnonymBruker]

Så lenge ikke samfunnet må betale for deg så er det vel greit. I realiteten vil du få veldig mye mer fra samfunnet enn du gir tilbake om du ikke jobber hardt.

Det er jo i bunn og grunn egoistisk å ikke yte etter evne, det er jo mange i samfunnet og verden forøvrig som har behov for at medmennesker bidrar (vha å betale skatt)

Anonymkode: 4b3a7...467

[AnonymBruker]

Det er mange menn og kvinner som ikke har karrierer. Det er enkelte kvinner som er husmødre. Problemet med å "bare" ha deltid, er du kan ikke leve på det, uten å gå betraktelig ned i levestandard eller være avhengig av en kjæreste. Det er kult å leve i hybel eller kollektiv når du er i 20 årene, men som 30. 40. 50, er det ikke så kult lenger. Du kan heller ikke ha et normalt familieliv hvis du er mann. Du må leve alternativt uten barn. Det er i 20 årene du ofrer noe for å få det best mulig i 30 årene og videre. 

Anonymkode: 92ac2...b0f

[AnonymBruker]

Tenker at for min del bryr jeg meg litt om andre tar sånne valg fordi jeg syntes det er litt egoistisk. Det er egoistisk å nyte av velferdsordninger uten å gjøre en innsats for å gi noe tilbake. Nå snakker jeg ikke kun i skatt, men også i arbeid. Samfunnet hadde ikke fungert om alle tok de valgene, og jeg velger å tro at det er ytterst få som ikke ville ha trivdes med mye ferie og fri. 

For meg handler det ikke om å bygge karriere og å få veldig høy utdannelse og toppjobb, men heller om å jobbe med det man liker å gjøre og bidra til samfunnet på lik linje med hva som er forventet av andre arbeidsføre. Betale skatt og jobbe med noe som resten av fellesskapet kan nytte av. 

Folk måååå absolutt blande seg når du har lik rett på helsetjenester, skolegang, skole for dine (eventuelt) fremtidige barn, kollektivtilbud, sykepenger eller andre stønader, og alt det andre som "resten" tar størsteparten av byrden for at du skal få. Du må nå gjerne bare jobbe og starte livet, men å jobbe langt mindre prosent enn 100 syntes jeg kanskje er en litt egoistisk og barnslig tilnærming til problemstillingen. 

Anonymkode: f8b89...470

[AnonymBruker]

For meg gjør du akkurat det du vil så lenge du ikke er avhengig av hjelp fra staten. Og du gjør noe dumt ift pensjon, men det er jo ditt problem. 

Anonymkode: cb10d...241

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn.

Dermed bortfaller spørsmålet.

Anonymkode: c5aa4...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke sånn.

Dermed bortfaller spørsmålet.

Anonymkode: c5aa4...afa

Hun føler det tydeligvis sånn, så da er spørsmålet legitimt.

Anonymkode: cb10d...241

[AnonymBruker]

Hm, jeg ønsker også å jobbe 1-3 dager i uka. Må ikke ha en karriere. Hvordan går det økonomisk? Tar gjerne i mot tips

Anonymkode: 5f75c...9af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tenker at for min del bryr jeg meg litt om andre tar sånne valg fordi jeg syntes det er litt egoistisk. Det er egoistisk å nyte av velferdsordninger uten å gjøre en innsats for å gi noe tilbake. Nå snakker jeg ikke kun i skatt, men også i arbeid. Samfunnet hadde ikke fungert om alle tok de valgene, og jeg velger å tro at det er ytterst få som ikke ville ha trivdes med mye ferie og fri. 

For meg handler det ikke om å bygge karriere og å få veldig høy utdannelse og toppjobb, men heller om å jobbe med det man liker å gjøre og bidra til samfunnet på lik linje med hva som er forventet av andre arbeidsføre. Betale skatt og jobbe med noe som resten av fellesskapet kan nytte av. 

Folk måååå absolutt blande seg når du har lik rett på helsetjenester, skolegang, skole for dine (eventuelt) fremtidige barn, kollektivtilbud, sykepenger eller andre stønader, og alt det andre som "resten" tar størsteparten av byrden for at du skal få. Du må nå gjerne bare jobbe og starte livet, men å jobbe langt mindre prosent enn 100 syntes jeg kanskje er en litt egoistisk og barnslig tilnærming til problemstillingen. 

Anonymkode: f8b89...470

Enig. Tipper TS også er en som kommer til å klage på minstepensjonen når hun kommer så langt.

Gratispassasjerer kalles det, som gjør at skatten for alle oss andre øker.

Anonymkode: d9826...b29

[Knirke]

Det er stor forskjell på "karriere" og på å ha en helt normal jobb. Jeg tror du blander de to, TS.

Er også nysgjerrig på hvordan du betaler regningene når du kun jobber 1-3 ganger i uken...